Hopp til innhold

Fernando de la Rúa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fernando de la Rúa
Født15. sep. 1937[1][2]Rediger på Wikidata
Córdoba
Død9. juli 2019[3][1][2]Rediger på Wikidata (81 år)
Loma Verde[4][5][6]
BeskjeftigelseAdvokat, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet nasjonale universitetet i Córdoba
EktefelleInés Pertiné Urien
FarAntonio de la Rúa
SøskenJorge de la Rúa
BarnAntonio de la Rúa
PartiUnión Cívica Radical
NasjonalitetArgentina
GravlagtPilar Memorial Cemetery[7]
Utmerkelser
8 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2000)[8]
Storkjede av Infante Dom Henriks orden[9][10]
1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2001) (deles ut av: Rudolf Schuster, Slovakias president)[11]
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden
Storkors av Solordenen
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (2001)[12]
Æresdoktor ved Renmin-universitetet (2000)[13]
Konex Award (1988)[14]
Argentinas president
10. desember 199920. desember 2001
ForgjengerCarlos Menem
EtterfølgerAdolfo Rodríguez Saá
Signatur
Fernando de la Rúas signatur

Fernando de la Rúa (født 15. september 1937 i Córdoba i Argentina, død 9. juli 2019 i Buenos Aires[15]) var en argentinsk politiker. Han var Argentinas president fra 10. desember 1999 til 21. desember 2001. De la Rúa representerte partikoalisjonen Alianza por el Trabajo, la Justicia y la Educación. Koalisjonen besto av Unión Cívica Radical (UCR) og Frente por un País Solidario (FrePaSo).

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Fernando de la Rúa ble født i Córdoba i Argentina. Han var sønn av Eleonora Bruno og Antonio De la Rúa. Han gikk på Liceo Militar General Paz før han begynte på jusstudier ved Universidad Nacional de Córdoba, der han fullførte i en alder av 21 år.[16][17] Etter videre studier i Mexico og Italia avla han juridisk doktorgrad.[17]

Han giftet seg med Inés Pertiné i 1970. De fikk tre barn, blant dem Antonio de la Rúa.

De la Rúa ble engasjert i politikken i ung alder, og ble i 1963 rådgiver for Juan Palmero, minister i president Arturo Illias regjering.[18]

I 1973 ble han for første gang valgt inn i Senatet og noen måneder senere var han visepresidentkandiat ved presidentvalget.[15]

I 1996 ble han den første direkte valgte borgermester i Buenos Aires.[19]

President

[rediger | rediger kilde]

Han vant presidentvalget i 1999. Presidentperioden hans ble preget av de økonomiske problemene og samarbeidsproblemer mellom koalisjonspartnerne. Den økonomiske situasjon var dårlig allerede da han overtok og forverret seg ytterligere.[20] De la Rúa overtok en stor utenlandsgjeld fra sin forgjenger Carlos Menem og hadde lite handlingsrom på grunn av paritetspolitikken mellom den argentinske pesoen og amerikanske dollar.[21] De la Rúa prøvde å redusere utgiftene, men det førte ikke til noe nevneverdig oppsving i økonomien.[22]

Forholdet mellom koalisjonspartiene var vanskelig, med stadige utskiftinger blant regjeringsmedlemmene.[23] Det viktige finansdepartementet ble den 20. mars 2001 overtatt av Domingo Cavallo, en tidligere peronist som innførte 1:1-bindingen mellom dollar og peso. Han så seg på slutten av året nødt til å fryse alle bankkontoer («corralito»), noe som utløste protester og opptøyer og plyndring.[15][19][24] De la Rúa trakk seg som president den 21. desember 2001 etter at 27 mennesker i dagene før hadde mistet livet dagene i sammenstøt mellom demonstranter og politi. Han flyktet i helikopter.[25]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Fernando de la Rua, Munzinger IBA 00000023183, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12373767b[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ La Capital, «Murió a los 81 años el expresidente de la Nación Fernando de la Rúa»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Crónica, «Murió el ex presidente Fernando de la Rúa (comunicado oficial)»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.eldiadeescobar.com.ar[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.hcdescobar.gob.ar[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.ellitoral.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ BOE ID BOE-A-2000-18940[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Ordens Honoríficas Portuguesas, www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Ordens Honoríficas Portuguesas, www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ verkets språk slovakisk, archiv.prezident.sk, besøkt 24. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Konex Foundation, «Fernando De la Rúa»[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c Bernstein, Adam (9. juli 2019). «Fernando de la Rúa, Argentine leader who fled office besieged by riots, dies at 81». The Washington Post. 
  16. ^ José Claudio Escribano (23. juli 2002). «Sereno y distante, De la Rúa cuenta por qué se fue». La Nación (på spansk). Arkivert fra originalen 2. februar 2017. Besøkt 7. februar 2016. 
  17. ^ a b «Fernando de la Rúa - Munzinger Biographie». Munzinger Archiv. Besøkt 10. juli 2019. 
  18. ^ Jorge Rouillon (30. oktober 1999). «Palmero: "Será un presidente brillante"». La Nación (på spansk). Arkivert fra originalen 15. februar 2016. Besøkt 7. februar 2016. 
  19. ^ a b Rey, Debora (9. juli 2019). «Former Argentine President De la Rua dies at 81». AP News. Besøkt 9. juli 2019. 
  20. ^ «Wirtschaftskrise: Argentiniens Präsident de la Rúa zurückgetreten». Frankfurter Allgemeine Zeitung (på tysk). 21. desember 2001. ISSN 0174-4909. Besøkt 10. juli 2019. 
  21. ^ «En el ojo de la tormenta». La Nacion (på spansk). 14. november 1999. Besøkt 10. juli 2019. 
  22. ^ «Anuncian la poda salarial para 140.000 estatales». Clarín (på spansk). 29. mai 2000. Besøkt 10. juli 2019. 
  23. ^ «De la Rúa completó los cambios en el Gobierno». Clarín (på spansk). 12. januar 2001. Besøkt 10. juli 2019. 
  24. ^ «Argentinien: Die Wirtschaftskrise von 2001». Planet Wissen (på tysk). 18. juli 2018. Besøkt 10. juli 2019. 
  25. ^ Argentiniens Präsident de la Rúa zurückgetreten, faz.net, 21. desember 2001. Lest 27. april 2012.
Forgjenger  Argentinas president
1999–2001
Etterfølger