Hopp til innhold

Kaare Espolin Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kaare Espolin Johnson
Født7. mars 1907[1]Rediger på Wikidata
Surnadal (Romsdals amt)
Død16. aug. 1994[1][2][3]Rediger på Wikidata (87 år)
Ljan (Oslo)
BeskjeftigelseIllustratør, kunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens håndverks- og kunstindustriskole
NasjonalitetNorge
UtmerkelserNordland fylkes kulturpris (1990)

Juksafiskere, 1956
Lysbroen, 1958

Kaare Espolin Johnson (født 7. mars 1907 i Surnadal, død 16. august 1994Ljan i Oslo) var en norsk billedkunstner og illustratør.

Mange av hans arbeider er samlet i Galleri Espolin i Kabelvåg, i Vågan kommune, som ble etablert i 1992. Samlingen utgjorde i 2006 nærmere 170 bilder.

I 1909 flyttet familien hans til Vadsø; han var da to år gammel. I 1919 flyttet familien videre til Bodø.

Kunstnerisk virke

[rediger | rediger kilde]

I 1927 flyttet han via Horten til Oslo, der han studerte ved Kunsthøgskolen og Statens kunstakademi under Axel Revold og Halfdan Strøm. Han utviklet tidlig en spesiell skrapeteknikk i nesten utelukkende svart-hvitt. Han var svaksynt, og denne teknikken var svært godt egnet for hans begrensede synsevne.

Han debuterte på Høstutstillingen i 1932, og ble tidlig illustratør for Arbeidermagasinet. Han illustrerte også flere bøker, med Vett og Uvett (1942) som den første. Hans motiver tok der utgangspunkt i den nordnorske fiskerbonden, og ble videreført med motiver fra bygdelivet sørpå. Eksempler på dette er hans illustrasjoner til Ringelihorn av Regine Normann (1967), Fimbulvinter av Sigbjørn Hølmebakk (1969) og Johan Bojers Den siste viking (1972).

Espolin Johnson utførte også utsmykningen av hurtigruteskipet MS «Harald Jarl» (1960) med flere motiver fra Petter Dass' Helgeland. Disse maleriene ble flyttet over på det nye hurtigruteskipet MS «Trollfjord» da MS «Harald Jarl» ble solgt.[4] Videre har han utført utsmykningen av politikammeret i Kirkenes (1964), fylkessykehuset i Ålesund (1973) og telegrafstasjonen i Sandnessjøen (1975).

I et intervju med NRK TV i anledning åpningen av Galleri Espolin i 1992, uttalte Kaare Espolin Johnsen at når han så tilbake på sitt kunstneriske virke var det illustrasjonene til Vett og Uvett og av Bojers Den siste viking han hadde hatt aller størst glede av selv. Han fremhevet da den barokke humoren i Vett og Uvett som en av årsakene til at denne oppgaven hadde bragt ham særlig glede.[5]

Han ble hedret med Nordland fylkes kulturpris i 1990.

Han er representert i Nasjonalgalleriet med 39 bilder. To av hans arbeider er gjengitt i serier med kunst på norske frimerker: en tegning av Træna i 1969,[6] og serigrafiet «Nordmandens krone» i 2003.[7] Tittelen «Nordmandens krone» er et sitat fra Petter Dass' dikt Nordlands Trompet, hvor Dass sier at torsk og skrei er nordmannens betalingsmiddel.[8]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dagfinn Bakke. «Kaare Espolin Johnson og Arbeidermagasinet». I: Numer : tidsskrift for tegning, illustrasjon og bokkunst. - Nr. 1; 2007
  • Hans Kristian Eriksen. «Kaare Espolin Johnson : kunstneren som fant den nordnorske sjela». I: Nordnorsk magasin. Nr 7/8; 1984

Bokillustrasjoner

[rediger | rediger kilde]
Gjennomillustrerte bøker
  • Einar K. Aas og Peter Wessel Zappfe: Vett og uvett. 1942 (pluss diverse nyutgivelser)
  • Henrik Wergeland: Vesle-Hans. 1945
  • Hans Henrik Holm: Vårhelg i Gaukleikleiv. 1947 (sammen med Tore Deinboll)
  • Hans Henrik Holm: Fugl Føniks i eplehagen. 1948 (sammen med Tore Deinboll)
  • Øivind Bolstad: Spøkefuglen på Toska. 1955
  • Olav Nordrå: Herr Petters trompet. 1964
  • Olav Nordrå: Jeg hilser jorden. 1965
  • Regine Normann: Ringelihorn og andre eventyr. 1967
  • Ole Barman: Draumen og andre noveller. 1968
  • Den fyrste song. Antologi over norske voggesongar. 1968
  • Sigbjørn Hølmebakk: Fimbulvinteren. 1969
  • Hans Johan Bjørnstad: Av lofotfiskerens saga. 1970
  • Roar Petersen: Sånn kan det gå. 1970
  • Johan Bojer: Den siste viking. 1972
  • Hans Johan Bjørnstad: Jeg kjente et land. 1976
  • Ut mot hav. Nordland fylkes fiskarlag. 1977
  • Før oss 1. Noveller fra eldre barnelitteratur, i utvalg ved Sonja Hagemann. 1977
  • Hans Johan Bjørnstad: ... men kirkesangeren var pennefør. 1979
  • Før og nå. Nynorsk litteratur fra Sivle til Sagen. 1980
  • Asbjørnsen og Moe: Det var en gang… 1981
  • Lofotboka. 1982
  • I storm og stilla. Nordland fylkes fiskarlag. 1982
  • Barnas beste : i gamle dager. 1983
  • Skolp : årbok for Vågan. 1984
  • Ord for andre : antologi til inntekt for de sultrammede i Etiopia. 1985
  • Reidar Hirsti: Grenseløse mennesker.
  • Pomorhandelen. Einar Niemi (red. )1992
  • Årbok for Vågan. 1995
Omslagsillustrasjoner

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID bd107af049134ed5b5eabad689d710b1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Kaare_Espolin_Johnson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ KulturNav, KulturNav-ID 1496eb76-12fa-4820-a21e-cb2ce3689fe3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ NRK (13. oktober 2008). «Espolin Johnson på Hurtigruten». NRK. Besøkt 21. januar 2018. 
  5. ^ NRK (1992). «Kaare Espolin Johnson». NRK. Besøkt 21. januar 2018. 
  6. ^ NK 630; dnf.as
  7. ^ NK 1492[død lenke]; dnf.as
  8. ^ Kaare Espolin Johnson : grafikk. [Bergen]: Grieg. 1997. s. 139. ISBN 8253302835. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]