Gulløye (potetsort)
| Gulløye | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Solanum tuberosum L. 'Gulløye' | |||
| Populærnavn | |||
| gulløye, gullauge, «Gulløye fra Nord-Norge», «midnattsolpoteten» | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Søtvierordenen | ||
| Familie | Søtvierfamilien | ||
| Slekt | Søtvierslekta | ||
| Art | Potet | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Nord-Norge, Norge | ||
Gulløye eller gullauge er en gammel potetsort (landsort) som i hovedsak dyrkes i Nord-Norge, typisk nord for polarsirkelen. Den kalles også «midnattsolpoteten». Gulløye som er merket «Gulløye fra Nord-Norge» har beskyttet produktbetegnelse.[1] Sorten regnes til «gourmetpotetene», sammen med ringerikspotet og mandelpotet.[2] «Ringerikspotet fra Ringerike» og «Fjellmandel fra Oppdal» har tilsvarende beskyttet produktbetegnelse som «Gulløye fra Nord-Norge».[3][4]
Gulløye produseres av flere enn de rettmessige eierne av produktbetegnelsen «Gulløye fra Nord-Norge». Den beskyttede produktbetegnelsen eies av Produsentorganisasjonen OTTAR, en sammenslutning av grønnsaks- og potetprodusenter i Midt-Troms regionen.[5]
Gulløye har lys gult til gyllenbrunt skall og dype, mørke øyne.[1] Potetkjøttet er gult, fast og smakfullt.[1] Knollene skal være runde eller rundovale og svakt flattrykte. Gulløye fra Nord-Norge skal ha et tørrstoffinnhold over 22 %, og skal etter pakking hos produsent ha maksimum 12,00 feilenheter.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Gulløye er en gammel potetsort uten kjent opprinnelse, en såkalt landsort. Sorten er registrert i Offisiell norsk sortsliste og er tatt vare på i Nordisk Genbank (NGB nr. 3175). Gulløye dyrkes i dag kommersielt bare i Nord-Norge og på Island. Sorten har også vært dyrket i nordlige områder i Finland og i Sverige.
Opphavet til poteten er ukjent, men en teori er at gulløye kom til Kvæfjord i Troms med svenske rallarer i 1905. Allerede fra 1924-1930 var poteten med i sorts- og kvalitetsutprøving på Holt i Troms, men det er først noe senere at den blir en av de viktigste sortene i Nord-Norge. I et skriv fra 1948 (Flovik) omtales gulløye slik; «den er en meget god matpotet og er derfor ganske sterkt etterspurt til bruk i privathusholdninger».[trenger referanse] Poteten var nå spredt over hele Troms og også i enkelte distrikter i Finnmark. De fleste dyrket poteten til hjemmebruk, men enkelte også for salg. I et skriv fra 1956 (Furnes) omtales gulløye sammen med mandel som den mest utbredte kvalitetssort i Nordland.
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Gulløye er godt tilpasset vekstvilkårene i Nord-Norge med kjølig klima og sollys døgnet rundt i store deler av vekstsesongen. Gulløye er en halvtidlig sort, og trenger ikke så stor varmesum for å utvikle seg. Dyrket i Nord-Norge gir gulløye meget bra avlinger og god kvalitet (høyt tørrstoffinnhold). Sorten har meget dårlig resistens mot de fleste potetsykdommer som bl.a. tørråte og potetvirus. Det relativt kjølige klimaet i Nord-Norge hemmer imidlertid forekomsten og smittegraden av disse potetsykdommene, og hittil er det ikke registrert tilfeller av tørråte i Nord-Troms og Finnmark.
Gulløye har god matkvalitet, og er sammen med sortene mandel og ottar rangert på topp med hensyn til smakelighet. Gulløye har et omdømme som en spesiell nordnorsk potet og regnes der som selve gourmetpoteten.
Produksjon
[rediger | rediger kilde]Utgangsmaterialet av gulløye fra Nord-Norge skal være oppformert ved et godkjent klonsavlsenter. Miniknoller (P3-materiale) skal oppformeres videre i det avgrensede geografiske området. Bruksmaterialet skal dyrkes hos godkjent settepotetdyrker i det avgrensede geografiske området. Gulløye fra Nord-Norge skal dyrkes i moldblandet sandjord eller siltholdig sandjord fri for stein. Vekstskifte skal skje med et omløp på minimum 4 år. Hvert år skal det kjøpes inn statskontrollerte settepoteter tilsvarende 15 % av arealet. Disse skal settes for seg og avlingen skal brukes til full utskifting påfølgende år. Nytt materiale skal holdes atskilt fra gammelt materiale.
Settepotetene skal forgroes før setting, vanligvis i slutten av april måned. Groene skal være tykke og seige. Potetene skal settes fra midten av mai til begynnelsen av juni. Det skal gjødsles sparsomt med nitrogen. Opptak skal fortrinnsvis skje i første halvdel av september. Poteten skal tas opp på en mest mulig skånsom måte, og pakkes i storsekk for lagring inntil pakking i forbruksenheter. Poteten skal lagres ved relativ fuktighet på 90-95 %.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Gulløye fra Nord-Norge. Stiftelsen Norsk Mat. Besøkt 2024-10-17
- ^ Norske poteter. Opplysningskontoret for frukt og grønt. Frukt.no. Besøkt 2024-10.17
- ^ Ringerikspotet. Stiftelsen Norsk Mat. Besøkt 2024-10-16
- ^ Fjellmandel fra Oppdal. Stiftelsen Norsk Mat. Besøkt 2024-10-17
- ^ Knallgode poteter og grønnsaker fra nord! Produsentorganisasjonen OTTAR. Besøkt 2024-10-17
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Forskrift om beskyttelse av produktbetegnelsen Gulløye fra Nord-Norge som beskyttet opprinnelsesbetegnelse Lovdata
- Gulløye (Gullauge), Fagforum potet
- Gulløye, Opplysningskontoret for frukt og grønt