Det rene lands buddhisme

Det rene lands buddhisme (tradisjonell kinesisk: 淨土宗, forenklet kinesisk: 净土宗, jìngtǔzōng; japansk: 浄土仏教, jōdo bukkyō; koreansk: 정토종, jeongtojong; vietnamesisk: Tịnh Độ Tông), også kalt amidisme, er en buddhistisk skole innenfor retningen mahāyāna og en av de mest utbredte retninger innenfor østasiatisk buddhisme. Det er en tradisjon som fokuserer på Amitābha («det grenseløse lyset»), som en frelser. Innenfor den esoteriske retningen vajrayāna i Tibet, Nepal og Bhutan er Amitābha en av de fem dhyānibuddhaer, men innenfor det rene lands buddhisme er han hovedpersonen.

Legenden om Amitābha blir fortalt i «de tre rene lands sūtraer» – sūtraen om evig liv, amitābhasūtraen og amitāyurdhyānasūtraen. Der fortelles det om et menneske, Dharmakara, som levde mange tusen år før Buddha. Han hadde erfart denne verdens lidelse til bunns. Etter sin død ble han en «opplyst», en Buddha. Han skapte det rene land, et eksistensplan uten lidelse, sykdom og død. Og han sverget en troskapsed om at alle som messet hans navn (nianfo eller nembutsu) ville bli gjenfødt i hans rene land. I japansk buddhisme er mantraet for hans påkallelse namo amida butsu.

Læren om Amitābhas rene land oppstod i India og var svært populær i Kashmir og Sentral-Asia. Det rene lands sūtraer ble bragt fra Gandhāra til Kina i året 147 e.Kr. av Lokakshema fra Kushan og An Shigao fra Partherriket. Grunnleggeren av det rene lands buddhisme i Kina regnes for å være buddhistmunken Huiyuan som etablerte Donglintempelet på Lufjellet i året 402 e.Kr. Under Tangdynastiet ble læren popularisert av Shandao gjennom fem større tekster. Han dvelte ved Xiangjitempelet i Shaanxi, og hans kommentarer til de tre rene lands sūtraer ble svært innflytelsesrike. Skriftsamlingen Taishō Shinshū Daizōkyō, som er en moderne utgave av den kinesiske buddhistiske kanon, inneholder 290 tekster som omhandler Amitābha. Fra Kina, ankom det rene lands buddhisme Korea, Japan og Vietnam.

Myten om Amitabha

Buddhistisk mytologi sier at Gautama Buddha fortalte om en annen buddha ved navn Amitabha («uendelig lys»). Denne var opprinnelig en bodhisattva ved navn Dharmakara. Han hadde fulgt stien i mange tusen år og sverget på at når han en gang oppnådde oppvåkning, skulle det området eller «buddha-land» (hver buddha rår over sitt land ifølge buddhistisk mytologi) han rådde over være det reneste og beste av alle «buddha-land». Etter oppvåkningen fikk han navnet Amitabha og området ble kalt Sukhavati eller «Det Rene Land».

Det Rene Land er således den oppsamlede fortjenesten av Dharmakaras gode gjerninger i alle hans liv og årtusener før han ble Amitabha Buddha. Det Rene Land er ikke det samme som nirvana, men et rike eller paradis (kalles i Kina også «Vestens Paradis/Himmel») man blir gjenfødt i etter sin død. I dette paradiset finnes det ikke lenger noen hindringer til den fullstendige oppvåkning. Ingen negative handlinger eksisterer og det blir derfor ikke skapt noen dårlig karma, og det som fantes av dårlig karma fra tidligere liv vil forsvinne. I praksis og i alminnelig folketro blir ofte Det Rene Land oppfattet som ekvivalent med Nirvana, det ytterste mål.

Hengivelse og tro

Hengivelse og tro er meget sentrale begreper i Det Rene Land-buddhisme i forhold til andre skoler innen buddhismen. Objektet eller målet i denne formen for buddhismen er gjenfødelse i Det Rene Land. Dette kan forstås bokstavelig eller metaforisk; metaforisk kan det symbolisere at man blir «gjenfødt» i Det Rene Land i betydning av at man oppnår et rent sinn hvor man kan oppleve den absolutte og perfekte medlidenhet og visdom som Amithaba Buddha har.

Egen vilje/andres vilje

Det finnes mange varianter eller undersekter av Det Rene Land med forskjellige oppfatninger av hvordan man skal oppnå frelse. Et ideologisk skille som går igjen er mellom frelse ved egen eller ved andres vilje. Frelse ved egen vilje viser til hva vi gjør selv for å bli frelst gjennom f.eks. meditasjon, resitasjon, hengivenhet og bekreftelse av Amitabha. Frelse ved andres vilje vil si gjennom Amitabhas makt, de eder han avla for levende vesener og gjennom «overskuddet» av gode gjerninger som han gir oss. I tradisjonell Rene Land buddhisme oppnås frelsen gjennom en kombinasjon av disse to, hvor de viktigste elementene er:

• Tro
• Ønske/vilje om å bli gjenfødt i det Rene Land
• Praksis/øvelse: å ha Buddha i tankene, å si hans navn

To veier til frelse

Det blir også understreket at det er to veier til frelse: nianfo/nembutsu – messing av Amitabha Buddhas navn og meditasjon. Nianfo/nembutsu ble vektlagt i senere utviklingen av Rene Land, spesielt i Japan. Ideen er at resitasjon av Amitabhas navn igjen og igjen vil resultere at troen og hengivelsen til Amithaba manifesterer seg og at dette i seg selv alene er nok for gjenfødelse i det Rene Land. Mantraet som gjentas er «Namo Amitabha Buddha» (sanskrit), «Nanmu Emituo Fo» (kinesisk) eller «Namo Amida Butsu» (japansk). Den viktigste bodhisattvaen og objekt for hengivelse i Det Rene Land er Guanyin (japansk: Kannon).

Litteratur

Knut A. Jacobsen: Buddhismen, Pax forlag, 2000, ISBN 9788253022086