Strontium

Strontium
	Basisdata
Navn	Strontium
Symbol	Sr
Atomnummer	38
Utseende	metallisk sølvhvitt
	Plass i periodesystemet
Gruppe	2
Periode	5
Blokk	s
Kjemisk serie	jordalkalimetall
	Atomegenskaper
Atomvekt	87,62 u
Empirisk atomradius	200 pm
Kalkulert atomradius	219 pm
Kovalent atomradius	192 pm
Elektronkonfigurasjon	[Kr] 5s2
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 8, 2
Oksidasjonstilstander	2
Krystallstruktur	kubisk flatesentrert
	Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	777 °C
Kokepunkt	1 382 °C
Molart volum	33,94 · 10-6 m³/mol
Tetthet	2 630 kg/m³
Hardhet	1,5 (Mohs skala)
Fordampningsvarme	144 kJ/mol
Smeltevarme	8,3 kJ/mol
Damptrykk	246 Pa ved 1042 K
	Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	0,95
Spesifikk varmekapasitet	300 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne	7,62 · 106 S/m
Termisk konduktivitet	35,3 W/(m · K)
	SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Strontium er et grunnstoff med kjemisk symbol Sr og atomnummer 38. Atommassen (u) er 87,62.

Historie

Strontium har fått navnet sitt fra mineralet strontianitt som igjen er oppkalt etter landsbyen Strontian på den skotske vestkysten. Det var i blygruvene her at mineralet ble funnet første gang i 1787. I 1790 la den irske kjemikeren Adair Crawford merke til at mineralet var annerledes enn andre bariummineraler. Han konkluderte med at det måtte inneholde et hittil ukjent grunnstoff. Grunnstoffet ble oppdaget i 1798 av den skotske kjemikeren Thomas Charles Hope i Edinburgh, og metallisk strontium ble første gang isolert av Humphry Davy i 1808 ved hjelp av elektrolyse.

10. oktober 1957 var Strontiumisotopene ⁸⁹Sr og ⁹⁰Sr blant de radioaktive stoffene som ble sluppet ut ved brannen i Windscalereaktoren i Cumbria, England (der Sellafield-anlegget ligger i dag).^[1]

Egenskaper

Strontium er et sølvhvitt jordalkalimetall som er mykere og mer reaktivt i vann enn kalsium. Strontium brenner i luft med dannelse av strontiumoksid og strontiumnitrat, men siden det ikke reagerer med nitrogen i temperaturer under 380°C er det bare oksidet som dannes ved romtemperatur.

Rent strontium oksiderer raskt i luft og får et gulaktig oksidsjikt. Det oppbevares derfor i parafin eller edelgass-atmosfære. Fint strontiumpulver vil selvantenne i luft. Strontiumsalter gir rødfarge hvis de brennes, og dette blir utnyttet i pyrotekniske produkter.

Isotoper

Naturlig forekommende strontium består av 4 stabile isotoper: ⁸⁴Sr (0,56 %), ⁸⁶Sr (9,86 %), ⁸⁷Sr (7 %) og ⁸⁸Sr (82,58 %). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er ⁹⁰Sr med halveringstid 28,79 år, ⁸⁵Sr med halveringstid 64,84 døgn, ⁸⁹Sr med halveringstid 50,53 døgn, ⁸²Sr med halveringstid 25,55 døgn og ⁸³Sr med halveringstid 1,35 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 timer, og de fleste kortere enn 1 time.^[2]

CAS-nummer: 7440-24-6

Forekomst

På grunn av sin ekstreme reaktivitet i luft forekommer ikke strontium naturlig i ren form, men finnes i kjemiske forbindelser med andre stoffer. Det er det 15. vanligste stoffet på Jorden og finnes hovedsakelig i karbonatmineralet strontianitt (SrCO₃) og sulfatmineralet celestin (SrSO₄). De mest drivverdige forekomstene finnes som celestin.

Det ble i 2007 produsert 600 000 tonn strontium på verdensbasis. Spania var den største produsenten (200 000 tonn) fulgt av Kina (190 000 tonn) og Mexico (125 000 tonn). Verdens utvinnbare strontium-reserver anslås til 6,8 millioner tonn.^[3]

Anvendelse

Ulike strontiumsalter brukes som rødt fargestoff i fyrverkeri. Strontiumkarbonat brukes mye i keramikk. Strontium brukes også som tilsetning i glasset i billedrør. Strontiumtitanat-krystaller (SrTiO₃) har større lysbrytningsindeks enn diamant, men siden det ikke er på langt nær så hardt, er bruken begrenset.

Referanser

[1] Rapport om Windscale-brannen (pdf)

[2] Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for strontium Arkivert 9. mai 2008 hos Wayback Machine.

[3] US Geological Survey – Mineral Commodity Summary 2008 (pdf)

[1]

[2]

[3]