Hopp til innhold

Det norske kongehuset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harald V, Sonja, Mette-Marit og Haakon, bilde fra 2006

Det norske kongehuset består av kong Harald V, dronning Sonja, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og prinsesse Ingrid Alexandra. I tillegg omfatter de kongelige «øvrige kongelige», som er prinsesse Astrid fru Ferner, prinsesse Märtha Louise og prins Sverre Magnus. Kongehuset tilhører fyrstehuset Glücksburg. Kongehuset har over tretti etterkommere, bosatt hovedsakelig i Norge og Brasil, som ikke selv er kongelige; samtlige er etterkommere av prinsessene Ragnhild, Astrid eller Märtha Louise. I tillegg har kongehuset og øvrige kongelige en større ikke-kongelig familie gjennom personer som har giftet seg med kongelige. I Norge er det bare tradisjon at de som gifter seg med medlemmer av det som idag defineres som kongehuset – typisk tronarvingen – selv blir kongelige.

Tidligere monarker i det nåværende kongehus

[rediger | rediger kilde]

Nåværende medlemmer av kongehuset og øvrige kongelige

[rediger | rediger kilde]
Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit

Den øvrige kongelige familie omfatter kongeparets datter prinsesse Märtha Louise, kronprinsessens sønn Marius Borg Høiby, prins Sverre Magnus og kongens søster, prinsesse Astrid fru Ferner og deres nærmeste familie.

Per 2006 stod det på kongehusets hjemmeside at kongehuset består av kong Harald V, dronning Sonja, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og prinsesse Ingrid Alexandra, og at «den øvrige kongelige familie» omfatter prins Sverre Magnus, prinsesse Märtha Louise, prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen og prinsesse Astrid, fru Ferner.[1]

I 2024 ble presentasjonen på kongehusets hjemmeside endret ved at begrepet «kongefamilie» ble fjernet, og det ble tydeliggjort at det bare er kongehuset og «øvrige kongelige» som er kongelige. Dette ble beskrevet som opprydning og tydeliggjøring av den eksisterende tilstanden, heller enn som en ny ordning, der formålet var å være tydelig om hvem som er kongelige.[2]

Kongehuset

[rediger | rediger kilde]

Øvrige kongelige

[rediger | rediger kilde]

Øvrige etterkommere av kongehuset

[rediger | rediger kilde]

Kongehuset har over tretti etterkommere som ikke selv er kongelige og ikke har noen tittel. Samtlige er etterkommere av prinsessene Ragnhild, Astrid eller Märtha Louise. På kongehusets nettsted tilhører ikke disse kategoriene «kongehuset» eller «øvrige kongelige», og er ikke omtalt med egen biografi. Med ektefeller dreier det seg om nesten femti personer som tilhører denne gruppen av slektninger av de kongelige.

  • Etterkommere av prinsesse Ragnhild
    • Haakon Lorentzen (f. 1954); gift 1982 med Martha Carvalho de Freitas
      • Olav Alexander Lorentzen (f. 1985), gift med Ingrid Kraus de Andrade Nogueira
        • Salvador Lorentzen
      • Christian Frederik Lorentzen (f. 1988), gift med Mariah de Oliveira Pedrosa
        • Thomas Lorentzen
      • Sophia Anne Lorentzen
    • Ingeborg Lorentzen (f. 1957), gift med Paulo César Ribeiro Filho
      • Victoria Ragna Lorentzen Ribeiro, gift med Felipe Sampaio Octaviano Falcão
        • Frederik Sven Lorentzen Falcão
        • Alice Eva Lorentzen Falcão
    • Ragnhild Lorentzen (f. 1968), gift med Aaron Matthew Long
      • Alexandra Joyce Lorentzen Long
      • Elizabeth Patricia Lorentzen Long
  • Etterkommere av prinsesse Astrid
    • Cathrine Ferner (f. 1962), gift med Arild Johansen
      • Sebastian Ferner Johansen
        • Nicoline Johansen
        • Ferdinand Johansen
      • Madeleine Ferner Johansen, gift med Ole-Aleksander Karlsen
        • Hermine Karlsen
    • Benedikte Ferner (f. 1963), gift med Rolf Woods og Mons Einar Stange
    • Alexander Ferner (f. 1965), gift med Margrét Gudmundsdóttir
      • Edward Ferner
      • Stella Ferner
    • Elisabeth Ferner (f. 1969), gift med Tom Folke Beckmann
      • Benjamin Ferner Beckmann
    • Carl-Christian Ferner (f. 1972), gift med Anna-Stina Slattum Karlsen
      • Fay Ferner
      • Fam Ferner
  • Etterkommere av prinsesse Märtha Louise

Avdøde kongelige

[rediger | rediger kilde]

Kongen og dronningen tiltales som majesteter. Kronprinsen, kronprinsessen og prinsesse Ingrid Alexandra tiltales som kongelige høyheter.

Det salutteres fra Forsvarets saluttpliktige anlegg på fødselsdagene, som er offentlige flaggdager, til medlemmer av kongehuset som har nådd myndighetsalder.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Kongefamilien – dagens familie». Kongehuset. Arkivert fra originalen 9. oktober 2006. Besøkt 3. september 2024. 
  2. ^ Helljesen, Vilde (3. september 2024). «Kong Harald rydder opp – fjerner «kongefamilien»». NRK. Besøkt 3. september 2024. 
  3. ^ Jf. saluttreglementet pkt. 6.3.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata