Gjermund Grivi

Gjermund Grivi
Født	5. apr. 1867
Død	10. mars 1954 (86 år)
Beskjeftigelse	Sorenskriver, politiker
Embete	Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1903–1906, Bratsberg amt, 1903–1906); vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1900–1903, Bratsberg amt, 1900–1903); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1906–1909, Øst-Telemarken, 1906–1909); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1910–1912, Øst-Telemarken, 1910–1912); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1916–1918, Øst-Telemarken, 1916–1918); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1922–1924, Telemark valgdistrikt, 1922–1924); stortingsrepresentant (stortingsperioden 1928–1930, Telemark valgdistrikt, 1928–1930) ;
Nasjonalitet	Norge
	Gjermund Grivi på Commons

Gjermund Nilsson Grivi (født 5. april 1867 på Hvåla i Lunde,^[3] død 10. mars 1954^[4]) var en norsk sakfører, gårdbruker, sorenskriver og stortingsmann fra Telemark. Han var sentral da venstrelag ble stiftet i Bø i Telemark i 1893, og representerte partiet på Stortinget i til sammen 18 år.

Grivi var sønn til lensmannen i Bø i Telemark. Han ble student i 1886 og cand. jur. fem år senere. Fra 1891 var han overrettssakfører, og fra 1894 drev han i tillegg farsgården Grivi. Han var også poståpner fram til 1913. I perioden 1915–36 var han sorenskriver for Nedre Telemark, bosatt på Gvarv.^[3]

Han var medlem av herredsstyret i Bø i en rekke år, ordfører 1899–1915. I mange år satt han i amtsstyret og amtsvegstyret og i flere jernbanerelaterte utvalg.^[3]

I 1913 ble han medlem av vassdragskommisjonen, en posisjon han hadde til 1920.^[3] Grivi var en ledende talsmann mot at utenlandsk kapital skulle få makt, under striden om konsesjonslovene.

I perioden 1903–06 var Grivi 2. representant fra Bratsberg amt på Stortinget. Fra 1906 til 1912 representerte han enmannskretsen Østre Telemark. Alle disse ni årene hadde han plass i konstitusjonskomiteen, fra 1908 var han sekretær i komiteen. Stortingsperioden 1910–12 var han også sekretær i en særkomite om vassdrags- og reguleringsloven og medlem av fullmaktskomiteen.^[3]

Han var deretter stortingsrepresentant i tre atskilte perioder. I 1916–18 var igjen innvalgt for Østre Telemark og var formann i landbrukskomiteen og fra 1917 også medlem i utenrikskomiteen. Han var odelstingspresident 1916–17. I 1922–24 og 1928–30 var han innvalgt for Telemark. Han var formann i skog- og vassdragskomiteen 1922–24 og medlem av utenrikskomiteen 1923–24. I sin siste periode på Stortinget var han medlem av skog- og vassdragskomiteen.^[3]

Han var også formann i mottakelseskomiteen da kong Haakon skulle presenteres for Stortinget i 1905.

Han var også en sterk pådriver for å få jernbanen om Bø og ikke direkte fra Gvarv til Lunde (denne strekninga ble populært kalt Grivisvingen).^[5]

Grivi var leder av Stortinget sin avholdsgruppe 1910–12^[3], og hele tiden en aktiv målmann.^[6]

Han var innehaver av 7. juni-medaljen og Haakon VII's jubileumsmedalje.^[3]

Referanser

^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 267^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 303^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 267.
^ Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905, bind III, del 2, utgitt av Den norske sakførerforening 1984, side 194.
^ Ivar Mæland: Bø tè tusen – gata i hondre, Varsko forlag 1999, side 40.
^ Kjell Haugland: Striden kring sidemålsstilen, Universitetsforlaget. 1971, side 115.

Kilder

Lindstøl, Tallak:Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Kristiania, 1914

Eksterne lenker

(no) Gjermund Grivi i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

[hash-8b34a3a25701e512d4b86eaf73a7894e3d4b2e52-1] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 267^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c57de5d7a3fce7ce34bd73f7b757580d338d7556-2] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 303^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-3] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 267.

[4] Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905, bind III, del 2, utgitt av Den norske sakførerforening 1984, side 194.

[5] Ivar Mæland: Bø tè tusen – gata i hondre, Varsko forlag 1999, side 40.

[6] Kjell Haugland: Striden kring sidemålsstilen, Universitetsforlaget. 1971, side 115.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]