Hopp til innhold

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer990065683
Stiftet7. mai 1953
LandNorge
HovedkontorOslo
John Ole Askedal
Nettstedwww.detnorskeakademi.no (no)
Forfatter, språkforsker og professor i skrivekunst Helene Uri er medlem av Akademiet.
Francis Bull, professor i norsk litteraturhistorie ved Universitetet i Oslo og styreformann i Gyldendal Norsk Forlag, var blant initiativtagerne til stiftelsen av Det Norske Akademi

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur (før 2013 skrevet Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur), vanligvis kalt Det Norske Akademi, er et norsk språklig-litterært vitenskapelig akademi. Akademiet ble grunnlagt i statens æresbolig Grotten i 1953 etter initiativ fra Francis Bull, C.J. Hambro, Sigurd Hoel, Cora Sandel, A.H. Winsnes og Arnulf Øverland, for å arbeide på vitenskapelig og kunstnerisk grunnlag for å ivareta det norske riksmålet og dets litteratur og for å fremme «et fritt og allsidig åndsliv i Norge».[1] Forbildet var de nasjonale språklig-litterære akademiene i andre europeiske land, i første rekke Svenska Akademien og Académie française. Ideen om å etablere et slikt akademi ble opprinnelig lansert av Bjørn Bjørnson i 1913.

Akademiet arbeider dels med språknormering og -veiledning knyttet til riksmål og moderat bokmål, dels med litteratur og har dels et allmennkulturelt formål. Akademimedlemmene velges på livstid på grunnlag av kvalifikasjoner på det vitenskapelige, kunstneriske og/eller språklige felt. Det Norske Akademi eier og utgir Det Norske Akademis ordbok (naob.no), fastsetter riksmålsnormeringen som utgis i Riksmålsordlisten, deler ut Det Norske Akademis pris til minne om Thorleif Dahl og har i samarbeid med Stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek utgitt litterære klassikere på norsk riksmål. Det Norske Akademi har også vært en sentral aktør i debatten om og normeringen av bokmålet siden 1953, og var representert i det tidligere Norsk språkråd frem til omorganiseringen i 2005. Etter bokmålsreformen i 2005 og senere justeringer regner Det Norske Akademi riksmålet og det moderate bokmålet for å være det samme språket; Helene Uri har uttalt at «i praksis er moderne riksmål og moderat bokmål akkurat det samme».[2] I 2017 vedtok Høyre etter forslag fra programkomiteen ledet av Torbjørn Røe Isaksen å utrede en overføring av ansvaret for den offisielle bokmålsnormeringen til Det Norske Akademi, på bakgrunn av en situasjon der det ikke lenger er nevneverdige forskjeller mellom bokmål og riksmål.

Akademiet ledes av et valgt presidium, som i 2024 består av Bodil Aurstad (preses), Carina Nilstun (visepreses), Helene Uri, Øystein Eek og Bjørgulv Vinje Borgundvaag.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Statens æresbolig Grotten i Slottsparken, der akademiet ble etablert i 1953 og der akademiets første preses Arnulf Øverland bodde og ledet akademiet fra 1959

Forslaget om å etablere et norsk språklig-litterært akademi etter modell av Svenska Akademien og tilsvarende utenlandske institusjoner ble opprinnelig fremsatt av Nationaltheatrets første sjef Bjørn Bjørnson i 1913. Ideen ble tatt opp tidlig i 1950-årene av en rekke kulturpersonligheter, og etter initiativ fra Francis Bull, C.J. Hambro, Sigurd Hoel, Cora Sandel, A.H. Winsnes og Arnulf Øverland ble Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur etablert 7. mai 1953 i Øverlands hjem, statens æresbolig Grotten i Slottsparken. Bakgrunnen for etableringen var særlig den norske språkstriden og den radikale samnorskpolitikken som den daværende Arbeiderpartiregjeringen førte, som møtte stor motstand og skapte stort engasjement om språklige spørsmål. Akademiet ble grunnlagt for å «skape en stabiliserende faktor i sprogutviklingen og gjenreise respekten for skriftsproget» og «til vern om det norske riksmål og dets litteratur og til fremme av et fritt og allsidig åndsliv i Norge».

I 2004 markerte Akademiet 50-årsjubileet med utgivelsen av diktsamlingen 50 år – 50 dikt. Ved 60-årsjubileet ble utgitt Norsk grammatikk. Riksmål og moderat bokmål.

Aktiviteter

[rediger | rediger kilde]

Det Norske Akademi arbeider dels med språknormering og -veiledning knyttet til riksmål og moderat bokmål, dels med litteratur og har dels et allmennkulturelt formål. Akademiet har siden etableringen hatt et nært forhold til Riksmålsforbundet, som ble grunnlagt av Bjørnstjerne Bjørnson i 1907; forskjellen på de to organisasjonene er at Riksmålsforbundet er en politisk organisasjon som arbeider for riksmål, mens Det Norske Akademi er et vitenskapelig akademi som arbeider med språk- og litteraturspørsmål på et vitenskapelig og kunstnerisk grunnlag.

Normering av riksmålet og engasjement i normeringen av bokmålet

[rediger | rediger kilde]

Fra etableringen var utarbeidelsen av riksmålsnormeringen en kjerneoppgave for Det Norske Akademi; denne normeringen var anerkjent som autoritativ av mange språkbrukere, herunder landets største avis, Aftenposten, og av sivilsamfunnsorganisasjoner som Foreldreaksjonen mot samnorsk, og fikk derfor betydelig innflytelse. Ved siden av å utarbeide sin egen normering for riksmål har Det Norske Akademi også alltid engasjert seg i normeringen av bokmål, og i denne sammenhengen var Det Norske Akademi fra 1972 til 2005 representert med to representanter i Norsk språkråd.

I de første tiårene av Det Norske Akademis eksistens var det betydelige forskjeller mellom riksmål og bokmål; det senere fenomenet moderat bokmål eksisterte ikke på denne tiden, ettersom «radikale» og svært nynorsknære former var obligatoriske i bokmål. På riksmål var for eksempel «vann», «bunn», «ravn», «frem», «bro», «mel», «gulv», «fjær», «savne», og bøyningsformer som «boken» og «husene» de eneste formene, mens på bokmål var bare «vatn», «botn», «ramn», «fram», «bru», «mjøl», «golv», «fjør», «sakne», og bøyningsformer som «boka» og «husa», tillatt. På riksmål het det således «vannet nær husene ble dekket av is», mens det på bokmål het «vatnet nær husa blei dekka av is»; tilsvarende het det på riksmål «skogbunnen ble dekket av dugg», mens det på bokmål het «skaubotnen blei dekka av dogg». Det Norske Akademi og de andre riksmålsorganisasjonene fikk i 1972 gjennomslag i Norsk språkråd for det første «liberaliseringsvedtaket», som innebar at elever kunne bruke sentrale riksmålsformer som nevnt foran i skolearbeid. I 1981 ble det vedtatt en omfattende reform av bokmål som innebar at mange riksmålsord ble tillatt i bokmål. I 1986 vedtok Det Norske Akademi en ny rettskrivning for riksmål som tok inn noen former i riksmålet som til da bare hadde vært tillatt i bokmål. Den siste store reformen av bokmål i 2005 tillot en lang rekke riksmålsformer i bokmålet (eksempelvis «hverken», «fingre» og «syv») og strøk samtidig mange samnorskformer (eksempelvis «gjekk», «flaum», «fekk», «dauv», «fann», «nase» og «raud»); som følge av dette har forskjellene mellom riksmål og bokmål i dens mest utbredte form blitt så små at Det Norske Akademi og flere språkforskere etter 2005 regner riksmål og moderat bokmål som samme skriftspråk med bare noen få små variasjoner, som i årene som fulgte delvis også har forsvunnet som følge av ytterligere justeringer. Det Norske Akademis daværende visepreses Helene Uri uttalte i 2017 at «moderat bokmål er i alle praktiske henseender det samme som moderne riksmål».[3]

Det Norske Akademis normering av riksmålet kommer til uttrykk i Riksmålsordlisten, som godkjennes av akademiet. Akademiet har tidligere godkjent skolebøker (f.eks. André Bjerkes ABC).

Mulig overtagelse av ansvaret for bokmålsnormeringen

[rediger | rediger kilde]

Høyres landsmøte vedtok i 2017, etter forslag fra programkomiteen ledet av Torbjørn Røe Isaksen, at regjeringen skal «vurdere om språknormeringen for bokmål og nynorsk skal flyttes ut av Språkrådet»; Isaksen utdypet forslaget med at han ønsket at Det Norske Akademi skal overta ansvaret for bokmålsnormeringen og viste til at det i de fleste andre europeiske land er lærde, språklig-litterære akademier eller lignende institusjoner som står for dette arbeidet, og ikke myndighetene. Høyre ønsket samtidig å gjøre skillet mellom bokmål og nynorsk tydeligere for å rendyrke hver av målformene og gjøre rettskrivningen for begge mer forutsigelig og konsekvent. Det Norske Akademi ved visepreses Helene Uri ønsket forslaget velkommen, og uttalte samtidig at det riksmålet som Det Norske Akademi allerede normerer i dag i praksis nå er identisk med bokmål i den formen som de aller fleste bokmålsbrukere skriver.[3]

Det Norske Akademis ordbok

[rediger | rediger kilde]
Norsk Riksmålsordbok (1937–1995), forløperen til Det Norske Akademis ordbok (2018–)

Det Norske Akademi overtok i 1981 ansvaret for Norsk Riksmålsordbok og utgav sammen med Kunnskapsforlaget to supplementsbind til dette verket i 1995. Fra slutten av 1990-årene ble Norsk Riksmålsordbok revidert og utvidet, og denne revisjonen dannet grunnlaget for utgivelsen av Det Norske Akademis ordbok (NAOB) i 2018; denne ordboken dekker eksplisitt både riksmål og bokmål. Norsk Riksmålsordbok og senere Det Norske Akademis ordbok er det mest omfattende og det eneste litterære ordboksverk på norsk. Arbeidet med Det Norske Akademis ordbok startet i den perioden tidligere kulturminister Lars Roar Langslet var akademiets preses.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Akademiet støtter også utgivelsen av klassisk litteratur på riksmål. I samarbeid med Stiftelsen Thorleif Dahls Kulturbibliotek utgav Det Norske Akademi bokserien Klassikerbiblioteket og er involvert i utgivelsen av serien Thorleif Dahls kulturbibliotek. Akademiet deler ut Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl. Prisen på kr. 100 000 gis hvert år til en forfatter eller oversetter, og finansieres av Thorleif Dahls kulturbibliotek.

Medlemmer

[rediger | rediger kilde]
For en liste over alle nåværende og tidligere (avdøde) medlemmer, se Liste over medlemmer av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

Det Norske Akademi for Språk og Litteratur har for tiden 52 medlemmer, som dekker fagområder som nordisk, tysk, engelsk og fransk litteratur og språk, historie, statsvitenskap, filosofi, teologi, jus, scenekunst og diktekunst.

På samme måte som andre vitenskapelige akademier, slik som Svenska Akademien i Sverige og Det Norske Videnskaps-Akademi i Norge, er akademiet selvsupplerende, slik at nye akademimedlemmer velges på livstid av de eksisterende medlemmene.

Presidium

[rediger | rediger kilde]
Forfatter Erik Fosnes Hansen er medlem av Det Norske Akademi.

Akademiets preses og visepreses velges av medlemmene for ett år av gangen. De øvrige medlemmer av presidiet velges for tre år.

Nåværende presidium
Navn Innvalgt Bakgrunn
Bodil Aurstad, preses 2010 Nordisk filologi
Carina Nilstun, visepreses 2017 Leksikograf
Helene Uri 2008 Språkvitenskap og forfatterskap
Bjørgulv Borgundvaag 2022 Musikk, politikk
Øystein Eek 2018 Forlagsvirksomhet
Liste over preseser

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Statutter». www.detnorskeakademi.no. Besøkt 5. august 2016. 
  2. ^ Rydd opp i bokmålet!
  3. ^ a b Torbjørn Nordgård og Helene Uri: «Vi trenger ikke en politisk styrt normering av bokmålet», Aftenposten

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_Norske_Akademi_for_Språk_og_Litteratur&oldid=24281132»