Giovanni Franzoni
| Giovanni Franzoni | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. nov. 1928[1] Varna[1] | ||
| Død | 13. juli 2017[1] Canneto Sabino[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1955–1976), skribent, fredsaktivist, teolog, medlem av katolsk orden | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–2017) Kongedømmet Italia (1928–1946) | ||
Giovanni Battista Franzoni OSB (opprinnelig Mario, mest kjent som dom Franzoni; født 8. november 1928 i Varna i Bulgaria; død 13. juli 2017[2] i Canneto in Sabina i provinsen Rieti i Italia[3]) var abbed for San Paolo fuori le Mura i Roma, men etterhvert mer kjent som italiensk kristen kommunist og dissiderende katolsk forfatter og teolog.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Giovanni Battista Franzoni var italiener født i Bulgaria. Dit hadde foreldrene flyttet for å arbeide der. Men de flyttet snart tilbake til hjembyen Firenze, og der vokste sønnen opp.
Franzoni begynte sin presteutdannelse ved Almo collegio Capranica i Roma og fortsatte ved benediktinernes Pontificio Ateneo Sant'Anselmo i samme by.
Virke som prest, og senere
[rediger | rediger kilde]Han trådte inn i benediktinerordenen. Han ble presteviet 25. januar 1955 og virket til å begynne med å undervise i historie og filosofi ved det benediktinske kollegium i Farfa.
Han ble 3. mars 1964 valgt til abbed av San Paolo fuori le Mura i Roma, og valget ble bekreftet 11. mars samme år. Han deltok under de to siste sesjoner av Annet vatikankonsil.
Han trakk seg tilbake som abbed i 1973, forlot benediktinerordenen og nedla sitt presteembede. Han engasjerte seg i teologisk kritikk mot paven og Vatikanet. Under sin tid som abbed etablerte han basismenigheter med base i San Paolo, hvorfra han utla Evangeliet i lys av de aktuelle politiske, kirkelige og sosiale situasjoner og med et klart progressivt og marxistisk preg.
Han kunngjorde i 1976 sin intensjon å stille til valg for Det italienske kommunistiske parti, som han hadde meldt seg inn i juni samme år.[4] Pave Paul VI laiserte ham da, hvorpå han også kunne inngå ekteskap. Han ble gift med Yukiko Ueno, en japansk journalist[5] tilknyttet Sōka Gakkai.
Han forfattet en rekke teologiske verker.
Franzoni var fredsaktivist, som var motstander av den amerikanske væpnede deltagelse i Vietnamkrigen og imot invasjonen av irak i 2003.[6]
Giovanni Franzoni motsatte seg også saligkåringsprosessen for pave Johannes Paul II. I 2005 oppfordret Franzoni og ti andre dissiderende teologer katolikker som var kritiske til helligkåringsprosessen om å tilkjennegi sine innvendinger.[7]
Verker
[rediger | rediger kilde]- La terra è di Dio (1973);
- Omelie a S. Paolo fuori le mura (1974);
- Il posto della fede (1977);
- Il diavolo mio fratello (1986);
- Le tentazioni di Cristo (1990);
- La solitudine del samaritano (1993);
- Farete riposare la terra (1996);
- Giobbe, l'ultima tentazione (1998);
- Lo strappo nel cielo di carta (1999);
- Anche il cielo è di Dio (2000);
- Ofelia e le altre (2001);
- La morte condivisa (2002);
- Del rigore e della misericordia (2005)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Fernando Vittorino Joannes: Omelie a San Paolo fuori le mura di Don Giovanni Franzoni, Mondadori, Milano, 1974
- Pier Paolo Pasolini: Scritti corsari, Garzanti, Milano, 1975
- Francesco Grisi: La protesta di Jacopone da Todi: appunti sulla contestazione religiosa, Trevi editore, Roma, 1976
- Pier Paolo Pasolini: Descrizioni di descrizioni, Einaudi, Torino, 1979
- AA.VV: Storia della società italiana', tomo 25, Nicola Teti Editore, Milano, 1981
- Sergio Lariccia: Stato e chiesa in Italia, 1948-1980, Queriniana, Brescia, 1981
- Franco Ferrarotti: Studi e ricerche sul potere, Ianua Editrice, Roma, 1982
- Gigi Moncalvo: Pannella, il potere della parola, Sperling & Kupfer, Milano, 1983
- Indro Montanelli, Mario Cervi: L'Italia degli anni di fango, Rizzoli, Milano, 1993
- Marco Antonio Bazzocchi: Pier Paolo Pasolini, Bruno Mondadori, Torino, 1998
- Aldo Morrone, Michela Mazzali, Amedeo Pistolese: Oltre il colore della pelle: Italia, crocevia di migranti e culture, Bagatto Libri, Roma, 1999
- Ilario Quirino: Pasolini: sulla strada di Tarso, Marco Editore, Lungro, 1999
- Enzo Mazzi: Giordano Bruno. Attualità di un'eresia, Centrolibro, Firenze, 1999
- Aldo Morrone, Michela Mazzali, Maria Cristina Tumiati: La babele ambulante: parole intorno ai mondi che migrano, Sensibili alle Foglie, Roma, 2000
- Enzo Mazzi: Firenze e Savonarola, Manifestolibri, Roma, 2000
- Corrado Zunino: Preti contro, Fandango, Roma, 2002
- Gennaro Cassiani: I giubilei del XIX e XX secolo, Rubbettino, Soveria Mannelli, 2003
- AAVV: Un anno durato decenni: vite di persone comuni prima, durante e dopo il '68, Odradek, Roma, 2006
- Giambattista Scirè: Il divorzio in Italia. Partiti, Chiesa, società civile dalla legge al referendum (1965-1974), Bruno Mondadori, Torino, 2007
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID franzoni, besøkt 2. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ È morto Giovanni Franzoni, uno dei più famosi teologi italiani di sinistra: aveva 88 anni
- ^ Muore dom Franzoni, l'ex abate delle Comunità di base che votava Pci, La Repubblica, lest 14. juli 2017
- ^ "Pope Defrocks Priest". Ellensburg Daily Record. 5 August 1976. P. 6. GoogleNews. Retrieved 21 July 2009.
- ^ Magister, Sandro. "Turnover at St. Paul's Outside the Walls: Here Come the Monks from the Countryside". Trans. Matthew Sherry. Chiesa News. 9 March 2004. Retrieved 21 July 2009.
- ^ "Giovanni FRANZONI (1928-vivente)" Donne e uomini di pace — viventi. PeaceLink. Retrieved 21 July 2009.
- ^ Pullella, Phillip. "Don't Make John Paul Saint: Dissident Theologians". redOrbit. 6 December 2005. Retrieved 23 July 2009.