Ermanno Olmi

Ermanno Olmi
Født	24. juli 1931; Bergamo
Død	7. mai 2018 (86 år); Asiago
Beskjeftigelse	Filmregissør, manusforfatter, filmfotograf, filmklipper, TV-regissør, produksjonsdesigner, filmprodusent, scenograf, skribent, regissør
Barn	Fabio Olmi
Nasjonalitet	Italia (1946–2018); Kongedømmet Italia (1931–1946); Italia
Medlem av	Istituto veneto di scienze, lettere ed arti
Utmerkelser	17 oppføringer Premio Feltrinelli; Sutherland Trophy (1961) (for verk: Il Posto); David di Donatello for beste regi (1962) (for verk: Il Posto); Gullpalmen (1978) (for verk: Treskotreet); David di Donatello for beste film (1979) (for verk: Treskotreet); César for beste utenlandske film (1979) (for verk: Treskotreet); BAFTA Award for Best Documentary (1980) (for verk: Treskotreet); Gulløven (1988) (for verk: The Legend of the Holy Drinker); David di Donatello for beste regi (1989) (for verk: The Legend of the Holy Drinker); David di Donatello for beste film (1989) (for verk: The Legend of the Holy Drinker); David Luchino Visconti (1992); David di Donatello for beste regi (2002) (for verk: The Profession of Arms); David di Donatello for beste film (2002) (for verk: The Profession of Arms); Pardo d'onore; Æresdoktor ved Universitetet i Padova; Storkors av Republikken Italias fortjenstorden; Viareggio-Versilia International Prize (2009)
	Ermanno Olmi på Commons

Ermanno Olmi (født 24. juli 1931 i Bergamo i Lombardia i Italia, død 5. mai 2018 i Asiago) var en italiensk filmregissør. I 1978 fikk han Gullpalmen i filmfestivalen i Cannes for filmen Treskotreet.

Liv og virke

Bakgrunn

Olmi vokste opp i et dypt katolsk hjem i Bergamo.^{[trenger referanse]} Familien flyttet til Milano da han var tre år gammel. Hans far døde i andre verdenskrig.

I Milano begynte han på utdannelse for å bli skuespiller, men kom istedet til å regissere. Det begynte med regissering av korte dokumentarfilmer for selskapet Edisonvolta på 16mm-film om kraftverk, der han arbeidet for å finansiere sin utdannelse.^{[trenger referanse]}

Karriere

I 1959 kom hans første langfilm, Il tempo si è fermato, som utspiller seg ved et vannkraftverk og er rotfestet i Olmis landlige bakgrunn. Hans andre langfilm, Il posto («Jobben») fra 1961, fikk David di Donatello-pris for beste regi og ble et internasjonalt gjennombrudd.^{[trenger referanse]} Den handler om en ung mann som begynner å arbeide for et stort selskap og skildrer hvordan dette påvirker ham. Den ble fulgt av den likeledes fremgangsrike I fidanzati («De forlovede») fra 1963, som gav vitne om Olmis sans for hverdagslige detaljer.^[9]

Selv om Olmi selv betraktet sine arbeider som et motsvar til den italienske nyrealisme, passer hans filmer like fullt inn i dette kunstneriske konsept.^{[trenger referanse]} I filmene opptrer, som i mange av nyrealismens filmer, ikke-skuespillere på originalskueplasser. Filmene har lange og langsomme opptak og kommenterer de lavere klassers sosiale realiteter, selv om nyrealistene er heller tilbakeholdende med å la filmene ytre noen desidert politiske oppfatninger.^{[trenger referanse]} Olmis vegring mot å karikere sine rollefigurer eller behandle dem nedlatende, hans åpenbare sympatiske tilnærming til skikkelsene og deres omverden, gjør det vanskelig å sette ham i bås.^{[trenger referanse]}

E venne un uomo (som skildret pave Johannes XXIII) fra 1964 var hans første bevisst kommersielle verk.

Olmi vant Gulløven i 1988 for Legenden om den hellige drukkenbolt (bygd på Joseph Roths verk av samme navn). I 1993 kom hans bibelfilm Genesi: La creazione e il diluvio. Tro mot sin stil gav han avkall på spesialeffekter og stjernespekket rollebesetning; vekten lå på innlevelsesstreke fortellerstrenger.^{[trenger referanse]} Bare hovedrolleinnehaveren Omero Antonutti kom fra et moderne vestlig land, de andre skuespillerne var folk fra innspillingsstedet i Marokko; nomader med et levesett som kunne minne om oldtidens folks.^{[trenger referanse]}

Han ble senere hedret i 2008 av Filmfestivalen i Venezia med en «lifetime achievement»-pris.^[10]

Han døde den 5. mai 2018.^[11]

Filmografi i utvalg

1959: l tempo si è fermato
1961: Jobben (Il posto)
1963: De forlovede (I fidanzati)
1969: Plutselig en dag (Un certo giorno)
1978: Treskotreet (L'albero degli zoccoli)
1983: Cammina, cammina
1988: Lenge leve fruen! (Lunga vita alle Signora!)
1988: Legenden om den hellige drukkenbolt (La leggenda del Santo Bevitore)
2005: Tickets
2009: Terra Madre

Referanser

^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID EBchecked/topic/427867/Ermanno-Olmi^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119070383, besøkt 13. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, besøkt 23. november 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15382, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Guardian emne-ID film/2018/may/07/ermanno-olmi-obituary^{[Hentet fra Wikidata]}
^ filmportal.de, Filmportal-ID 9abe55ae18654885b13163cc813e1bf3, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 49493, besøkt 4. desember 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.premioletterarioviareggiorepaci.it^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Secchi Frau, Fabio (2014). «Ermanno Olmi - Biografia». Mymovies.it (på italienska). Besøkt 30. juni 2014.
^ Dixon, Suzi (5. september 2008). «Venice Film Festival: Olmi honoured by lifetime achievement award» (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 8. mai 2018.
^ Lane, John Francis (7. mai 2018). «Ermanno Olmi obituary». the Guardian (på engelsk). Besøkt 8. mai 2018.

Eksterne lenker

(en) Ermanno Olmi på Internet Movie Database
(sv) Ermanno Olmi i Svensk Filmdatabas
(da) Ermanno Olmi på Filmdatabasen
(fr) Ermanno Olmi på Allociné
(en) Ermanno Olmi på AllMovie
(en) Ermanno Olmi hos Turner Classic Movies
(en) Ermanno Olmi hos The Movie Database

[hash-73af7ef7b2ec77467c217999fbaa308bfdc1b1bc-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID EBchecked/topic/427867/Ermanno-Olmi^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9cf98fdbad372c971ed513dd08c3503d4916a391-2] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119070383, besøkt 13. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d3c8ab55225e95be9403314296a98f351fd99a8d-3] Find a Grave, besøkt 23. november 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2b3f8957402cabd4fa5a1916e6f35ee5f05abdd0-4] Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15382, besøkt 3. desember 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9f6a5b1d080dc265400d8afdb1940fa2343838e6-5] Guardian emne-ID film/2018/may/07/ermanno-olmi-obituary^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fb7f881ac7889c26370e8cf45f465d20bd6cb2ad-6] rtal.de, Filmportal-ID 9abe55ae18654885b13163cc813e1bf3, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c480276194cfd93be740245d96e562db4c5a5de8-7] Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 49493, besøkt 4. desember 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fd586d98dff2430fe4c5b7ad99df6b1f4a667587-8] www.premioletterarioviareggiorepaci.it^{[Hentet fra Wikidata]}

[mymovies-9] Secchi Frau, Fabio (2014). «Ermanno Olmi - Biografia». Mymovies.it (på italienska). Besøkt 30. juni 2014.

[telegraph.co.uk-10] Dixon, Suzi (5. september 2008). «Venice Film Festival: Olmi honoured by lifetime achievement award» (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 8. mai 2018.

[11] Lane, John Francis (7. mai 2018). «Ermanno Olmi obituary». the Guardian (på engelsk). Besøkt 8. mai 2018.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]