Knurr
| Knurr | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Eutrigla gurnardus Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| knurr[1] (gråknurr, prest, ryt, rinald, snork, svintryt) | |||
| Hører til | |||
| knurrfamilien, Platycephaloidei , ulkefisker | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | øst i Nord-Atlanteren | ||
Knurr (Eutrigla gurnardus) er en fiskeart i knurrfamilien. Den blir også kalt vanlig knurr eller gråknurr.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Knurren kan bli inntil 60 cm lang og 1,2 kg. Hodet er høyt og kroppen smalner bakover mot halefinnen. Brystfinnene er kortere enn bukfinnene. Den har benknuter langs sidelinjen og ved basis av ryggfinnene. Fargen kan variere fra grå til brun, men buken er alltid lys. Knurren ligner på rødknurr men kan skilles fra den på benknutene og de korte brystfinnene.
Adferd
[rediger | rediger kilde]Knurren er en bunnfisk som liker seg på sandbunn, men finnes også på mudder- og steinbunn. De fremste to-tre finnestrålene i bukfinnene er frie og bevegelige, og smakssensorene ytterst på finnestrålene benyttes under næringssøk på bunnen. Om natten kan knurren svømme pelagisk nær overflaten på jakt etter mat. Man finner den vanligvis fra 10 til 150 meters dyp.
Under gytingen i april-august gyter hver hunn inntil 300 000 egg som klekkes etter omtrent fem døgn. Yngelen lever pelagisk til de er 3 cm lange og blir deretter bunnlevende.
Knurren lever av krepsdyr, flerbørstemarker og småfisk.
Navnet knurr kommer av at den lager en markant knurrende lyd ved hjelp av sammentrekninger i svømmeblæren om den føler seg truet.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Knurren finnes i tempererte havområder. I østlige deler av Atlanterhavet, fra Madeira og nordover til Norge og Island. I vestlige deler av Østersjøen og i Middelhavet og Svartehavet.
I Norge er knurren vanlig langs kysten nord til Trondheim, men finnes også videre nordover til Finnmark.[1]
Økonomisk betydning
[rediger | rediger kilde]Kjøttet er velsmakende, hvitt og fast. I Norge foregår ikke nevneverdig kommersielt fiske etter knurr – den blir i hovedsak fisket som bifangst i trål eller på line. Ellers i Europa, fortrinnsvis på kontinentet, bedrives mindre kommersiell fiske av arten.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. august 2020. Besøkt 3. august 2020.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
- Moen, Frank Emil (2003). Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna (3 utg.). Kristiansund: KOM Forlag. ISBN 82-90823-54-1.
- Jonsson, Bror (2006). Fisker (2 utg.). Oslo. ISBN 82-02-25903-7.
- Nelson, Joseph S. (2006). Fishes of the World (4 utg.). Edmonton. ISBN 0-471-25031-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Knurr – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Knurr i Encyclopedia of Life
- (en) Knurr i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Knurr hos Artsdatabanken
- (sv) Knurr hos Dyntaxa
- (en) Knurr hos FishBase
- (en) Knurr hos ITIS
- (en) Knurr hos NCBI
- (en) Kategori:Eutrigla gurnardus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Eutrigla gurnardus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Eutrigla gurnardus – detaljert informasjon på Wikispecies
- (en) Eutrigla gurnardus (Linnaeus, 1758) Grey gurnard - FishBase