Hopp til innhold

Gerry Rafferty

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gerry Rafferty
Gerry
Rafferty i 1980
FødtGerald Rafferty
16. apr. 1947[1][2][3]Rediger på Wikidata
Paisley[4]
Død4. jan. 2011[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (63 år)
Stroud
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, sanger, låtskriver, gitarist, pianist, saksofonist, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt Mirin's Academy
NasjonalitetStorbritannia
Musikalsk karriere
SjangerRock
InstrumentGitar, vokal
Aktive år1966–2011
PlateselskapTransatlantic Records
Nettstedhttps://www.gerryrafferty.com/
IMDbIMDb
Tidligere band
Stealers Wheel
Humblebums
Gerry Rafferty på Commons

Gerald «Gerry» Rafferty (født 16. april 1947 i Paisley, Renfrewshire, Skottland død 4. januar 2011 i Stroud, Gloucestershire, England[6]) var en skotsk vokalist, låtskriver og plateprodusent, mest kjent for låten «Baker Street» i 1978, og som medlem av bandet Stealers Wheel på 1970-tallet. Med dette bandet hadde han sin første hit 1972 med sangen «Stuck in the Middle With You». Han hadde også solohits på 1970-tallet som «Baker Street», «Right Down the Line» og «Night Owl».

Tidlige år

[rediger | rediger kilde]

Rafferty ble født 16. april 1947 i en arbeiderklassefamilie av irsk katolsk opprinnelse i Underwood Lane i Paisley. Han var sønn og sønnesønn av kullgruvearbeidere. Han var sønnen til Joseph og Mary (Skeffington) Rafferty. Han hadde to brødre, Jim og Joe (som døde i 1988).

Rafferty vokste opp i et hus i byens Ferguslie Park, i Underwood Lane, og ble utdannet ved St. Mirin's Academy. Hans irskfødte far, som var alkoholiker, jobbet som gruvearbeider og lastebilsjåfør og døde da Rafferty var 16 år. Rafferty lærte både irske og skotske folkesanger som ung gutt. Han husker at han hørte disse folkesangene fra han var to eller tre år gammel. Han likte spesielt godt sanger som moren sang for ham, som «She Moves Through the Fair», som han syntes moren sang så vakkert. Det ble sunget en rekke tradisjonelle irske og skotske sanger i familien. Influert av folkemusikk og musikk av The Beatles og Bob Dylan, begynte Rafferty å skrive egne sanger.

Musikalsk karriere

[rediger | rediger kilde]

Rafferty sluttet på St Mirin's Academy i 1963. Han begynte da å arbeide hos en slakter og etter hvert i en skobutikk. Men han har forklart at det for han ikke var noe annet interessant enn musikk og at han ikke hadde noen planer om en karriere annet innen musikk. I helgene spilte han og klassekameraten Joe Egan, og etter hvert medlem i Stealers Wheel, i et lokalt band med navnet the Maverix. Bandet spilte for det meste låter av the Beatles og the Rolling Stones. I 1966, ble Rafferty og Egan medlemmer av bandet "The Fifth Column". Bandet gav ut en singel, «Benjamin Day»/«There's Nobody Here» (Columbia 8068), men den ble ingen kommersiell suksess.

The Humblebums og Stealers Wheel

I 1969 ble Rafferty det tredje medlemmet i folkpop–gruppen, The Humblebums, sammen med komikeren Billy Connolly og Tam Harvey. Harvey forlot bandet kort tid etter og Rafferty og Connolly fortsatte som en duo. De spilte inn to album for Transatlantic Records. I 1970, i Royal Festival Hall, spilte de sammen med Fotheringay med Nick Drake, og fikk positiv anmeldelse av kritikeren Karl Dallas, som mente at de tre artistene viste lovende tendenser, og han observerte at at Gerry Raffertys sanger hadde en slags ømhet i seg som den Paul McCartney hadde i låten «Yesterday». I sine egne stand-up show, har Connolly ofte snakket om hvordan Rafferty fikk ham til å le og beskrev alle de ville tingene de gjorde på turnéene sine.

Etter at duoen oppløstes i 1971, signerte Transatlantic-eieren Nathan Joseph Rafferty som soloartist. Rafferty spilte inn sitt første soloalbum, Can I Have My Money Back?, med Hugh Murphy, en produsent som arbeidet for plateselskapet. Magasinet Billboard roste albumet som "high-grade folk-rock", skrev at det var Raffertys "fineste innspilling til nå" Han skrev: "His tunes are rich and memorable with an undeniable charm that will definitely see him into the album and very possibly singles charts soon". Men sel om albumet var en suksess blant kritikerne, så ble det ingen kommersiell suksess. Ifølge Raffertys datter Martha, var det på denne tiden at hennes far oppdaget ved en tilfeldighet, Colin Wilson's klassiske bok, The Outsider, om fremmedgjøring og kreativitet, som ble en stor inspirasjon både til hans låtskrivning og hans syn på alt som skjer i verden. Rafferty bekreftet senere dette. Han mente at "To Each and Everyone", fra albumet Can I Have My Money Back?, var et tidlig eksempel.

I 1972, etter å ha fått spilling på radio fra sin Signpost-innspilling av låten «Make You, Break You«», dannet Rafferty og Egan Stealers Wheel og spilte inn tre album med de amerikanske låtskriverne og produsentene Leiber & Stoller. Gruppen fikk en stor hit med hit med «Stuck in the Middle with You», som både fikk kritikernes ros og kommersiell suksess. En artikkel i magasinet "Sounds" i 1975 beskrev albumet som "en kryssning av The Beatles og en "punkaktig" Dylan, men likevel med en "keltisk stemning som var typisk for deres innspillinger". tyve år senere, ble låten brukt i filmen "Reservoir Dogs" fra 1992. Rafferty nektet å gi lov til en ny utgivning. Stealers Wheel ga ut andre låter som ikke ble fullt så populære; «Everyone's Agreed That Everything Will Turn Out Fine«» etterfulgt av «Star«». Det ble stadig mer tydelig at Rafferty hadde en voksende misnøye med spor som «Outside Looking In» og «Who Cares». Duoen oppløstes i 1975.

Lovmessigheter etter at Stealers Wheel ble oppløst, førte til at Rafferty ikke kunne gi ut noe nytt materiale på tre år. Etter at alle diskusjoner var unnagjort i 1978, spilte Rafferty inn sitt andre soloalbum, City to City, med produsenten Hugh Murphy. Albumet inneholder blant annet den låten han er mest kjent for, «Baker Street». Ifølge Murphy i et intervju med Billboard i 1993, måtte han og Rafferty bønnfalle plateselskapet United Artists om å få lov å gi ut «Baker Street» som singel. Det var godt tenkt. Singelen «Baker Street» klatret til #3 i Storbritannia og til #2 i USA. Albumet solgte over 5.5 millioner kopier. Rafferty så dette som hans første ordentlige suksess. I året etter fortalte han Melody Maker: "...alle innspillingene jeg har gjort tidligere har vært flopper!". Stealers Wheel var en fiasko, Can I Have My Money Back? var en fiasko. The Humblebums var en flop... Livet mitt er ikke avhengig av hvor mange plater folk kjøper..."

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

I 1965, da Rafferty var 18 år gammel, traff han Carla Ventilla som da var 15 år og var fra en italiensk familie i Clydebank. De giftet seg i 1970 og bodde i Skottland med sin datter, Martha Mary. På slutten av 1970-tallet flyttet de til det sørlige England. De oppholdt seg delvis på farmen sin nær grensen mellom Kent og Sussex og hjemmet sitt i Hampstead, London. Raffertys lange reiser mellom London og Skottland inspirerte til noen låter på albumet City to City (inkludert tittelsporet og «Mattie's Rag», som handler om hans følelser under gjensynet med datteren)- Turene sørover inspirerte også til låten «The Garden of England» fra albumet Snakes and Ladders og noen sanger om nord og sør. Rafferty og Ventilla skilte seg i 1990.

Rafferty satte pris på alkohol fra han var ganske ung. Tidligere sanger som «One Drink Down», «Baker Street» og «Night Owl», nevner dette i teksten. På 1980-tallet ble Raffertys alkoholproblemer større og ledet til vanskeligheter i ekteskapet, hvilket ledet til skilsmisse i 1990. Rafferty og Carla Ventilla fortsatte allikevel med å ha en nær kontakt.

I 1995 ble Rafferty sterkt berørt av at hans eldre bror, Joseph, døde. Dette var noe Raffertys familie venner sa at han aldri kom seg igjen fra. Rafferty begynte å lage overskrifter om hvordan han slet med alkoholisme og depresjon og stadig merkeligere oppførsel. Eks-kona Carla mente at det ikke var noe håp for Rafferty.

In November 2010, ble Rafferty innlagt på The Royal Bournemouth Hospital hvor han ble behandlet for problemer med flere organer. Raffertys helseproblemer bedret seg for en kort stund, og legene mente at han ville bli bra igjen. Rafferty døde av problemer med leveren hjemme hos datteren Martha i Stroud, Gloucestershire 4. januar 2011, 63 år gammel.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Med Humblebums

[rediger | rediger kilde]
  • 1969 Humblebums
  • 1970 First Collection of Merry Melodies
  • 1970 New Humblebums
  • 1970 Open Up the Door

Med Stealers Wheel

[rediger | rediger kilde]
  • 1973 Stealers Wheel
  • 1974 Ferguslie Park
  • 1975 Right or Wrong

Solo

[rediger | rediger kilde]

Studioalbum

  • 1971: Can I Have My Money Back?
  • 1978: City to City
  • 1979: Night Owl
  • 1980: Snakes and Ladders
  • 1982: Sleepwalking
  • 1988: North and South
  • 1993: On a Wing and a Prayer
  • 1994: Over My Head
  • 2003: Another World
  • 2009: Life Goes On
  • 2021: Rest in Blue

Samlingsalbum

  • 1974: Gerry Rafferty
  • 1984: First Chapter
  • 1989: Right Down the Line: The Best of Gerry Rafferty
  • 1995: One More Dream: The Very Best of Gerry Rafferty
  • 1995: The Transatlantic Years - The Collection
  • 1998: Baker Street
  • 2006: Days Gone Down: The Anthology: 1970-1982
  • 2011: Gerry Rafferty & Stealers Wheel: Collected

Singler (utvalg)

  • 1978: «Baker Street»
  • 1978: «Right Down the Line»
  • 1979: «Night Owl»
  • 1979: «Get It Right Next Time»
  • 1980: «Bring It All Home»
  • 1980: «Royal Mile (Sweet Darlin')»
  • 1990: «Baker Street» (Remix)
  • 1992: «Get Out of My Life Woman»

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 63718610, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.guardian.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gerry Rafferty obituary

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gerry_Rafferty&oldid=24498554»