Den utvalgte (bok)

Den utvalgte (original tittel: The Giver) er en roman skrevet av Lois Lowry i 1993 og er en av hennes mest berømte^{[trenger referanse]} bøker. Den vant Newbery-medaljen i 1994. Den norske oversettelsen er ved Linn Øverås og ble gitt ut i 1995 i samarbeid med Ungdomsbokklubben.

Boka har tre oppfølgere som heter Gathering Blue (2000), Messenger (2004), og Son (2012), og sammen blir bøkene kalt «The Giver Quartet». Jonas lever i en verden hvor det ikke er krig, sult eller smerte. Når han blir en «tolver» blir han utnevnt til Mottageren, og må motta minner fra fortiden av Giveren.

En film basert på denne boken ble laget i 2014.

Handling

Jonas, en 12 år gammel gutt, bor i et isolert samfunn fra alle andre unntatt noen få lignende byer. Alle innbyggerne, fra små spedbarn til de eldst, får tildelt hver sin rolle. Jonas blir fortalt av de eldste, som tildeler barna deres karrierer, alltid har rett. På selve dagen for seremonien blir Jonas og klassekameratene sine samlet i rekkefølge etter når på året de ble født. Men han får ingen normale oppdrag, i stedet blir han valgt ut som den neste minne-mottakeren. Stillingen som mottaker har høy status og veldig mye ansvar. Jonas får deretter problemer i forholdet til klassekameratene sine. Han får ikke lenger tid til å leke med vennene sine, og det blir krevd at han holder treningen sin hemmelig for alle andre. Han må også lyve, og holde tilbake følelsene sine fra familien sin, på grunn av sin nye karriere - ting som vanligvis ikke var tillatt i det strenge samfunnet.

Minnets mottaker er en person som skal bære byrden av minnene fra hele historien, og denne personen er den eneste som har tilgang til andre bøker - utover vanlige skolebøker og regelbøker. Den nåværende mottakeren, som ber Jonas om å kalle ham giveren begynner prosessen med å overføre minner til Jonas. Vanlige personer i resten av fellesskapet deres vet ingenting om fortiden. Personen som får tilgang til bøker om fortiden, gir mottakeren perspektiv for å gi råd til Eldre-rådet. Det første minnet han mottar er en snødekt bakke med en slede. Men Jonas har aldri tidligere sett verken slede eller snø. Han får også minner om sult og krig, ting som tidligere har vært fullstendig fremmed for gutten.

Samtidig er faren til Jonas bekymret for et spedbarn ved pleiesenteret som ikke trives der, og han har fått spesiell tillatelse til å bringe spedbarnet hjem om natten. Babyens navn skal være Gabriel, hvis han blir sterk nok til å bli tildelt en familie. Han har bleke øyne, akkurat som Jonas og Giveren. Hvis Gabriel ikke blir sterk nok, kommer barnet til å bli «løslatt fra fellesskapet» noe som tidligere har skjedd med blant annet kroniske regelbrytere, eldre mennesker og en lærling ved navn Rosemary. Giveren gir Jonas en video av Jonas sin far som gjør jobben sin: Å «løslate» fra samfunnet den minste av ett par identiske nyfødte tvillinger, ved å gi den en dødelig injeksjon før babyen legges i en søppelsjakt. Det finnes ingen andre steder for mennesker som ikke er ønsket av fellesskapet.

Ettersom han nå anser faren sin som en morder, nekter Jonas først å reise hjem: Men Giveren overbeviser ham om at uten minnene deres kan ikke innbyggerne i Fellesskapet forstå at det de faktisk har blitt opplært til å gjøre gale ting. Rosemary var ikke i stand til å tåle alle disse mørke minnene fra fortiden. Hun tok i stedet sitt eget liv med den samme giften som ble brukt for å bli kvitt uønskede individer fra samfunnet. Jonas og Giveren legger deretter en plan for å returnere alle fellesskapets minner, slik at de kan vite hvor de har gjort feil.