Daphne du Maurier
| Daphne du Maurier | |||
|---|---|---|---|
du Maurier rundt 1930 | |||
| Født | Daphne Busson du Maurier 13. mai 1907[1][2][3][4] London | ||
| Død | 19. apr. 1989[1][2][3][4] Cornwall Par[5] | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter,[6] skribent,[7] manusforfatter, dramatiker,[7] biograf, science fiction-forfatter | ||
| Ektefelle | Frederick Browning (1932–1965)[8][9] | ||
| Far | Gerald du Maurier[8][5] | ||
| Mor | Muriel Beaumont[8][5] | ||
| Søsken | Angela du Maurier[8] Jeanne du Maurier[8] | ||
| Barn | Tessa Montgomery[8][10] Flavia Leng[8][10] Christian Browning[8] | ||
| Parti | Mebyon Kernow | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[11] | ||
| Språk | Engelsk[12][13] | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire National Book Award (1938) Premio Edgar Grand Master (1978)[14] The Anthony Awards (2000) (for verk: Rebecca)[15] | ||
| Pseudonym | Daphne du Maurier | ||
| Sjanger | Gotisk litteratur | ||
| Debut | The Loving Spirit (1931) (Norsk: Lengslenes hav) | ||
| Debuterte | 1931 | ||
| Aktive år | 1931–1989 | ||
| Viktige verk | Rebecca, My Cousin Rachel, Jamaica Inn, Frenchman's Creek, The House on the Strand, The Scapegoat, The Birds and Other Stories | ||
| Nettsted | https://www.dumaurier.org/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Daphne du Maurier (født 13. mai 1907 i London, død 19. april 1989 i Par i Cornwall) var en britisk forfatter, kjent for den gotiske romanen Rebecca fra 1938. Hun huskes for uttalelsen «forfattere skal leses, men hverken sees eller høres».[16]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Som datter av skuespilleren Gerald du Maurier og hans hustru Muriel Beaumont, og som barnebarn av forfatteren George du Maurier, vokste hun opp i gode og trygge kår med sine søstre i London og Paris, der hun fikk privat skoleundervisning. Hun var finansielt uavhengig, og viet seg til reiser og seiling – og skrev ved siden av sine første noveller. I en alder av nitten år bestemte hun seg etter en ferie i Cornwall til å slå seg ned der. Hennes forfatterskap handlet for det meste om hendelser ved den engelske kyst.
Karriere og privatliv
[rediger | rediger kilde]Flere av hennes romaner ble filmatisert, blant annet Alfred Hitchcocks Rebecca som vant Oscar i 1940. Bøkene hennes ble oversatt også til norsk og gikk i store opplag. Arne Skouen mente at Uten hensyn (1955) var antisemittisk.[17] De fleste fortellingene handler om romantikk og spenning, og utspilles gjerne i Cornwall der hun bodde ved byen Fowey.
I 1969 ble hun opphøyd til dame og kunne tituleres lady Browning. Hun var datter av skuespilleren Gerald du Maurier og hennes mor var skuespilleren Muriel Beaumont. Daphne du Mauriers bestefar, George du Maurier, var også forfatter og renommert illustratør i bladet Punch. Blant hennes søskenbarn fantes brødrene George, Jack, Peter, Michael og Nicholas Llewelyn Davies som var rollemodeller for fortellingen om «Peter Pan» av J.M. Barrie. Hennes eldre søster Angela ble også forfatter og hennes yngre søster Jeanne ble kunstmaler.
Hun giftet seg med major (senere generalløytnant) Frederick «Boy» Browning i 1932, og med ham født hun tre barn:
- Tessa (født 1933), gift med major Peter de Zulueta, som hun senere skilte seg fra og deretter giftet seg med David Montgomery, 2. vicomte Montgomery av Alamein i 1970.
- Flavia (født 1937), gift med kaptein Alastair Tower, som hun senere skilt seg fra og giftet seg med general Peter Leng.
- Christian (født 1940) ble fotograf og filmmaker. Han giftet seg med Olive White som var «Miss Ireland» i 1962.
Biografer har merket seg at ekteskapet tidvis var kjølig og at du Maurier kunne være tilbaketrukket og fjern for sine barn, særlige pikene, når hun var i sin skriveprosess.[18][19] Hennes ektemann døde i 1965 og kort tid etter flyttet hun til Kilmarth, i nærheten av Par i Cornwall, som ble settingen for hennes roman Huset ved stranden (engelsk utgave i 1969).
Du Maurier elsket hunder og innførte rasen shih tzu til Storbritannia i 1930.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- The Loving Spirit (1931). Norsk oversettelse Janet Coombe ved Grethe Lodding (Nasjonalforlaget, 1953). Ny norsk oversettelse Lengslenes hav (Fredhøis Forlag).
- I'll Never Be Young Again (1932). Norsk oversettelse Aldri ung igjen ved Øystein Kristiansen 1977 (Fredhøis)
- The Progress of Julius (1933) (senere utgitt som Julius). Norsk oversettelse Uten hensyn ved Finn Halse (Nasjonalforlaget, 1954).
- Gerald (1934) handler om forfatterens far.
- Jamaica Inn (1936). Norsk oversettelse Jamaicakroen ved Liv Malling (Cappelen, 1938; Fredhøis 1980). Filmatisert av Alfred Hitchcock i 1939 med Charles Laughton og Maureen O'Hara.
- The du Mauriers (1937) handler om Daphne de Mauriers slekt.
- Rebecca (1938). Norsk oversettelse Rebecca ved Helen Stibolt (Gyldendal, 1939). Romanen ble filmatisert av Alfred Hitchcock i 1940 med Laurence Olivier og Joan Fontaine. BBC laget fire episoder for fjernsyn, vist på NRK i 1980. Hun laget en TV-serie av Jay O'Brien i 1997 med Emilia Fox (Carlton).
- Happy Christmas (1940), novelle.
- Come Wind, Come Weather (1940), novellesamling.
- Frenchman's Creek (1941). Norsk oversettelse Kaperen fra Bretagne ved Dorothea Schrøder (Gyldendal, 1949). Ny norsk oversettelse Stormfulle dager ved Per Glad (Fredhøis forlag, 1990). Filmatisert i 1944 som Piraten fra Franskebukta med blant andre Joan Fontaine
- Hungry Hill (1943). Norsk oversettelse Fedrenes syndes ved Drude Magnus (Fredhøis, 1991)
- The Years Between (1945), skuespill.
- The King's General (1946). Norsk oversettelse Kongens general ved Liv Malling (Gyldendal, 1947; Fredhøi, 1991)
- September Tide (1948), skuespill.
- The Parasites (1949). Norsk oversettelse Parasittene ved Sigrid Munthe Mossige (Gyldendal, 1950)
- The Young George du Maurier (1951) handler om hennes bestefar.
- My Cousin Rachel (1951). Norsk oversettelse Min kusine Rachel ved Sigrid Munthe Mossige (Gyldendal, 1959). Filmatisert 1959 med Richard Burton og Olivia de Havilland
- The Apple Tree (1952). Noveller, også kjent som Kiss Me Again, Stranger eller The Birds and other stories (1963). Filmen Fuglene av Alfred Hitchcock fra 1963, er basert på novellen The Birds.
- Mary Anne (1954). Om tipp-oldemora. Norsk oversettelse Mary Anne ved Peter Magnus (Gyldendal, 1954)
- The Scapegoat (1957). Norsk oversettelse Syndebukken av Magli Elster (Fredhøi, 1991). Filmatisert 1959 med Alec Guinness og Bette Davis
- Early Stories (1959). Novellesamling fra 1927–30.
- The Breaking Point (1959), novellesamling, også kjent som The Blue Lenses
- The Infernal World of Branwell Brontë (1960), om broren til Emily Brontë
- Castle Dor (1961). Du Maurier gjorde ferdig Arthur Quiller-Couchs nesten ferdige roman om Tristan og Isolde
- The Glass-Blowers (1963). Norsk oversettelse Glassblåserne ved Finn Aasen (Gyldendal, 1964)
- The Flight of the Falcon (1965). Norsk oversettelse Falkens flukt ved Margaret Herberg (Gyldendal, 1965)
- Vanishing Cornwall (1967), om hjemstedet.
- The House on the Strand (1969). Norsk oversettelse Huset ved stranden ved Margaret Herberg (Gyldendal, 1970)
- Not After Midnight (1971). Fem noveller. Også kjent som Don't Look Now. Norsk oversettelse Ikke snu deg ved Kjell Risvik (Gyldendal, 1975). Gyseren Don't Look Now filmatisert 1973 med Donald Sutherland og Julie Christie
- Rule Britannia (1972). Norsk oversettelse Vi gir oss aldri ved Vera Debes (1979; Fredhøis 1989)
- The Rendezvous and Other Stories (1980), novellesamling.
- Golden Lads (1975)
- The Winding Stairs, Francis Bacon, his rise and fall (1976)
- Growing Pains -— the Shaping of a Writer (1977). Selvbiografi. Også utgitt som Myself When Young -— the Shaping of a Writer
- Enchanted Cornwall (1989), om hjemstedet.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Grand Masters Award 1978 kåret av Mystery Writers of America for langvarig produksjon av god krim.
- The Anthony Awards 2000, Rebecca kåret til århundrets beste roman av Mystery Writers of America.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Aspenes, Anne Mari (2008): Kvinner og dokumentasjon. Rebecca - en dokumentasjonsvitenskapelig analyse av betydningen kjønn. Mastergradsavhandling, Universitetet i Tromsø, versjon online.
- Daphne (BBC, 2007). Helaftens film om Du Maurier mellom 1945-52.
- Foster, Margaret (1993): Daphne du Maurier, London. Biografi.
- Kelly, Richard (1987): Daphne du Maurier. Boston: Twayne. ISBN 0-8057-6931-5.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Dame Daphne du Maurier, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Daphne-du-Maurier, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Dame Daphne Du Maurier, Munzinger IBA 00000004936, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 39829[Hentet fra Wikidata]
- ^ Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, , Wikidata Q18328141
- ^ a b https://cs.isabart.org/person/94816; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 94816.
- ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p21865.htm#i218645, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI nl0220q650vv295, utgitt 7. desember 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11900717h; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11900717h.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 6641763, Wikidata Q16744133
- ^ edgarawards.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bouchercon.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Daphne du Maurier». Quotations library.
- ^ Arne Skouen (28. november 1955). «En antisemittisk roman». VG.
- ^ Conradi, Peter J. (1. mars 2013): «Women in love: The fantastical world of the du Mauriers». ft.com
- ^ Forster, Margaret (1993): Daphne du Maurier: The Secret Life of the Renowned Storyteller, Chatto & Windus.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Daphne du Maurier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Daphne du Maurier på Internet Movie Database
- (sv) Daphne du Maurier i Svensk Filmdatabas
- (da) Daphne du Maurier på Scope
- (fr) Daphne du Maurier på Allociné
- (en) Daphne du Maurier hos The Movie Database
- (en) Daphne du Maurier hos Internet Broadway Database
- (en) Daphne du Maurier på Discogs
- (en) Daphne du Maurier på MusicBrainz
- (en) Daphne du Maurier på Last.fm
- (en) Daphne du Maurier hos The Peerage
- (en) Daphne du Maurier Festival of Arts & Literature, offisielt nettsted for festivalen
- (en) Omtaler av du Mauriers bøker
- (en) Intervju fra 1971 hos BBC