Hopp til innhold

Guillaume Apollinaire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Guillaume Apollinaire
FødtWilhelm Albert Włodzimierz Apollinaris de Wąż-Kostrowicky
26. aug. 1880[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Roma[5]
Død9. nov. 1918[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (38 år)
Paris[6]
BeskjeftigelseLyriker, skribent, dramatiker, kunstkritiker, dagbokskriver, forteller, litteraturkritiker, tegner, fjernsynsskuespiller,[7] filmmanuskriptforfatter[7]
Utdannet vedColegio Niño Jesús de Praga (1887–)
EktefelleAmélia Kolb[8]
Partner(e)Annie Playden
Marie Laurencin (1908–)
Louise de Coligny-Châtillon
Madeleine Pagès
NasjonalitetFrankrike (1916–)[9]
GravlagtPère Lachaise[10][11]
MorsmålFransk
SpråkFransk
Medlem avSociété Normande de Peinture Moderne
UtmerkelserMort pour la France
PseudonymFernand Laviet
PeriodeSurrealisme
SjangerBlankvers
Debuterte1898
Aktive år1898–
Viktige verkAlcools
Signatur
Guillaume Apollinaires signatur
Guillaume Apollinaire på Commons

Guillaume Apollinaire (1880–1918) var en fransk poet, dramatiker, forfatter av romaner og noveller og kunstkritiker av polsk opphav.

Han er betraktet som en av de fremst franske poeter fra tidlig på 1900-tallet, foruten også en av pionerene til den surrealistiske bevegelsen. Han er kreditert for å ha skapt begrepet «surrealisme»,[12] og skrev et av de tidligste verkene som er betegnet som surrealistisk, skuespillet Les Mamelles de Tirésias («Tirésias’ bryster»), skrevet i 1903, men utgitt i 1917, siden benyttet som grunnlag fra en opera i 1947.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]
Guillaume Apollinaire (venstre) og André Rouveyre, 1914.[13]
Calligramme.

Hans fødenavn var Wilhelm Albert Vladimir Apollinaris de Kostrowitzky/Kostrowicki. Mora var en polsk grevinne, faren var trolig Francesco Flugi d'Aspermont, en italiensk-sveitsisk aristokrat som tidlig forsvant ut av guttens liv.[trenger referanse]

Apollinaire tilhørte en aktiv krets av kunstnere på Montparnasse i Paris som tidlig på 1900-tallet prøvde ut nye uttrykk i en rekke kunstarter. Blant disse var Pablo Picasso, Erik Satie, Ossip Zadkine og Marcel Duchamp. I 1911 slutta han seg til Puteaux-gruppa, en utløper fra kubistbevegelsen. I september samme år ble han arrestert, mistenkt for å ha stjålet Mona Lisa, holdt i La Santé-fengselet, men ble senere løslatt.

Apollinaires første diktsamling var L'Enchanteur pourrissant (1909), men det var først med Alcools i 1913 at han vant et visst ry. Diktene er delvis inspirert av symbolistene, men han blander gammelt og nytt, tradisjonelle former og modernistisk billedbruk.[trenger referanse] I 1913 ga han også ut essayet Les Peintres cubistes, og med det bidro han til å definere den nye retningen og gjøre den kjent i offentligheten.[trenger referanse] Han skrev også om Robert Delaunay og andre abstrakte malere.

Han tjenestegjorde i de franske styrkene under 1. verdenskrig, og i 1916 ble han alvorlig såret i tinningen. Under rekonvalesensen reviderte han teksten til teaterstykket Les Mamelles de Tirésias (1917). I forordet karakteriserte han sjøl stykket som surrealistisk, og ga dermed navn til en retning innafor 1900-tallets kunst og litteratur.[14] Stykket ble senere grunnlag for en opera av Francis Poulenc, i 1947. L'Esprit nouveau et les poètes er et litterært manifest som han skrev på denne tida.

I 1907 skrev Apollinaire den pornografiske romanen Les Onze Mille Verges, men vedkjente seg aldri teksten offentlig. Den var forbudt i Frankrike til 1970. En annen pornografisk roman som tilskrives han er Les exploits d'un jeune Don Juan, som ble filmatisert i 1987. Apollinaire ga det opprinnelige manuskriptet fra 1907 til Picasso og det var et av kunstnerens mest verdsatte eiendeler.[15]

Apollinaire gjenvant aldri sin fulle helse etter skaden han pådro seg i første verdenskrig, og han døde i spanskesyken i 1918.[trenger referanse] Han ligger gravlagt på Père Lachaise-kirkegården i Paris. Rett etter at han døde utkom Calligrammes, en samling av konkret poesi, der typografien spiller en viktig rolle for opplevelsen av diktene.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Guillaume-Apollinaire, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Guillaume Apollinaire», Benezit-ID B00006213[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b RKDartists, «Guillaume Apollinaire», RKD kunstner-ID 2191[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b (på en) Internet Movie Database, IMDb-ID nm0032091, Wikidata Q37312, https://www.imdb.com/ 
  8. ^ L'Humanité, www.humanite.fr, utgitt 26. april 2005[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 14265, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Dictionnaire historique du Père-Lachaise, side(r) 179[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Brandon, Ruth (1999): «A Bas Guillaume», første kapittel fra boken Surreal Lives, New York Times
  13. ^ Rouveyre, André (1992). Apollinaire enregistré et filmé en 1914. Marseille: André Dimanche. ISBN 2-86916-047-X. 
  14. ^ Guillaume Apollinaire, The Poetry Foundation
  15. ^ Golding, John (1994): Visions Of the Modern. ISBN 0520087925. s. 109.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Apollinaire leser Le Pont Mirabeau (1913).


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Guillaume_Apollinaire&oldid=24739832»