Eufrat

Eufrat
	Kart over det samlede nedbørsfeltet til Eufrat og Tigris
Land	Tyrkia, Syria og Irak
Lengde	2 800 km
Nedbørfelt	765 831 km²
Middelvannføring	818 m³/s
Start	Tyrkia
Munning	Samløp med Tigris, danner Shatt al-Arab
	; Eufrat; 39°43′42″N 40°15′25″Ø
	Eufrat på Commons

Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia. Elven er 2800 km lang og har sin opprinnelse i fjellene i det østlige Tyrkia. Den renner gjennom Syria og Irak hvor den sammenløper med "søster"-elven Tigris ved Al-Quarnah, nord for byen Basra og danner Shatt al-Arab som har sitt utløp i Persiabukta.

Eufrat er den vestlige elven i elveparet Eufrat og Tigris i Irak. Elven mottar ingen tilførsel av vannmengder fra noen bielver, utenom sine kilder i fjellene Tyrkia, på sin ferd gjennom Syria og Irak.

Navnet

Ordets opprinnelse kan ha kommet fra assyriske «phrat», som omtrent betyr «oversvømmelse», det vil si, hver gang elven gikk over sine bredder så førte det til overflod av hvete og så videre. ^{[trenger referanse]}

Strekning

Fransk kart fra 1600-tallet med Eufrat og Tigris.

Eufrat er den lengste elven i den vestlige delen av Asia.^[1] Elven er omtrent 2 800 kilometer lang og har et nedbørsområde på 675 000 km². Den blir dannet av to kildeelver som renner sammen ved Keban i fjellene i Tyrkia: Kara Su («svart vann», også kalt Vest-Eufrat, 450 km lang) fra vest og Murat eller Øst-Eufrat (650 km lang) fra øst. Den øvre delen av elven renner ned bratte fjell og dype slukter i Taurusfjellene.

Den viktigste bielven til Eufrat innenfor Tyrkias grenser er Akarsu ved Kösedağ fjellet i Sivasprovinsen. Den del av elven som ligger i Tyrkia utgjør ca 1263 km. I mellom månedene mars og juni er det økende vannføring. I mellom juli og januar måned er vannstanden mye lavere, men likevel er det mye vannføring i elven.

Noen av Tyrkias største damanlegg er bygget på Eufratelven. Av disse er følgende ferdigstilt; Keban Barajı (Elazığ), Karakaya Barajı (Malatya-Elazığ), Atatürk Barajı (Adıyaman-Şanlıurfa), Birecik Barajı (Birecik) og Karkamış Barajı (Kargamış). I tillegg er to større tunnelprosjekter ferdigstilt, kalt Şanlıurfa tüneli som er ment å føre vann fra Eufrat til de karrige jordbruksområdene i Harrandalen.

Spesielt i byen Erzincan i Tyrkia er det ideelle forhold for raftingsporten. Årlig tiltrekker området seg hundrevis av turister som benytter seg av Eufrats høye vannføring.

Elven renner deretter gjennom Syria. I Syria er det tre store sideelver til Eufrat, Sajur, Balikh og Khabur. Disse elvene springer ut i åsene ved foten av Taurusfjellene langs den syrisk-tyrkiske grense og gir forholdsvis lite vann til Eufrat.

Sajur er den minste av disse og utspringer fra to kilder nær Gaziantep og drenerer sletten omkring Manbij før den munner ut i reservoaret ved Tishrindammen.
Balikh får det meste av sitt vann fra en karstkjelde nær 'Ayn al-'Arus og flyter sørover til den når Eufrat ved byen Ar-Raqqah.
Khabur er den største av de tre sideelvene. Den har også en karstkilde omkring Ra's al-'Ayn, og harfra renner den søraøstover forbi Al-Hasakah, der elve snur sørover og flyter til Eufrat nær Busayrah.

Når Eufrat går inn i Irak er det ingen flere naturlige sideelver til Eufrat, selv om det går kanaler mellom Eufrat og Tigris.^[2]^[3] Her har elven gjennom årene flyttet seg østover, slik at byer som Babylon er kommet inn i den tørre ødemarken.

Vannmengden skifter fra 300 m³/s på sommeren til 4000 m³/s i vårflommen. Nedstrøms får elven ikke noen tilførsel av vann. Nord for Basra sør i Irak flyter elven sammen med Tigris og blir til elven Shatt al-Arab, som i sin tur munner ut i Persiabukta.

Ved Basra deler elven seg i mange løp, og danner et stort våtmarksområde.

Gruntgående båter kan trafikkere Eufrat opp til den irakiske byen Hīt, 1930 kilometer oppstrøms, og bare 53 meter over havet.

Historisk betydning

Elveslettene omkring Eufrat og Tigris var opphavet til den antatt eldste sivilisasjonen, den sumerske, som oppstod omkring 3000 f.Kr. En rekke urtidsbyer lå langs elven, blant dem Mari, Sippar, Nippur, Shuruppak, Uruk, Ur og Eridu, hvilket regnes som arnestedet for den vestlige sivilasjon. I elvedalen oppstod oldtidsrikene Babylonia og Assyria. I mange hundre år markerte elven grensen mellom Persia og Egypt.

Alt fra gammel tid var Eufrat knyttet sammen med Tigris ved hjelp av kanaler.

Eufrat i jødedom og islam

En flod ved navn «Perath» (hebraisk for Eufrat) er en av de fire floder som flyter fra Edens have, ifølge Første Mosebok 2,14^[4]. De andre flodene er Pisjon, Gihon og Tigris (kalt Hiddekel). Floden markerte en av de grenser som Gud gav til Abram og hans ætlinger Isak, Jakob og så videre.

I Åpenbaringsboken 16,12 finnes en profeti som innebærer at Eufrat kommer til å tørke inn før Harmageddon.^[5]

Også innen islam hevder visse hadither fra Muhammed at Eufrat kommer til å tørke inn, og avdekke tidilgere ukjente skatter som kommer å utløse konflikter og krig.

Litteratur

Abdul-Amir, Sabah Jasim (1988) (PhD thesis), Archaeological Survey of Ancient Settlements and Irrigation Systems in the Middle Euphrates Region of Mesopotamia, Ann Arbor: UMI, OCLC 615058488
Adams, Robert McC. (1981), Heartland of Cities. Surveys of Ancient Settlement and Land Use on the Central Floodplain of the Euphrates, Chicago: University of Chicago Press, ISBN 0-226-00544-5
Akkermans, Peter M. M. G.; Schwartz, Glenn M. (2003), The Archaeology of Syria. From Complex Hunter-Gatherers to Early Urban Societies (ca. 16,000-300 BC), Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 0-521-79666-0
Anonymous (2009), Group Denial. Repression of Kurdish Political and Cultural Rights in Syria, New York: Human Rights Watch, OCLC 472433635, http://www.hrw.org/sites/default/files/reports/syria1109webwcover_0.pdf
Bilen, Özden (1994), «Prospects for Technical Cooperation in the Euphrates–Tigris Basin», i: Biswas, Asit K., International Waters of the Middle East: From Euphrates-Tigris to Nile, Oxford University Press, ss. 95–116, ISBN 978-0-19-854862-1
Bounni, Adnan (1979), «Campaign and Exhibition from the Euphrates in Syria», The Annual of the American Schools of Oriental Research 44: 1–7, JSTOR 3768538
Coad, B.W. (1996), «Zoogeography of the Fishes of the Tigris-Euphrates Basin», Zoology in the Middle East 13: 51–70, ISSN 0939-7140
Daoudy, Marwa (2005) (på fransk), Le Partage des Eaux entre la Syrie, l'Irak et la Turquie. Négociation, Sécurité et Asymétrie des Pouvoirs, Moyen-Orient, Paris: CNRS, ISBN 2-271-06290-X
del Olmo Lete, Gregorio; Montero Fenollós, Juan Luis (eds.) (1999), Archaeology of the Upper Syrian Euphrates, the Tishrin Dam area: Proceedings of the International Symposium held at Barcelona, January 28th-30th, 1998, Barcelona: AUSA, ISBN 978-84-88810-43-4
Elhadj, Elie (2008), «Dry Aquifers in Arab Countries and the Looming Food Crisis», Middle East Review of International Affairs 12 (3), ISSN 1565-8996, http://www.gloria-center.org/meria/2008/12/elhadj.asp ^{[død lenke]}
Frenken, Karen (2009), Irrigation in the Middle East Region in Figures. AQUASTAT Survey 2008, Water Reports, 34, Rome: FAO, ISBN 978-92-5-106316-3
Garcia-Navarro, Lourdes (2009), «Drought Reveals Iraqi Archaeological Treasures», NPR, http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=102184336, besøkt 4 August 2010
Geopolicity (2010), Managing the Tigris Euphrates Watershed, arkivert fra originalen on 20 juli 2011, https://web.archive.org/web/20110720184608/http://zunia.org/uploads/media/knowledge/Geopolicity%20-%20Managing%20the%20Tigris%20and%20Euphrates%20Watershed%20-%20The%20Challenge%20Facing%20Iraq1280855782.pdf, besøkt 20 December 2010 Arkivert 20. juli 2011 hos Wayback Machine.
Gray, J.E. (1864), «Revision of the species of Trionychidae found in Asia and Africa, with descriptions of some new species», Proceedings of the General Meetings for Scientific Business of the Zoological Society of London: 81–82, http://www.archive.org/stream/proceedingsofgen64zool#page/80/mode/2up
Hartmann, R. (2010), «al- Furāt», i: Bearman, P.; Bianquis, Th.; Bosworth, C.E. m. fl.., Encyclopaedia of Islam, Second Edition, Leiden: Brill Online, OCLC 624382576
Helbaek, Hans (1972), «Samarran Irrigation Agriculture at Choga Mami in Iraq», Iraq 34 (1): 35–48, DOI:10.2307/4199929
Hillel, Daniel (1994), Rivers of Eden: the Struggle for Water and the Quest for Peace in the Middle East, New York: Oxford University Press, ISBN 0-19-508068-8
Hole, F.; Zaitchik, B.F. (2007), «Policies, Plans, Practice, and Prospects: Irrigation in Northeastern Syria», Land Degradation & Development 18 (2): 133–152, DOI:10.1002/ldr.772
Hritz, Carrie; Wilkinson, T.J. (2006), «Using Shuttle Radar Topography to Map Ancient Water Channels in Mesopotamia», Antiquity 80: 415–424, ISSN 0003-598X
Iraqi Ministries of Environment, Water Resources and Municipalities and Public Works (2006a), «Volume I: Overview of Present Conditions and Current Use of the Water in the Marshlands Area/Book 1: Water Resources», New Eden Master Plan for Integrated Water Resources Management in the Marshlands Areas, New Eden Group
Iraqi Ministries of Environment, Water Resources and Municipalities and Public Works (2006b), «Annex III: Main Water Control Structures (Dams and Water Diversions) and Reservoirs», New Eden Master Plan for Integrated Water Resources Management in the Marshlands Areas, New Eden Group
Isaev, V.A.; Mikhailova, M.V. (2009), «The Hydrology, Evolution, and Hydrological Regime of the Mouth Area of the Shatt al-Arab River», Water Resources 36 (4): 380–395, DOI:10.1134/S0097807809040022
Jamous, Bassam (2009), «Nouveaux Aménagements Hydrauliques sur le Moyen Euphrate Syrienne. Appel à Projets Archéologiques d'Urgence» (på fransk), Studia Orontica (DGAM), arkivert fra originalen on 28 juli 2011, https://web.archive.org/web/20110728065852/http://studiaorontica.org/library/Circulaire_Hallabiyen.pdf, besøkt 14 December 2009 Arkivert 28. juli 2011 hos Wayback Machine.
Jawad, Laith A. (2003), «Impact of Environmental Change on the Freshwater Fish Fauna of Iraq», International Journal of Environmental Studies 60 (6): 581–593, DOI:10.1080/0020723032000087934
Jongerden, Joost (2010), «Dams and Politics in Turkey: Utilizing Water, Developing Conflict», Middle East Policy 17 (1): 137–143, DOI:10.1111/j.1475-4967.2010.00432.x
Kaya, Ibrahim (1998), «The Euphrates–Tigris Basin: An Overview and Opportunities for Cooperation under International Law», Arid Lands Newsletter 44, ISSN 1092-5481, http://ag.arizona.edu/OALS/ALN/aln44/kaya.html
Kliot, Nurit (1994), Water Resources and Conflict in the Middle East, Milton Park: Routledge, ISBN 0-415-09752-5
Kolars, John (1994), «Problems of International River Management: The Case of the Euphrates», i: Biswas, Asit K., International Waters of the Middle East: From Euphrates-Tigris to Nile, Oxford University Press, ss. 44–94, ISBN 978-0-19-854862-1
Kolars, John F.; Mitchell, William A. (1991), The Euphrates River and the Southeast Anatolia Development Project, Carbondale: SIU Press, ISBN 978-0-8093-1572-7
Krouma, I. (2006), «National Aquaculture Sector Overview. Syrian Arab Republic. National Aquaculture Sector Overview Fact Sheets», FAO Fisheries and Aquaculture Department (FAO), http://www.fao.org/fishery/countrysector/naso_syrian/en#tcNA003E, besøkt 15 December 2009
McClellan, Thomas L. (1997), «Euphrates Dams, Survey of», i: Meyers, Eric M., The Oxford Encyclopedia of Archaeology in the Ancient Near East, 2, New York: Oxford University Press, ss. 290–292, ISBN 0-19-506512-3
McDowall, David (2004), A Modern History of the Kurds, London: I.B. Tauris, ISBN 978-1-85043-416-0
Moore, A.M.T.; Hillman, G.C.; Legge, A.J. (2000), Village on the Euphrates. From Foraging to Farming at Abu Hureyra, Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-510807-8
Muhesen, Sultan (2002), «The Earliest Paleolithic Occupation in Syria», i: Akazawa, Takeru; Aoki, Kenichi; Bar-Yosef, Ofer, Neandertals and Modern Humans in Western Asia, New York: Kluwer, ss. 95–105, DOI:10.1007/0-306-47153-1_7
Muir, Jim (24. februar 2009), «Iraq Marshes face Grave New Threat», BBC News, http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/7906512.stm, besøkt 9 August 2010
Mutin, Georges (2003), «Le Tigre et l'Euphrate de la Discorde» (på fransk), VertigO 4 (3): 1–10, DOI:10.4000/vertigo.3869
Naval Intelligence Division (1944), Iraq and the Persian Gulf, Geographical Handbook Series, OCLC 1077604
Negev, Avraham; Gibson, Shimon (2001), Archaeological Encyclopedia of the Holy Land, New York: Continuum, ISBN 0-8264-1316-1
O´Hara, Thomas (2004), «Coalition Celebrates Transfer of Power», Essayons Forward 1 (2): 3–4, OCLC 81262733, arkivert fra originalen on 2009-06-19, https://web.archive.org/web/20090619092319/http://www.grd.usace.army.mil/news/Essayonsforward/documents/Essayons%20Forward%202.pdf Arkivert 19. juni 2009 hos Wayback Machine.
Oates, Joan (1960), «Ur and Eridu, the Prehistory», Iraq 22: 32–50, DOI:10.2307/4199667
Partow, Hassan (2001), The Mesopotamian Marshlands: Demise of an Ecosystem, Nairobi: UNEP, ISBN 92-807-2069-4, arkivert fra originalen. Error: If you specify |archiveurl=, you must also specify |archivedate=, https://web.archive.org/web/20171215044941/http://www.grid.unep.ch/activities/sustainable/tigris/mesopotamia.pdf, besøkt 2014-08-09 Arkivert 15. desember 2017 hos Wayback Machine.
Rahi, Khayyun A.; Halihan, Todd (2009), «Changes in the Salinity of the Euphrates River System in Iraq», Regional Environmental Change 10: 27, DOI:10.1007/s10113-009-0083-y
Sagona, Antonio; Zimansky, Paul (2009), Ancient Turkey, Routledge World Archaeology, London: Routledge, ISBN 978-0-415-48123-6
Sahan, Emel; Zogg, Andreas; Mason, Simon A.; Gilli, Adi (2001), Case-Study: Southeastern Anatolia Project in Turkey – GAP, Zürich, arkivert fra originalen on 9. februar 2005, https://web.archive.org/web/20050209180004/http://www.eawag.ch/research_e/apec/Scripts/GAP07feb01.pdf, besøkt 6. august 2010 Arkivert 9. februar 2005 hos Wayback Machine.
Schmid, P.; Rentzel, Ph.; Renault-Miskovsky, J.; Muhesen, Sultan; Morel, Ph.; Le Tensorer, Jean Marie; Jagher, R. (1997), «Découvertes de Restes Humains dans les Niveaux Acheuléens de Nadaouiyeh Aïn Askar (El Kowm, Syrie Centrale)», Paléorient 23 (1): 87–93, DOI:10.3406/paleo.1997.4646
Shahin, Mamdouh (2007), Water Resources and Hydrometeorology of the Arab Region, Dordrecht: Springer, ISBN 978-1-4020-5414-3
Shapland, Greg (1997), Rivers of Discord: International Water Disputes in the Middle East, New York: Palgrave Macmillan, ISBN 978-0-312-16522-2
Steele, Caroline (2005), «Who Has not Eaten Cherries with the Devil? Archaeology under Challenge», i: Pollock, Susan; Bernbeck, Reinhard, Archaeologies of the Middle East: Critical Perspectives, Blackwell Studies in Global Archaeology, Malden: Blackwell, ss. 45–65, ISBN 0-631-23001-7
Tanaka, Eisuke (2007), «Protecting one of the best Roman Mosaic Collections in the World: Ownership and Protection in the Case of the Roman Mosaics from Zeugma, Turkey», Stanford Journal of Archaeology 5: 183–202, OCLC 56070299, https://www.stanford.edu/dept/archaeology/journal/09Tanaka.pdf
Thomason, A.K. (2001), «Representations of the North Syrian Landscape in Neo-Assyrian Art», Bulletin of the American Schools of Oriental Research 323 (323): 63–96, JSTOR 1357592
Ur, Jason A.; Karsgaard, Philip; Oates, Joan (2007), «Early Urban Development in the Near East», Science 317 (5842): 1188, DOI:10.1126/science.1138728
van de Mieroop, Marc (2007), A History of the Ancient Near East, ca. 3000–323 BC. Second Edition, Blackwell History of the Ancient World, Malden: Blackwell, ISBN 978-1-4051-4911-2
Woods, Christopher (2005), «On the Euphrates», Zeitschrift für Assyriologie 95: 7–45, DOI:10.1515/zava.2005.95.1-2.7
Zarins, Juris (1997), «Euphrates», i: Meyers, Eric M., The Oxford Encyclopedia of Archaeology in the Ancient Near East, 2, New York: Oxford University Press, ss. 287–290, ISBN 0-19-506512-3
Frank Kürschner-Pelkmann: Das Wasser-Buch: Kultur- Religion- Gesellschaft- Wirtschaft. Otto Lembeck 2007, ISBN 978-3-87476-531-2, s. 130-137

Referanser

^ Zarins 1997, s. 287
^ Hillel 1994, s. 95
^ Hole & Zaitchik 2007
^ 1. Mos 2,14: Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som går øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.
^ Åpb: Den sjette engelen tømte sin skål i den store elven Eufrat. Vannet i den tørket bort, så det kunne ryddes vei for kongene fra Østen.

Eksterne lenker

(en) Euphrates – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] Zarins 1997, s. 287

[hillel95-2] Hillel 1994, s. 95

[holezaitchik-3] Hole & Zaitchik 2007

[4] 1. Mos 2,14: Den tredje elven heter Hiddekel. Det er den som går øst for Assur. Og den fjerde elven er Eufrat.

[5] Åpb: Den sjette engelen tømte sin skål i den store elven Eufrat. Vannet i den tørket bort, så det kunne ryddes vei for kongene fra Østen.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]