Hopp til innhold

Farvel, min konkubine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Farvel, min konkubine
orig. 霸王別姬
Generell informasjon
GenreDramafilm, periodefilm
Utgivelsesår1993
NasjonalitetKina
Lengde171 min.
SpråkStandard kinesisk
Aldersgrense15 (Norge)
Bak kamera
RegiChen Kaige[1][2][3][4] Rediger dette på Wikidata
ManusLilian Lee, Lu Wei Rediger dette på Wikidata
Basert på
Farewell My Concubine Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Hsu Feng
MusikkZhao Jiping Rediger dette på Wikidata
FotoGu Changwei Rediger dette på Wikidata
KlippPei Xiaonan Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeLeslie Cheung,[2] Zhang Fengyi,[2] Gong Li,[2] Ge You, Ying Da,[4] David Wu,[5] Jiang Wenli Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger
FilmselskapMiramax Films Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Miramax Films
Netflix
iTunes
Totalomsetning6 122 607 USD (globalt),[6] 5 216 888 USD (USA),[6] 905 719 USD (Sør-Korea)[6] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)1993
2. desember 1993 (utgivelsessted: Tyskland)[7]
1. januar 1993 (utgivelsessted: Hongkong)[8]
26. juli 1993 (utgivelsessted: Kina)[8]
15. oktober 1993 (utgivelsessted: USA)[8]
UtmerkelserGullpalmen (1993) (vinner: Chen Kaige)[9][10]
Eksterne lenker
IMDb
Offisielt nettsted

Farvel, min konkubine (originaltittel: Ba wang bie ji) er en kinesisk dramafilm fra 1993 regissert av Chen Kaige. Hovedrollene spilles av Leslie Cheung, Zhang Fengyi og Gong Li. Filmen er basert på Lilian Lees bok med samme tittel. Hun var også medansvarlig for filmens manus. Filmen er et historisk drama som skildrer Kinas historie fra 1920-årene og frem til slutten av 1970-tallet. Historien ses fra perspektivet til to gutter som går på en hard skole for å bli utøvere av Pekingopera og deres forhold til hverandre og til operakunsten under skiftende regimer på 1900-tallet. En stor del av handlingen skildrer også det nære forholdet mellom dem og de konflikter som oppstår nå den ene begynner å interessere seg for en prostituert kvinne.

Farvel, min konkubine ble godt mottatt av kritikerne og ble belønnet med Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes i 1993. Den ble ved samme festival også tildelt FIPRESCI-prisen. Året etter ble den belønnet med BAFTA-prisen for beste ikke-engelskspråklige film og en Golden Globe for beste utenlandske film. Det kan også nevnes at den i 1994 ble nominert til to Oscar-priser, blant annet i kategorien beste utenlandske film.

Filmen var en samproduksjon mellom Kina og Hongkong. Den ble funnet for kontriversiell for de kinesiske myndighetene og ble derfor forbudt vist i Kina i 1993. Mye av årsaken lå i at den satte kommunistregimet i et dårlig lys, samt filmens homoseksuelle tema.[11]

En av årets beste filmer

Filmkritikeren Roger Ebert, 1993

Handling

[rediger | rediger kilde]

Filmen følger de to guttene Douzi og Shitou som helt fra barndommen av blir lært opp i Kinas høyt aktede skuspillertradisjoner. Det er en ekstremt tøff vei de må gå før begge oppnår å bli med i den sagnomsuste og prestisjetunge Peking-operaen, og underveis oppstår det et intimt bånd mellom de to som viser seg å være sterkere enn de aner. Når Shitou begynner å vise interesse for den prostituerte kvinnen Juxian, blir det åpenbart for Douzi at han nærer mer enn et nært vennskap.

Helt fra 1924 til 1977 skildres hovedpersonene gjennom en periode med stadig omveltning; fra krigsherrenes tid, gjennom kulturrevolusjonen, den japanske invasjonen og kommunistenes maktovertagelse og til Maos død.

Tematisk sett handler filmen om forgiftede mellommenneskelige forhold. Personenes følelsesmessige problemer har sin rot i samfunnets både fysiske og psykiske mishandling av barn, en videreutvikling av et undertema fra de tidlige filmene om undertrykkelse/indoktrinering av barn og ungdom.

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Regissør Chen Kaige fikk sitt internasjonale gjennombrudd med denne filmen. Han blir ofte omtalt med det som går under betegnelsen Kinas femte generasjon filmskapere.[12]

Filmen kjennemerkes av grasiøse, svært fluide kamerabevegelser og en malerisk bruk av billedkomposisjoner, duse lyssettinger og ditto farger. Filmen sees gjennom et slør og antyder en slags dekadent overdådighet.[13]

Filmen står oppført i boka 1001 filmer du må se før du dør.

Anmelderne og publikum

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble meget godt mottatt av anmelderne og har oppnådd så mye som 88% på Rotten Tomatoes.[14] Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og beskrev den som en av årets beste filmer.[15]

Filmen innbrakte $5,2 millioner på amerikanske kinoer.

Norge

[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk terningkast seks av Dagbladets anmelder,[16] mens VGs anmelder gav den fem. Sistnevnte beskrev filmen som en «blodfull og brutal kronikk over tre menneskers liv - levende integrert i en forrykende fremstilling av Kinas historie gjennom et halvt århundre».[17] Videoguide skrev i 1996 at denne filmen igjen bekreftet at Kina hadde etablert seg som kunstnerisk stormakt også på filmens område.[18]

«Farvel min konkubine» bekrefter igjen at Kina har etablert seg som kunstnerisk stormakt også på filmens område

Dagbladets Videoguide, 1996

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]
Tildelte priser
Nominasjoner
  • Oscar i kategorien beste utenlandske film. (1994)
  • Oscar i kategorien beste foto. (1994)
  • César-prisen i kategorien beste utenlandske film. (1994)
  • Camerimage (Golden frog) (1993)

I rollene

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.imdb.com/title/tt0106332/; besøksdato: 7. mai 2016.
  2. ^ a b c d http://stopklatka.pl/film/zegnaj-moja-konkubino; besøksdato: 7. mai 2016.
  3. ^ http://www.filmaffinity.com/es/film341980.html; besøksdato: 7. mai 2016.
  4. ^ a b http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=99677.html; besøksdato: 7. mai 2016.
  5. ^ http://www.imdb.com/title/tt0106332/fullcredits; besøksdato: 7. mai 2016.
  6. ^ a b c https://www.boxofficemojo.com/title/tt0106332/; Box Office Mojo; besøksdato: 25. juni 2022.
  7. ^ Lexikon des internationalen Films[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 25. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The New York Times, «Top Prize at Cannes Is Shared», arkiv-URL web.archive.org, besøkt 12. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ RADII, «Look Back: “Farewell My Concubine” Wins the Palme d’Or at Cannes 1993», arkiv-URL web.archive.org, besøkt 12. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://www.washingtonpost.com/wp-srv/style/longterm/movies/videos/farewellmyconcubinerhinson_a0a889.htm
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. februar 2005. Besøkt 6. juni 2009. 
  13. ^ Sødtholt, Dag (2009). «Den kinesiske filmrevolusjonen». Bergen filmklubb. Arkivert fra originalen 2. mai 2009. Besøkt 6. juni 2009. «Chen la her om til en forførerisk, uhyre lekker filmatisk stil, kjennemerket av grasiøse, svært fluide kamerabevegelser og en malerisk bruk av billedkomposisjoner, duse lyssettinger og ditto farger. Filmen var som sett gjennom et slør og antydet en slags dekadent overdådighet.» 
  14. ^ «Farewell My Concubine». Rotten Tomatoes. 12. august 2008. Besøkt 6. juni 2009. «Reviews Counted: 33» 
  15. ^ Ebert, Roger (29. oktober 1993). «Farewell My Concubine». Chicago Sun Times. Arkivert fra originalen 19. november 2005. Besøkt 6. juni 2009. «Like such dissimilar films as "Dr. Zhivago" and "A Passage to India," it took me to another place and time, and made it emotionally comprehensible. This is one of the year's best films.» 
  16. ^ http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001980049239
  17. ^ Sand, Ellen Margrethe (23. april 1994). «Sterkt skjebnedrama». VG. Besøkt 18. juni 2009. 
  18. ^ http://www.dagbladet.no/tekstarkiv/artikkel.php?id=5001960020691&tag=item&words=min%3Bkonkubine

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Farvel,_min_konkubine&oldid=24444944»