Erbium
| Erbium | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Navn | Erbium | ||
| Symbol | Er | ||
| Atomnummer | 68 | ||
| Utseende | sølvhvit glinsende | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Periode | 6 | ||
| Blokk | f | ||
| Kjemisk serie | lantanoider | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 167,26 u | ||
| Empirisk atomradius | 175,7 pm | ||
| Kalkulert atomradius | 226 pm | ||
| Kovalent atomradius | 157 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Xe] 4f12 6s2 | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 30, 8, 2 | ||
| Oksidasjonstilstander | 3 | ||
| Krystallstruktur | heksagonal | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | fast stoff | ||
| Smeltepunkt | 1 522 °C | ||
| Kokepunkt | 2 510 °C | ||
| Molart volum | 18,4 · 10-6 m³/mol | ||
| Tetthet | 9 066 kg/m³ | ||
| Fordampningsvarme | 292,88 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 17,15 kJ/mol | ||
| Lydfart | 2 830 m/s | ||
| Diverse | |||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,24 | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 168 J/(kg · K) | ||
| Termisk konduktivitet | 14,3 W/(m · K) | ||
Erbium er et grunnstoff med kjemisk symbol Er og atomnummer 68.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Erbium ble oppdaget i 1843 av den svenske kjemikerern Carl Gustaf Mosander. Mosander undersøkte stoffet yttria fra mineralet gadolinitt, og separerte det i tre forskjellige oksider som han kalt yttria, erbia og terbia. På dette tidspunktet var imidlertid erbia og terbia forvekslet, og i 1860 ble terbia omdøpt til erbia, og i 1877 ble det som opprinnelig var kalt erbia omdøpt til terbia. Det antatt rene erbiumoksidet viste seg å også inneholde grunnstoffene scandium, holmium, thulium og ytterbium, noe som senere ble vist av den franske kjemikeren Marc Delafontaine. Rent erbiumoksid ble fremstilt i 1905 av den franske kjemikeren Georges Urbain og den amerikanske kjemikeren Charles James uavhengig av hverandre. Forholdsvis rent metallisk erbium ble først fremstilt i 1934 av de tyske kjemikerne Wilhelm Klemm og Heinrich Bommer. Metoden de brukte var å redusere en blanding av erbiumklorid og kaliumklorid med kalium-damp.
Erbium har fått sitt navn etter Ytterby gruve i Vaxholm kommune i Stockholms skjærgård.
Egenskaper
[rediger | rediger kilde]Erbium er et mykt og smibart sølvhvitt metall som tilhører lantanoidene og sjeldne jordmetall. Det oksiderer ikke like raskt i luft som noen av de andre sjeldne jordmetallene, og får et grått oksidsjikt. Ved høyere temperaturer forbrenner det til erbiumoksid (Er2O3), og i vann reagerer det under dannelse av hydrogen og hydroksid. Erbium løses opp i mineralsyrer, også her under dannelse av hydrogen. Erbiumsalter har rosa farge, og grunnstoffet har skarpe karakteristiske absorpsjonslinjer i synlig lys, ultrafiolett og nær-infrarød.
Isotoper
[rediger | rediger kilde]Naturlig forekommende erbium består av 6 stabile isotoper: 162Er (0,14 %), 164Er (1,61 %), 166Er (33,61 %), 167Er (22,93 %), 168Er (26,78 %) og 170Er (14,93 %). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 169Er med halveringstid 9,4 dager, 172Er med halveringstid 49,3 timer, 160Er med halveringstid 28,6 timer, 165Er med halveringstid 10,36 timer og 171Er med halveringstid 7,5 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 4 timer, og de fleste kortere enn 4 minutter.[1]
CAS-nummer: 7440-52-0
Forekomst
[rediger | rediger kilde]Erbium forekommer ikke naturlig i ren form, men finnes i mineralene monazitt, gadolinitt, xenotim og euxenitt. Det er et meget sjeldent grunnstoff med 3,8 ppm andel i jordskorpen. Den viktigste kommersielle kilden er fra xenotime, euxenitt og i de seneste årene: leire i det sørlige Kina. Årlig produseres det omkring 500 tonn erbiumoksid på verdensbasis.
Anvendelse
[rediger | rediger kilde]Erbiumoksid er det eneste tilsetningsstoffet som gir glass en rosa farge. Det tilsettes i optisk fiber for bruk i optiske forsterkere. Erbium brukes også som nøytronfanger i kjernefysisk teknologi. Videre brukes erbium som tilsetningsstoff i metallurgien.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- Los Alamos National Laboratory – Erbium Arkivert 25. september 2007 hos Wayback Machine.
- Guide to the Elements – Revised Edition, Albert Stwertka, (Oxford University Press; 1998) ISBN 0-19-508083-1
- It's Elemental – Erbium
Chemical Elements: Erbium http://www.chemicalelements.com/elements/er.html
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Erbium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Erbium – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
| Wiktionary: erbium – ordbokoppføring |
- WebElements.com – Erbium (also used as a reference)