Fox Film Corporation
| Fox Film Corporation | |||
|---|---|---|---|
| Bransje | Filmindustri | ||
| Etablert | 1915 (Fort Lee) | ||
| Opphørt | 1935 | ||
| Forgjenger(e) |
| ||
| Etterfølger(e) | 20th Century Fox | ||
| Datterselskap |
| ||
| Hovedkontor | Hollywood | ||
| Land | USA | ||
| Grunnlegger(e) | William Fox | ||
| Nøkkelpersoner | William Fox | ||
Fox Film Corporation var et amerikansk filmselskap som ble stiftet av William Fox 1. februar 1915. Det var en etterfølger til de tidligere selskapene hans Greater New York Film Rental Company og Box Office Attractions Film Company.
Fox Film Corporations første filmstudio var i Fort Lee i New Jersey. I 1917 sendte William Fox Sol M. Wurtzel til Hollywood i California, der det var et mer gjestfritt og kostnadseffektivt klima for filmskaping, for å ha tilsyn med selskapets nye produksjonslokaler. Den 23. juli 1926 kjøpte selskapet patent på lydsystemet Movietone til innspilling av lyd på film.
William Fox tapte kontrollen over selskapet i en fiendtlig overtakelse i 1930, etter børskrakket i 1929. Under ledelse av Sidney Kent fusjonerte de nye eierne selskapet med Twentieth Century Pictures og opprettet 20th Century Fox i 1935.
Historie
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]William Fox kom inn i filmindustrien i 1904, da han kjøpte en tredjedel av en nickelodeon i Brooklyn for 1667 dollar.[1] Han reinvesterte fortjenesten sin fra den opprinnelige kinoen, utvidet til femten lignende lokaler i byen, og kjøpte filmer fra de store studioene på den tiden: Biograph, Essanay, Kalem, Lubin, Pathé, Selig og Vitagraph.[2] Fox fikk ytterligere suksess ved å ha vaudevilleforestillinger sammen med filmene og utvidet virksomheten sin til større lokaler, som begynte med kjøpet av det ubrukte Gaiety-teateret,[a] og fortsatte med oppkjøp i New York og New Jersey, inkludert Academy of Music.[3]
Fox investerte videre i filmindustrien ved å etablere Greater New York Film Rental Company som en filmdistributør.[4] De store filmstudioene dannet imidlertid Motion Picture Patents Company i 1908 og General Film Company i 1910, i et forsøk på å skaffe seg et monopol på skapelse og distribusjon av filmer. Fox nektet å selge ut til monopolet, og saksøkte under Sherman Antitrust Act. Han mottok til slutt et oppgjør på 370 000 dollar, og endte begrensningene på lengden på filmene og prisene som kunne betales for filmmanus.[4]
For å gjenspeile det bredere omfanget av virksomheten sin, omdøpte Fox selskapet til Box Office Attraction Film Rental Company i 1914.[5] Han inngikk en kontrakt med filmstudioet Balboa Amusement Producing Company og kjøpte alle filmene deres for å vise på kinoene sine i New York og leie kopier til andre kinoer over hele USA.[6] Han fortsatte også å distribuere materiale fra andre kilder, for eksempel Winsor McCays animasjonsfilm Gertie the Dinosaur.[7][8] Senere det året konkluderte Fox med at det var utilstrekkelig å være avhengig av andre selskaper for produktene sine. Han kjøpte filmstudioet til Éclair i Fort Lee i New Jersey, samt eiendom på Staten Island,[9][10] og skaffet skuespillere og filmarbeidere. Selskapet ble et filmstudio og navnet ble forkortet til Box Office Attractions Company. Den første utgivelsen var Life's Shop Window.[11]
Fox Film Corporation
[rediger | rediger kilde]Fox var mer en entreprenør enn en showmann og konsentrerte seg om å kjøpe og bygge kinoer; filmene var sekundære. Selskapets første filmstudio var i Fort Lee i New Jersey, hvor mange andre tidlige amerikanske filmstudioer var basert i begynnelsen av det 20. århundre.[12][13][14] I 1917 sendte William Fox Sol M. Wurtzel til Hollywood i California, der det var et mer gjestfritt og kostnadseffektivt klima for filmskaping, for å ha tilsyn med selskapets nye produksjonslokaler. Fox hadde kjøpt Edendale-studioet til Selig Polyscope Company, som hadde laget filmer i Los Angeles siden 1909.
Etter at ny lydteknologi ble tilgjengelig, ønsket Fox å skaffe seg rettighetene til en lyd-på-film-prosess. I årene 1925-26 kjøpte han rettighetene til arbeidet til Freeman Harrison Owens, de amerikanske rettigheter til Tri-Ergon-systemet, oppfunnet av tre tyske oppfinnere, og Theodore Cases arbeid. Dette resulterte i lydsystemet Movietone, senere kjent som Fox Movietone, utviklet på Movietone Studio. Senere samme år begynte selskapet å tilby filmer med musikk- og effektspor, og året etter begynte det ukentlige innslaget Fox Movietone News, som varte frem til 1963. Det voksende selskapet trengte plass og i 1926 kjøpte Fox et område på 1,2 km² vest for Beverly Hills og bygget Movietone City.
Nedgangstider
[rediger | rediger kilde]Da rivalen Marcus Loew døde i 1927, tilbød Fox seg å kjøpe Loew-familiens andeler. Loew's, Inc. kontrollerte mer enn 200 kinoer, samt filmselskapet Metro-Goldwyn-Mayer. Da familien ble enige om salget, ble fusjonen av Fox og Loew's, Inc. kunngjort i 1929. Sjefen i MGM, Louis B. Mayer, var imidlertid ikke med i avtalen og kjempet tilbake. Ved hjelp av politiske forbindelser oppfordret Mayer Justisdepartementets antitrust-enhet å utsette den endelige godkjenningen av fusjonen. Fox ble hardt skadet i en bilulykke sommeren 1929. Da han ble frisk igjen hadde han tapt det meste av formuen sin i børskrakket høsten 1929, noe som gjorde det umulig med fusjonen, selv uten Justisdepartementets innvendinger.
Overbelastet og nær konkurs ble Fox fratatt sitt imperium i 1930 og endte opp i fengsel. Fox Film, med mer enn 500 kinoer, havnet hos bobestyrer. En omorganisering beordret av banken støttet opp selskapet en stund, men det ble snart klart at Fox, til tross for dets størrelse, ikke kunne stå på egne bein.
Fusjon
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: 20th Century Fox
Under ledelse av Sidney Kent, begynte de nye eierne å forhandle med det ganske ferske, men mektige, uavhengige produksjonsselskapet Twentieth Century Pictures tidlig på våren 1935. De to selskapene fusjonerte den våren og ble til 20th Century-Fox.[b] I mange år hevdet 20th Century Fox å ha blitt stiftet i 1915. Selskapet markerte for eksempel sitt 30-årsjubileum i 1945. De siste årene har selskapet regnet fra fusjonen i 1935, selv om de fleste filmhistorikere er enige om at det ble grunnlagt i 1915.[15]
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Solomon 2011, s. 10–11.
- ^ Solomon 2011, s. 11.
- ^ Solomon 2011, s. 11–12.
- ^ a b Solomon 2011, s. 12.
- ^ Solomon 2011, s. 13.
- ^ Slide 2001, s. 26–27.
- ^ Canemaker 2005, s. 182.
- ^ Crafton 1993, s. 112.
- ^ Golden 1996, s. 30.
- ^ Shepherd 2013, s. 197.
- ^ Solomon 2011, s. 14, 227.
- ^ Koszarski, Richard (2004). Fort Lee: The Film Town (på engelsk). Indiana University Press. ISBN 0-86196-652-X.
- ^ «Studios and Films» (på engelsk). Fort Lee Film Commission. Arkivert fra originalen 25. april 2011.
- ^ Fort Lee Film Commission (2006). Fort Lee Birthplace of the Motion Picture Industry (på engelsk). Arcadia Publishing. ISBN 0-7385-4501-5.
- ^ «Is Fox really 75 this year? Somewhere, the fantastic Mr. (William) Fox begs to differ». New York Post (på engelsk). 10. februar 2010. Arkivert fra originalen 2. april 2017.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Canemaker, John (2005). Winsor McCay: His Life and Art (på engelsk) (revidert utg.). Abrams Books. ISBN 978-0-8109-5941-5.
- Crafton, Donald (1993). Before Mickey: The Animated Film 1898–1928 (på engelsk). University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-11667-9.
- Fielding, Raymond (2011) [1972]. The American Newsreel: A Complete History, 1911–1967 (2 utg.). McFarland. ISBN 978-0-7864-6610-8.
- Golden, Eve (1996). Vamp: The Rise and Fall of Theda Bara (på engelsk). Vestal Press. ISBN 978-1-879511-32-3.
- Shepherd, David J. (2013). The Bible on Silent Film: Spectacle, Story and Scripture in the Early Cinema (på engelsk). Cambridge University Press. ISBN 978-1-107-04260-5.
- Slide, Anthony (2001). The New Historical Dictionary of the American Film Industry (på engelsk) (2 utg.). Scarecrow Press. ISBN 978-1-57886-015-9.
- Solomon, Aubrey (2011). The Fox Film Corporation, 1915–1935: A History and Filmography (på engelsk). McFarland & Company. ISBN 978-0-7864-6286-5.