Hopp til innhold

Elisabeth Eide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elisabeth Eide
Født22. juli 1950[1]Rediger på Wikidata (74 år)
Bergen
BeskjeftigelseRomanforfatter, journalist Rediger på Wikidata
PartiArbeidernes kommunistparti
NasjonalitetNorge
Elisabeth Eide på Commons

Elisabeth Eide (født 1950[2][3]) er en norsk filolog, medieforsker og forfatter.[3] Hun er professor emerita ved journalistutdanningen ved Oslomet – storbyuniversitetet,[4] og professor II ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen.

I sitt akademiske virke har Eide beskjeftiget seg med utenriksnyheter og internasjonal dekning i norske medier, herunder norske mediers dekning av krig og konflikter.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Elisabeth Eide ble født 22. juli 1950 i Bergen og vokste opp i Fana sør for byen. Familien sto utenfor statskirken, noe som var uvanlig på den tiden. Historikeren Ida Blom var en venn av familien.[2][3] Eide ble i 1977 cand.philol.[2] fra Universitetet i Bergen med en hovedoppgave i norsk om Kåre Holt - «Arbeiderpartiets husdikter»? En analyse av «Opprørere ved havet». I 2002 tok Eide dr.art.-graden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen «Down there» and «up here». Europe's others' in Norwegian feature stories.[5]

Politisk aktivitet

[rediger | rediger kilde]

Eide var fra 1974 av engasjert i ml-bevegelsen. Hun deltok, sammen med blant andre daværende formann Pål Steigan og sentralkomitemedlem Tron Øgrim, i den norske AKP(m-l)-delegasjonen som reiste til Kambodsja i september 1978 etter invitasjon fra Pol Pot.[6] og hadde møte med Pol Pot. Hun har siden tatt avstand fra den holdning hun den gang inntok til det som skjedde i Kambodsja.[7]

Det politiske engasjementet i AKP varte til ut på 1980-tallet. Etter det har hun vært partipolitisk uavhengig. Hun medvirket ved etablering av Afghanistankomiteen, og ledet komiteens kontor i Peshawar 1987-1988.[3] Hun har vært aktiv i Norsk PEN og vært aktiv i arbeidet med Forfatternes hus i Kabul. I 2001 advarte hun mot invasjon av Afghanistan etter 11. september 2001.[3]

Hun sier i 2023 at engasjement på den revolusjonære venstresiden er et lukket kapittel i hennes liv.[3]

Virke

[rediger | rediger kilde]

Før hun begynte som forsker og universitetslærer arbeidet hun som journalist og lektor i skolen. Eide har særlig studert kjønnsroller og kjønnsulikhet i mediene. Hun var opptatt av seksualisering av kvinner i media i form av fokus på utseende, privatliv og omsorgsoppgaver, i kontrast til fremstilling av menn.[3]

Under Nordiske Mediedager i Bergen i mai 2015, presenterte Eide en undersøkelse av forholdet mellom kjønn og journalistikk i norske medier. Da slo Eide fast at mannlige programledere hyppigere har mannlige gjester. Tallene ble presentert i Dagsavisen 6. mai. I undersøkelsen hevdes det at blant annet at programmet «Skavlan» har en stor skjevfordeling med 35 prosent kvinner og 65 prosent menn. Tallene er omdiskuterte blant annet fordi studiomusikerne i programmet ble regnet med. Skavlans egne tall viser en fordeling på 44 prosent kvinner og 56 prosent menn. Eide ønsket ikke å kommentere tallbruken[8].[omstridt – diskuter] Eide foreslo overfor Klassekampen at den andre redaktøren av boken burde svare på spørsmålet. Tallene er korrekt gjengitt i boken "Etter beste kjønn"

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Faglitterært forfatterskap

Blant Eides faglitterære utgivelser er:

  • Med mobiltelefon på flukt, med Afshin Ismaeli og Amin Senatorzade (Pax 2017)
  • Media and Global Climate Knowledge. Antologi, med Risto Kunelius, Matt Tegelberg og Dmitry Yagodin. Palgrave Macmillan 2017
  • Etter beste kjønn. Antologi, med Kristin Skare Orgeret, Universitetsforlaget 2015
  • Afghanistan - ingen fred å få, med Terje Skaufjord. Pax 2014
  • Ut av medieskyggen. Representasjon av funksjonshemmede i media. Antologi med Jan Grue og Tonje Vold. Fagbokforlaget 2014
  • Klima, medier og politikk. Antologi med Dag Elgesem, Siri Gloppen og Lise Rakner, Abstrakt forlag 2014
  • Den lengste krigen. Mediedekning av krigen i Afghanistan. Antologi med Rune Ottosen. Abstrakt forlag 2013
  • Den globale drabantbyen. Antologi, med Sharam Alghasi og Thomas Hylland Eriksen, Cappelen Akademisk 2012
  • Media Meets Climate. Antologi med Risto Kunelius. Nordicom 2012
  • Media in Motion. Antologi, med Kaarina Nikunen, Ashgate 2011
  • Down there and up here. Orientalism and Othering in Feature Stories. Hampton Press 2011
  • Pakistan. Midt i verden, med Terje Skaufjord, Pax 2010
  • Global Climate - Local Journalisms. Antologi med Risto Kunelius og Ville Kumpu. ProjektVerlag 2010
  • Transnational media events. The Mohammed Cartoons and the Imagined Clash of Civilizations, med Risto Kunelius og Angela Phillips (red.), 2008
  • Verden skapes hjemmefra. Pressedekningen av den ikke-vestlige verden fra 1902 til 2002, med Anne Hege Simonsen, 2008
  • Reading the Mohammed Cartoons Controversy, med Risto Kunelius, Oliver Hahn og Roland Schroeder (red.), 2007
  • Mistenkelige utlendinger. Minoriteter i norsk presse gjennom hundre år, med Anne Hege Simonsen, 2007
  • Å se verden fra et annet sted, med Anne Hege Simonsen, 2004
  • Krigens retorikk, med Rune Ottosen (red.), 2002
  • Narrespeil. Kjønn, sex og medier, 2000
  • De der nede. Reportasje utenfor allfarvei, 1996, 2. utgave 2001
Skjønnlitterært forfatterskap

I 1994 debuterte Eide som skjønnlitterær forfatter[2] med romanen Til Kabul faller. Hun har til sammen forfattet fem romaner der handlingen oftest er lagt til den internasjonale scene.

  • Å finne deg igjen, roman, 2005
  • Bitre mandler. Atten forfattere i Kabul, med Eugene Schoulgin (red.), 2004
  • Skyteskiver, kriminalroman, 2000
  • Der mørket leker med tiden, roman, 1998
  • Utviklingens hjul, kriminalroman, 1997
  • Til Kabul faller, spenningsroman, 1994

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ kjonnsforskning.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Eksil og maske-spill, Dagbladet.no, 2003.
  3. ^ a b c d e f g «Elisabeth Eide – en pioner i norsk medieforskning». kjonnsforskning.no. 19. november 2023. Besøkt 19. november 2023. 
  4. ^ «Elisabeth Eide – en pioner i norsk medieforskning». kjonnsforskning.no. 19. november 2023. Besøkt 19. november 2023. 
  5. ^ «Down there» and «up here». «Europe's Others» in Norwegian feature stories Arkivert 1. mars 2005 hos Wayback Machine., Universitetet i Oslo.
  6. ^ Nik Brandal: «Ein skulle vere bra dum for å svelte i Kampuchea» - AKP(m-l) vitjar Pol Pot, 1978 Arkivert 17. juli 2011 hos Wayback Machine., Kader.no, også publisert i Syn og Segn, nr. 4, 2007.
  7. ^ Elisabeth Eide: «M-l-kynismens røtter», Dagbladet, 8. 8. 2003.
  8. ^ Slakter kjønnsregnskap, Klassekampen.
  9. ^ «Formidlingspris til Culcom-forsker Elisabeth Eide»[død lenke], Culcom, Universitetet i Oslo.
  10. ^ «Hedersprisen til Elisabeth Eide - Senter for tverrfaglig medieforsking (STM)». Senter for tverrfaglig medieforsking (STM). 24. oktober 2014. Arkivert fra originalen 18. april 2018. Besøkt 18. april 2018. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Sigmund Strømme 		Vinner av Ossietzky-prisen
 Neste mottaker:
Stavanger kommune
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Elisabeth_Eide&oldid=24738408»