Forurensning
Forurensning er innføringen av forurensninger i det naturlige miljøet som forårsaker uønskede endringer.[1] Å forurense er generelt tilgrising, besudling, eller noe som blir urent, men forurensning kommer i mange negative former.[2] I den norske forurensningsloven er forurensning definert som tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Forurensningsloven regner også støy, rystelser, lys, annen stråling og påvirkning av temperaturen som forurensning hvis myndighetene regner det som forurensning.[3]
Forurensning kan således ta form av hvilket som helst stoff (fast, flytende eller gass) eller energi (som radioaktivitet, varme, lyd eller lys). Forurensninger, komponentene i forurensning, kan enten være fremmede stoffer/energier eller naturlig forekommende forurensninger. I det fysiske miljøet utgjør forurensning en forringelse av miljøkvalitet som et resultat av skadelige stoffer eller annen påvirkning. Forurensning kan være utslipp av skadelige stoffer fra naturlige og menneskeskapte prosesser. Stoffene slippes ut i miljøet og bringes blant annet videre i næringskjeden ved opptak av mat.[4] De synlige og beregnede skadevirkningene på menneske og miljø danner grunnlaget for bestemmelsen av grenseverdier for tiltak.
Grenseverdier for forurensning
[rediger | rediger kilde]I balansegangen mellom antatt skade i mottakeren og andre samfunnsbehov blir det gitt konsesjon som setter grenser for hva som er tillatte utslipp fra spesifikke prosesser.[5] I Norge er det utformet et omfattende regelverk under Forurensningsloven.[6] Det er Miljødirektoratet som er forvalter av forurensningsloven, og håndhever denne i Norge. EØS-avtalen stiller også konkrete tiltakskrav gjennom miljøkvalitetskriterier.[7]
Forurensning foregår enten ved utslipp fra kontinuerlige prosesser eller ved store enkelt-utslipp i forbindelse med katastrofer (akuttutslipp). Utslippene forurenser luft, ferskvann og hav, jordsmonn, vegetasjon og dyr (biota).
Størst bidrag til luftforurensning kommer fra:[8]
- Veitransport
- Industri
- Oppvarming
Mengden av vannforurensning måles ved slaminnhold, bakterieinnhold og tungmetaller.
Forsøpling
[rediger | rediger kilde]- Se Avfall
Forsøpling er kriminell kasting av upassende gjenstander på offentlige og private eiendommer, spesielt i naturen. Dette kan inkludere alt fra småting som papir og plastposer til større gjenstander som gamle møbler og elektronikk.
Det er ikke noe pent å se på, ødelegger landskapet og reduserer områdets estetiske verdi, noe som kan påvirke lokalsamfunn og turisme.
Forsøpling kan skade dyreliv og økosystemer. Dyr kan forveksle søppel med mat eller bli fanget i det, noe som kan føre til skader eller død. Det er for eksempel et problem at drikkebokser som blir kastet i veikantene kan komme inn i dyrefor slik at husdyr som spiser det blir skjært opp innvendig å dør.
Søppel kan tiltrekke skadedyr og spre sykdommer, spesielt hvis det inkluderer matavfall eller farlige materialer. Havner søplet i elver, vann eller sjø kan det forurense vannkilder, påvirke drikkevannskvaliteten og skade økosystemer. Rydding av forsøpling krever ressurser som kan være kostbart for lokalsamfunn og myndigheter.
Forurensning av luften
[rediger | rediger kilde]Luftforurensning er utslipp av kjemikalier og partikler til atmosfæren. Vanlige gassformige forurensninger inkluderer karbonmonoksid, svoveldioksid, klorfluorkarboner og nitrogenoksider produsert av industri og motorkjøretøyer. Fotokjemisk ozon og smog dannes når nitrogenoksider og hydrokarboner reagerer på sollys. Svevestøv kjennetegnes ved deres mikrometerstørrelse.
Med den industrielle revolusjon på begynnelsen av 1700-tallet kom røyk fra fabrikkpiper og forgiftet luften av de voksende byer. Selv om det er færre av slike skorsteiner nå, er luften hver dag forurenset av eksos fra biler og lastebiler.
Når forurenset luft blandes med regnvann, gir det en syre som angriper metall, tre, murstein og stein. Skog og annen vegetasjon visner og dør av denne sure nedbøren. Planter vokser saktere og er i dårligere forfatning. Dette påvirker igjen dyr som lever av planter.
I lufta blir ulike typer støv og gasser blandet: Svevestøv (PM2,5 og PM10) fra blant annet vedfyring, eksos, asfalt og bildekk, nitrogendioksid (NO2) fra eksos, og ozon som blir dannet i lufta fra komponenter fra ulike kilder. Til sammen eller hver for seg kan forurensningene utløse helseplager og er de luftforurensende komponentene som bidrar mest til sykdom og død.[9]
Sur nedbør
[rediger | rediger kilde]- Se Sur nedbør
Sur nedbør fører til forsuring og skyldes nedbør som er uvanlig syrlig, altså nedbør med forhøyede verdier av hydrogen ioner (lav pH-verdi). Dette har i de fleste tilfeller en negativ effekt på planter, dyr og det generelle økosystemet. Hovedårsaken til forsuringen er langtransportert sur nedbør, som regel et resultat av forbrenning av fossilt brensel, der svoveldioksid og nitrogenoksider reagerer med vannmolekyler i atmosfæren og produserer syre. Rundt 90 prosent av svovel- og nitrogennedfallet i Norge kommer fra andre land, spesielt fra Storbritannia, Tyskland og Polen, selv om de europeiske svovelutslippene har blitt kraftig redusert de siste 20-30 årene. Kalking av innsjøer og vassdrag er et tiltak for å motvirke forsuringen, noe Norge har en tiltaksplan for. Sur nedbør truer nemlig naturmangfoldet i norske ferskvann, og i store deler av Sør-Norge overskrides fortsatt tålegrensen. Myndighetene gjennomfører derfor kalking i et stort antall elver og vann.
Forurensning av jord
[rediger | rediger kilde]Jordforurensning oppstår når kjemikalier frigjøres ved søl eller lekkasje men også fra sprøyting. Blant de viktigste jordforurensningene er hydrokarboner, tungmetaller, MTBE, ugressmidler, plantevernmidler og klorert hydrokarbon.
Dagens bønder bruker store mengder plantevernmidler som ikke bare dreper skadedyr, men kan også ta livet av harmløse insekter. Fuglene som spiser insekter med plantevernmidler i dem er også berørt. Noen av disse fuglene vil i sin tur blitt spist av andre rovfugler som senere dør av giften. I enkelte land med store områder blir skog brent ned for å gjøre områder tilgjengelige for beite eller avlinger. Skogsplanter og dyr dør ut når økosystemet deres blir ødelagt. Området er fruktbart fra asken av brent skog, men etterpå blir jorden dårlig og mer skog må brennes ned. Det forlatte landstykket begynner deretter å erodere og blir blåst bort som støv.[10]
Brenning av skog har en annen effekt. Trær er store renseanlegg som omdanner karbondioksid til oksygen. De industrialiserte landene bruker fossilt brensel med en økende utslipp og fyller atmosfæren med sine etter biprodukt, karbondioksid. Det blir en gradvis oppbygging av karbondioksid i den øvre atmosfæren. Dette gjør at solens varme kan passere gjennom atmosfæren, men samtidig er varmen fanget slik at jorden blir langsom varmet opp. Dette er kjent som drivhuseffekten.[11]
Forurensning av vann
[rediger | rediger kilde]Vannforurensning er forårsaket av utslipp av industrielt avløpsvann, industrielt avfall, kloakk og landbruksavrenning til overflatevann eller grunnvann. Gjennom søl eller med vilje. Det kan også være fra ulykker med båter, biler eller tanker hvor det blir utslipp av olje eller kjemikalier.
Rundt en tredjedel av drikkevannet vårt kommer fra elver og vann, men noen elver er forurenset med kloakk, industriavfall eller plantevernmidler som er vasket ut fra jorda ved regnvann.
I noen elver og vann er fisk og de fleste planter blitt drept av giftige kjemikalier eller annen forurensing. Etter hvert som slik forurensning blir vasket ut i havet, spres den dødelige effekten videre.
Plastforurensing
[rediger | rediger kilde]Plastforurensning er plastgjenstander og partikler (f.eks. plastflasker, poser og mikroperler) som er kommet på avveie og havnet på land, vannveier og hav. Dette forurenser jordens miljø noe som påvirker mennesker, dyreliv og deres habitat negativt.[12][13]
Plast er rimelig og holdbart, noe som gjør dem svært tilpasningsdyktige for ulike bruksområder, som et resultat velger produsenter å bruke plast fremfor andre materialer. Imidlertid gjør den kjemiske strukturen til de fleste plaster dem motstandsdyktige mot mange naturlige nedbrytningsprosesser, resultatet er at de brytes ned veldig sakte. Det kan ta 16 generasjoner før plast er brutt opp i så små deler at vi ikke lenger kan se den med det blotte øye. Den langsomme nedbrytingen fører til at et store volumer plast kommer inn i miljøet og beveger seg gjennom økosystem.[14][15][16]
Det er anslått at 1,1 til 8,8 millioner tonn plastavfall kommer ut i havet hvert år. Det er anslått at det var 86 millioner tonn plastavfall i havene på slutten av 2013, det vil si at 1,4 % av den globale plasten produsert fra 1950 til 2013 har kommet ut i havet og har samlet seg der. Anslaget for 2019 var 110 millioner tonn, og om det ikke blir utført vesentlige tiltak vil det firedobles innen 2050.[17][18][19]
Kina er den nasjonen med dårligst plastavfalls håndtering og står for 27,7 % av verdens totale forurenser i havet. Andre land som også er store forurensere er Indonesia med 10,1 %, Filippinene med 5,9 %, Vietnam med 5,8 % og Sri Lanka 5,0 %. Disse fem landene står for mer enn halvparten av plastforurensingen i havene.[20][21]
I havvirvelene blir det store ansamlinger av søppel, mest plastfragmenter. Den største ansamlingen av søppel er Great Pacific Garbage Patch. Dette området har anslagsvis en størrelse på over 1,6 millioner kvadratkilometer, består av 1,8 tusen milliarder plastfragmenter og veier tilsammen mellom 45 000 og 129 000 tonn.[22]
Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, marine pattedyr, skilpadder, fisk og virvelløse dyr. Når plasten havner i mage og tarm gir det en falsk metthetsfølelse og blokkere tarmfunksjoner. Blir bitene små nok kan de gå inn i blodomløpet og lagres i kroppsvev hos både dyr og mennesker. Ulike typer kjemikalier som tilsettes plast for å gi den ulike egenskaper, som hardhet og mykhet, kan også påvirke dyrs og menneskers helse negativt.[23]
Farlige kjemikalier
[rediger | rediger kilde]Import av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk er forbudt.
Ikke alle kjemikalier er like skadelige. Enkelte er harmløse. Andre kan imidlertid forårsake alvorlige helseskader, slik som akutt forgiftning, etseskader, irritasjonsskader, hjerneskader samt andre kroniske skader; allergi, kreft, fosterskader eller skader på arvestoffet.
Produktgrupper som Miljødirektoratet har hatt i søkelyset er maling, lim, lakk, rensemidler, pleiemidler, løsemidler, vaskemidler, duftprodukter og liknende.
Elektromagnetisk forurensning
[rediger | rediger kilde]Elektromagnetisk forurensning er overflod av elektromagnetisk stråling i deres ikke-ioniserende form, slik som radio- og TV-sendinger, Wi-fi osv. Selv om det ikke er noen påviselig effekt på mennesker, kan det være forstyrrelser med radioastronomi og effekter på sikkerhetssystemer til fly og biler.
Støyforurensning
[rediger | rediger kilde]Støy er uønsket lyd. Langvarig eksponering for støy kan først og fremst gi hørselsproblemer men kan også føre til andre skader, som økt blodtrykk, stress og redusert blodsirkulasjon i fingrene og forstyrret nattesøvn.[24]
Hvordan støyutslippene skal reduseres, uten at logistikk og industrien rammes for hardt, er et stort problem innen miljøvernet i dag.
Lysforurensning
[rediger | rediger kilde]Lysforurensning inkluderer lysinntrenging, overbelysning og astronomisk interferens og er en betegnelse for negative konsekvenser av "overflødig" menneskeskapt lys.
I Norge har det vært debatt om lysforurensing i form av overdreven bruk av lys i hyttefelt.[25]
Termisk forurensning
[rediger | rediger kilde]Termisk forurensning er en temperaturendring i naturlige vannforekomster forårsaket av menneskelig påvirkning, for eksempel bruk av vann som kjølevæske i et smelteverk, dataservere og batteriproduksjon. I enkelte tilfeller kan også termisk forurensning forekomme i luft.
Visuell forurensning
[rediger | rediger kilde]Visuell forurensning kan for eksempel være reklameskilt, høyspentmaster, vindmøller, motorveier og arr i landskapet som steinbrudd, grustak, alpinanlegg og masse-hauger fra gruver og tuneller.
Radioaktiv forurensning
[rediger | rediger kilde]- Se Radioaktiv
Radioaktiv forurensning er et resultat av aktiviteter fra det 20. århundre innen atomfysikk, som kjernekraftproduksjon og atomvåpenforskning, produksjon og utplassering.
Mest kjent er kanskje Tsjornobyl-ulykken som førte til at store mengder støv som inneholdt radioaktivt jod og cesium ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder. Ulykken fikk relativt store konsekvenser for Norge, særlig hardt rammet ble fjellområdene i Valdres, Gudbrandsdalen, Trøndelag og sørlige Nordland. Det ble advart mot å spise kjøtt og fisk fra de berørte områdene.
Forurensning i Norge
[rediger | rediger kilde]Utslippet av gassen CO2 er skadelig, og blir i Norge behandlet etter forurensningsloven.[26][27] Samlede utslipp i 2007 fra Norge var 57 millioner tonn CO2-ekvivalenser, som var en økning på tre prosent fra 2006, fra 1990 har det vært en økning av de samlede utslippene med elleve prosent.[28] 2007 var et toppår å siden det har det gått nedover, i 2021 var det 49 millioner tonn som fortsatt er et veldig høyt tall.[29]
Forurensingen av svevestøv har også gått ned de senere årene. Toppåret var i 1997 med 59 tonn partikler mindre enn 10 mikrometer (µm) i diameter og 48 tonn med partikler mindre enn 2,5 µm i diameter. I 2019 var vi kommet ned i 34 tonn med 10 µm og 23 tonn med 2,5 µm for så å gå sakte oppover til 2021 med 35 tonn med 10 µm og 25 tonn med 2,5 µm.[30][31]
Plastforsøpling er et stort problem i Norge. Plastavfall fra jordbruk, industri og privat husholdning fører til marin forsøpling. Plastavfall havner i norske havområder og påvirker dyrelivet. Dyr kan spise eller sitte fast i plast, noe som kan føre til alvorlige helseproblemer og død. Langs kystlinjer og strender hoper det seg opp med plastavfall fra Norge men også fra andre deler av verden. Hold Norge Rent gjør en stor innsats for å fjerne store mengder plast.[32][33]
Olje- og gassvirksomheten, industri og transport er de tre dominerende sektorene, og er ansvarlige for henholdsvis 26, 27 og 32 prosent av de samlede utslippene.
Verdens mest forurensede områder
[rediger | rediger kilde]Blacksmith Institute publiserer årlig ei liste over de mest forurensede stedene i verden. Listen er fra 2007[34]
| Sted, Land | Potensielt utsatt befolkning | Forurensnings-medium | Skadestoffer | Forurensningskilde | Iverksatte tiltak |
|---|---|---|---|---|---|
| Sumqayit, Aserbajdsjan | 275.000 | Vann, jordsmonn | Organiske miljøgifter, olje, tungmetaller, kvikksølv | Avfall fra petrokjemisk industri | Sanering med støtte fra UNDP, WHO, Verdensbanken, Japan o.a. |
| Linfen, Shanxiprovinsen, Kina | 3 000 000 | Luft | Støv, karbonmonoksid (CO), nitrogenoksider (NOx), svoveldioksid (SO2), Flyktige organiske Forbindelser, arsen, bly | Ulike industribedrifter | 160 av 196 smelteverk er planlagt nedlagt sammen med 57 av 153 kullverk |
| Tianying, Anhuiprovinsen, Kina | 140.000 | Luft, Vann | Bly og andre tungmetaller | Gruvedrift | nasjonale utredninger |
| Sukinda, Orissa, India | 2 600 000 | Luft, Vann og jordsmonn | Seksverdig krom og andre metaller | Gruvedrift | ingen |
| Vapi, Gujarat, India | 71 000 | Luft, Vann og jordsmonn | Organiske og uorganiske miljøgifter | Mer enn tusen industribedrifter | renseanlegg med utilstrekkelig kapasitet |
| La Oroya, Peru | 35 000 | Luft, jordsmonn | Bly, kobber, sink, svoveldioksid (SO2), | Gruvedrift | Renseanlegg og alarmsystem |
| Dzerzhinsk Russland | 300 000 | Grunnvann, jordsmonn | Kjemikalier og stridsgasser, bl.a. Sarin, VX, Lewisit og bly | Produksjonsanlegg for kjemiske våpen, annen kjemisk industri | Under planlegging |
| Norilsk, Russland | 134 000 | Luft, vann og jordsmonn | Støv, svoveldioksid (SO2), nikkel, kobber, kobolt, bly, selen, fenoler, hydrogensulfid (H2S) | Gruvedrift | investerer i renseanlegg |
| Tsjernobyl, Ukraina | 5,5 millioner, omstridt tall | Vann, jordsmonn | Radioaktivt støv med uran, plutonium, jod, cesium-137, strontium-90 og andre metaller | Kjernekraftverket Tsjernobyl | ulykkesstedet er innkapslet |
| Kabwe, Zambia | 255 000 | Luft, vann og jordsmonn | Bly, kadmium | Gruvedrift | Saneringsprosess med støtte fra Verdensbanken og Nordisk Utviklingsfond |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Pollution», Merriam-Webster Online Dictionary
- ^ «forurense», NAOB
- ^ «Forurensningsloven §6», Lovdata
- ^ «Forurensning truer naturmangfoldet», Sabima
- ^ Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota – revidert 30.10.2020 (PDF), Miljødirektoratetm veileder M-608, 2016
- ^ «Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven)», Lovdata
- ^ «EØS-avtalen om klima og miljø», Regjeringen.no, sist oppdatert 11. okrober 2021
- ^ «Kilder til lokal luftforurensning i Norge», Miljøstatus Norge. Arkivert fra originalen den 2. juni 2009
- ^ «Luftforurensning i Norge», Folkehelseinstituttet (FHI)
- ^ «Forurenset grunn», Miljødirektoratet
- ^ «Naturlig drivhuseffekt er avgjørende for livet på jorda», Miljøstatus
- ^ «Plastic pollution | Definition, Sources, Effects, Solutions, & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). 25. november 2024. Besøkt 25. november 2024.
- ^ «We Made Plastic. We Depend on It. Now We’re Drowning in It».
- ^ Hester, Ronald E. (2011). Marine Pollution and Human Health (på engelsk). Royal Society of Chemistry. ISBN 978-1-84973-240-6.
- ^ «Plastic Pollution: When The Mermaids Cry - The Great Plastic Tide; By Claire Le Guern - Coastal Care». coastalcare.org (på engelsk). 31. januar 2020. Besøkt 25. november 2024.
- ^ Worm, Boris; Lotze, Heike K.; Jubinville, Isabelle; Wilcox, Chris; Jambeck, Jenna (17. oktober 2017). «Plastic as a Persistent Marine Pollutant». Annual Review of Environment and Resources. 1 (på engelsk). 42: 1–26. ISSN 1543-5938. doi:10.1146/annurev-environ-102016-060700. Besøkt 25. november 2024.
- ^ Jambeck, Jenna R.; Geyer, Roland; Wilcox, Chris; Siegler, Theodore R.; Perryman, Miriam; Andrady, Anthony; Narayan, Ramani; Law, Kara Lavender (13. februar 2015). «Plastic waste inputs from land into the ocean». Science. 6223 (på engelsk). 347: 768–771. ISSN 0036-8075. doi:10.1126/science.1260352. Besøkt 25. november 2024.
- ^ miljødepartementet, Klima-og (19. september 2023). «Plastforurensning kan reduseres med 90 prosent innen 2040». Regjeringen.no. Besøkt 25. november 2024.
- ^ «Plast i havet». Miljødirektoratet/Norwegian Environment Agency (på norsk). Besøkt 25. november 2024.
- ^ Staff, E. D. N. (6. april 2018). «Top 20 Countries Ranked by Mass of Mismanaged Plastic Waste». Earth Day (på engelsk). Besøkt 26. november 2024.
- ^ «Countries Putting The Most Plastic Waste Into The Oceans». WorldAtlas (på engelsk). 18. september 2019. Besøkt 26. november 2024.
- ^ Biørnstad, Lasse (23. mars 2018). «Så mye plast er det midt i Stillehavet». www.forskning.no. Besøkt 26. november 2024.
- ^ «Plast i havet». WWF. Besøkt 25. november 2024.
- ^ Dalton, Dayna S.; Cruickshanks, Karen J.; Klein, Barbara E. K.; Klein, Ronald; Wiley, Terry L.; Nondahl, David M. (2003–2010). «The impact of hearing loss on quality of life in older adults». The Gerontologist. 5. 43: 661–668. ISSN 0016-9013. PMID 14570962. doi:10.1093/geront/43.5.661. Besøkt 25. november 2024.
- ^ Vollan, Mette (18. november 2021). «Her setter de inn kraftige tiltak mot lysforurensning». NRK. Besøkt 26. november 2024.
- ^ Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Øyvind Vaksdal om lov om endring i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) slik at den ikke gjelder klimagassen CO2
- ^ «10 common claims about Norwegian oil and gas». naturvernforbundet.no (på engelsk). Arkivert fra originalen 13. november 2016. Besøkt 12. november 2016.
- ^ «Norske utslipp av klimagasser - lite i verden, mye på hver av oss». ssb.no. Besøkt 12. november 2016.
- ^ «Norske utslipp - Utslipp til luft og vann og generert avfall». www.norskeutslipp.no. Besøkt 25. november 2024.
- ^ «Norske utslipp - Utslipp til luft og vann og generert avfall». www.norskeutslipp.no. Besøkt 25. november 2024.
- ^ «Norske utslipp - Utslipp til luft og vann og generert avfall». www.norskeutslipp.no. Besøkt 25. november 2024.
- ^ «Hva er greia med plast? - holdnorgerent». holdnorgerent.no (på engelsk). 5. mars 2020. Besøkt 25. november 2024.
- ^ miljødepartementet, Klima-og (11. oktober 2021). «Marin forsøpling og mikroplast: Plastforurensning». Regjeringen.no. Besøkt 25. november 2024.
- ^ Top 10 Most Polluted Places
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Pollution – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Pollution – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- 12 October 2004, New Scientist: World's pollution hotspots revealed from space
- Ing.dk, 19.10.2002 Forurensning kan skape naturkatastrofer Nye resultater af klimastudier fra NASA peker på at store mengder sotpartikler og annen forurensning er en medvirkende årsak til endringer i nedbør og temperaturer over Kina.
- DR's tema om forurensning Arkivert 11. desember 2006 hos Wayback Machine.
- Miljøstatus i Norge
- Miljøstatus i Norge: Forurensning og støy Arkivert 28. august 2019 hos Wayback Machine.