Hopp til innhold

Frank Bridge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Frank Bridge
Født26. feb. 1879[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brighton[5][6]
Død10. jan. 1941[1][2][4][7]Rediger på Wikidata (61 år)
Eastbourne[8]
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, musikkpedagog Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal College of Music (18961903)[9]
NasjonalitetStorbritannia

Frank Bridge (født 26. februar 1879, død 10. januar 1941) var en engelsk komponist.

Bridge ble født i Brighton i England, og studerte ved Royal College of Music i London fra 1899 til 1903 med bl.a. Charles Villiers Stanford som lærer. Før han for alvor viet seg til å komponere både spilte han bratsj, og dirigerte. Han kom fra arbeiderklassen, og i motsetning til kolleger som Arnold Bax og Ralph Vaughan Williams, måtte han tjene til livets opphold gjennom sitt arbeid. Komposisjon som trygg heltidsgeskjeftigelse ble det først da han mottok økonomiske midler fra millionæren Elizabeth Sprague Coolidge fra og med 1922. I sin samtid ble ikke alltid Bridge anerkjent på samme måte som ettertiden har gjort, og mye av sin berømmelse oppnådde han faktisk gjennom sin velkjente elev Benjamin Britten, som hadde svært stor respekt for sin lærer, og som i 1937 skrev verket Variations on a Theme of Frank Bridge, som bygger på et tema fra Bridges Three Idylls for String Quartet (1906). Første verdenskrig gikk følelsesmessig svært hardt inn på Frank Bridge, og da andre verdenskrig var på sitt mørkeste, i 1941, døde han i Eastbourne i England.

Bridges komponerte i sine tidlige verk i en senromantisk stil, og disse verkene var de første som vant berømmelse. Et eksempel er orkesterverket The Sea (1911). Senere utviklet han sin stil, gjennom innflytelse fra Den andre wienerskolen, og komponister som Maurice Ravel og Aleksandr Skrjabin. Særlig stykker som den tredje (1926) og fjerde (1937) strykekvartetten er harmonisk svært avanserte og distinkte, men hans musikk mangler likevel aldri en tydelig lyrisk åre. En av hans mest karakteristiske harmonier er Bridge-akkorden, for eksempel c-moll og D-dur klingende samtidig, noe sam kan høres svært tydelig i pianosonaten (1922–25). Blant mye framførte verk finner vi fiolinstykket «Moto perpetuo» (1900, rev. 1911), «Adagio in E» for orgel, «Rosemary» for piano og cellosonaten i d-moll (1913–17).

  • The Christmas Rose (opera)
  • Enter Spring
  • The Sea (1911)
  • Summer
  • Two Poems for Orchestra
  • Oration, for cello and orchestra

Kammermusikk/Instrumentalt

[rediger | rediger kilde]
  • String Quartet
    • String Quartet No. 1
    • String Quartet No. 2
    • String Quartet No. 3
    • String Quartet No. 4
    • Phantasie Quartet
    • Novelletten
    • Three Idylls
    • Londonderry Air
    • Sir Roger de Coverley
    • Sally in Our Alley
    • Three Pieces for String Quartet
  • Cello Sonata in D minor (1913–17)
  • Two Pieces for Viola and Piano
    • Pensiero
    • Allegro appassionato
  • Piano Trio
  • Piano Quintet
    • Miniatures
  • String Sextet
  • Suite for Strings
  • Adagio ma non troppo (c. 1901)
  • First Book of Organ Pieces (1905), Winthrop Rogers, 1917
  1. Allegretto grazioso
  2. Allegro comodo
  3. Allegro marziale e ben marcato
  • Three Pieces for Organ (c. 1905), Novello, 1905
  1. Andante moderato in C minor
  2. Adagio in E major
  3. Allegro con spirito in B flat major
  • Second Book of Organ Pieces (Nos 1 and 3 c. 1901, No 2 1912), Schirmer, 1914 (originally published in The Organ Loft, Books 100-December/103-March/105-May 1914)
  1. Andante con moto
  2. Andantino
  3. Allegro ben moderato
  • Lento (In Memoriam C. H. H. P[arry]) (1918), H.F.W. Deane and Sons (No 7 of The Little Organ Book)
  • Three Pieces for Organ (1939), J. Curwen, 1940
  1. Prelude
  2. Minuet
  3. Processional
  • Pensées fugitives 1 (1902), Thames, 1992
  • Scherzettino (c. 1901-2), Thames, 1992
  • Moderato e (1903), Thames, 1992
  • Capriccio No 1 a (1905), Augener, 1905
  • Two Piano Solos: 1. A Sea Idyl[l]; 2. Capriccio No 2 f sharp (1905), Houghton and Co, 1906
  • Étude rhapsodique (1905), Thames, 1991
  • Dramatic Fantasia (1906), Thames, 1984
  • Three Sketches: 1. April; 2. Rosemary; 3. Valse capricieuse (1906), Winthrop Rogers, 1915 (No 2 arranged for orchestra (1938) and published as the first of Two Entr'actes, Hawkes and Son, 1939)
  • Unnamed piece (c. 1906-8)
  • Three Pieces: 1. Columbine; 2. Minuet; 3. Romance (1912, No 2 original version 1901), Augener, 1913
  • Three Poems: 1. Solitude; 2. Ecstasy; 3. Sunset Augener, 1915
  • Arabesque (1914), Augener, 1916
  • Characteristic Pieces: 1. Water Nymphs; 2. Fragrance; 3. Bittersweet; 4. Fireflies (1917), Winthrop Rogers, 1917
  • Miniature Pastorals, three sets (1917/1921/1921), Sets 1 and 2 Winthrop Rogers, 1917/1921, Set 3 Thames, 1978 (A March and three fragments (1921), originally intended for the Miniature Pastorals, completed and published as Miniature Suite, ed. P Hindmarsh, Thames, 1991)
  • A Fairy Tale Suite: 1. The Princess; 2. The Ogre; 3. The Spell; 4. The Prince (1917), Augener, 1918
  • Three Improvisations: 1. At Dawn; 2. A Vigil; 3. A Revel for left hand only (1918), Winthrop Rogers, 1919
  • The Turtle's Retort (one-step) (c. 1919), Winthrop Rogers, 1919
  • The Hour Glass, Suite: 1. Dusk; 2. The Dew Fairy: 3. The Midnight Tide (1920), Augener, 1920
  • Sonata (1921–24), Augener, 1925
  • Three Lyrics: 1. Heart's Ease: 2. Dainty Rogue; 3. The Hedgerow (1921/1922/1924), Nos 1 and 2 Augener, 1922, No 3 Augener, 1925, No 1 also arranged for violin and piano (Augener, 1930)
  • In Autumn: 1. Retrospect; 2. Through the Eaves (1924), Augener, 1925
  • Vignettes de Marseille, Suite: 1. Carmelita; 2. Nicolette; 3. Zoraida; 4. En Fête (1925), Thames, 1979, also Nos 2, 3 and 1 arranged for orchestra as Vignettes de Danse (1938), Boosey and Hawkes, 1938
  • Winter Pastoral (1925), Augener, 1928
  • Canzonetta (Happy South) (1926), Hawkes and Son, 1927, also arranged for orchestra (1926) and published as the second of Two Entr'actes, Hawkes and Son, 1939
  • Graziella (1926), Hawkes and Son, 1927
  • A Dedication (1926), Augener, 1928
  • Hidden Fires (c. 1926), Hawkes and Son, 1927
  • Gargoyle (1928), Thames, 1977

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Frank-Bridge, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 9492[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 78920[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ EB-12 / Bridge, Frank[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0012244[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ EB-12 / Bridge, Frank, «... was musically educated at the Royal College of Music, which he entered as violin student in 1896, but gained a scholarship for composition three years later.»[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]