Etruria

Området som var dekket av den etruskiske sivilisasjon.

Etruria var en etruskisk region i antikken i sentrale Italia, et område som i dag er Toscana, Latium og Umbria. I greske og latinske tekster ble Etruria referert til som Tyrrhenia (gresk: Τυρρηνία).^[1]^[2] Etruria var en av de viktigste bystatene på Appenninerhalvøya før den falt inn under den romerske republikk på 200-tallet f.Kr. Etruria ble dominerende på Den italienske halvøy etter 650 f.Kr.. Deres utvidelse omfattet, områdene rundt elven Po, Latium, og fortsatte helt ned til de greske koloniene i Sør-Italia.

Etruskiske Etruria

Oldtidens folk i Etruria var etruskere, og deres komplekse kultur var sentrert rundt tallrike bystater som hadde framgang under villanovatiden på 800-tallet f.Kr. og var meget mektige under orientaliserende arkaiske periodene.^[3]

Etruskerne var en dominerende kultur i Italia ved 650 f.Kr.,^[4] overgikk andre gamle italiske folk som ligurere, og deres innflytelse kan bli sett utenfor Etrurias grenser i Podalen og Latium, foruten også i Campania og gjennom deres kontakt med de greske koloniene i sørlige Italia, inkludert Sicilia. En del etruskiske graver, slik som Tumulus di Montefortini ved Carmignano i Toscana, har fysiske bevis på handel i form av gravgods; kopper framstilt med fajanse er særskilte eksempler. Slik handel skjedde enten direkte med Egypt, eller via mellomledd som greske eller etruskiske sjøfolk.

Roma, som var avgrenset fra Etruria ved skogen Silva Ciminia, var sterkt påvirket av etruskerne. En rekke etruskiske konger hersket over Roma fram til 509 f.Kr. da den siste etruskiske konge, Lucius Tarquinius Superbus, ble avsatt og den romerske republikk ble etablert.^[5] Etruskerne er blitt kreditert for å ha påvirket utformingen av Romas arkitektur og rituelle praksis; det var under etruskiske konger at betydningsfulle byggverk og strukturer som Jupitertemplet, Cloaca Maxima og Via Sacra ble etablert.

Den etruskiske sivilisasjon var ansvarlig for at mye av at den greske kultur ble importert til den tidlige romerske republikk, inkludert de tolv olympiske guder, avling av oliven og druer, det latinske alfabetet, tilpasset fra det greske alfabetet, og arkitektur som buen, og sanitære systemer som kloakk og drenering.

Romerske Etruria

I Augustus’ organisering av Italia ble Etruria navnet på en region (Regio VII), som grenset mot Tiber, Tyrrenhavet, Apuaniske alper, og Appenninene, noe som var omtrentlig det samme området til etruskiske Etruria.^[6]

Etruria i moderne tid

Det klassiske navnet Etruria ble gjenopplivet tidlig på 1800-tallet og benyttet for kongeriket Etruria, et kortvarig opprettelse av Napoléon Bonaparte i Toscana som varte fra 1801 til 1807.^[7]

Byer

Se hovedartikkel, De tolv staters forbund

Latinsk og italienske navn er gitt mellom parentesene:

Arritim (Arretium, Arezzo)
Caisra (Caere, Cerveteri)
Clevsin (Clusium, Chiusi)
Curtun (Cortonium, Cortona)
Felathri (Volaterrae, Volterra)
Fufluna (Populonium, Populonia)
Parusia (Perusia, Perugia)
Tarchna (Volscian Anxur) (Tarracina, Terracina)
Tarchnal (Tarquinii, Tarquinia)
Veii (Veii, Veio)
Vetluna (Vetulonium, Vetulonia)
Vipsul (Faesulae, Fiesole)
Velch (Vulci, Volci)
Velzna (Volsiniia, Volsinii)

Det var en periode mellom 600 og 500 f.Kr. hvor 12 etruskiske bystater dannet en løs sammenslutning kalt for den etruskiske forbund, eller de tolv staters forbund. Etruskisk var det offisielle språket ved møtene. Da Etruria ble erobret av den romerske republikk ble latin det offisielle språket. Etruskisk hadde påvirket latin, men ble selv fullstendig erstattet av det. Den siste kjente personen som kunne lese etruskisk var keiser Claudius (10 f.Kr. – 54 e.Kr.), som satte sammen en ordliste (nå tapt) og et verk i tjue skriftruller om etruskere, Tyrrenikà (nå tapt).^[8]

Referanser

^ «Tyrrhenia», Wiktionary
^ «Tyrrhenia» Arkivert 20. desember 2016 hos Wayback Machine., Mythagora
^ Hall, John F. (1996): Etruscan Italy, «Chronology of Etruscan Italy», s. 367
^ Rix, Helmut (2008): «Etruscan» i: The Ancient Languages of Europe, red. Roger D. Woodard. Cambridge University Press, s. 141–164.
^ Cary, M.; Scullard, H. H., (1979): A History of Rome, 3. utg., ISBN 0-312-38395-9, s. 28.
^ Baracca, M. (1970): Atlante Storico (på latin). Novara: De Agostini. s. 15.
^ Davies, Norman (2012): Vanished Kingdoms: The History of Half-Forgotten Europe, Penguin, kapittel 10, «Etruria: French Snake in the Tuscan Grass,(1801-1814)».
^ Borrowman, Shane; Lively, Robert L.; Kmetz, Marcia (2010): Rhetoric in the Rest of the West, Cambridge Scholars Publishing, s. 41

Litteratur

Hall, John F. (1996): Etruscan Italy: Etruscan Influences on the Civilizations of Italy from Antiquity to the Modern Era. Indiana University Press, ISBN 9780842523349.
Bonfante, Giuliano; Bonfante, Larissa (2003): The Etruscan Language: An Introduction. Manchester University Press. ISBN 0719055407.

Eksterne lenker

(en) Etruscan art – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Cities and Cemeteries of Etruria, av George Dennis, et overblikk over den etruskiske sivilisasjon

[1] «Tyrrhenia», Wiktionary

[2] «Tyrrhenia» Arkivert 20. desember 2016 hos Wayback Machine., Mythagora

[3] Hall, John F. (1996): Etruscan Italy, «Chronology of Etruscan Italy», s. 367

[4] Rix, Helmut (2008): «Etruscan» i: The Ancient Languages of Europe, red. Roger D. Woodard. Cambridge University Press, s. 141–164.

[5] Cary, M.; Scullard, H. H., (1979): A History of Rome, 3. utg., ISBN 0-312-38395-9, s. 28.

[6] Baracca, M. (1970): Atlante Storico (på latin). Novara: De Agostini. s. 15.

[7] Davies, Norman (2012): Vanished Kingdoms: The History of Half-Forgotten Europe, Penguin, kapittel 10, «Etruria: French Snake in the Tuscan Grass,(1801-1814)».

[8] Borrowman, Shane; Lively, Robert L.; Kmetz, Marcia (2010): Rhetoric in the Rest of the West, Cambridge Scholars Publishing, s. 41

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]