Hopp til innhold

Kjerringa med staven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elling Holst og Eivind Nielsens Norsk Billedbog for børn, Ny Samling (1890). Hovedmotivet på omslaget er den sangleken «Kjerringa med staven».[1]

Kjerringa med staven er en tradisjonell, norsk folkesang av den typen vi kaller slåttestev eller slåtterim. Slåttestev har som oftest bare én strofe, men flere av de mest kjente slåttestevene som Pål sine høner, Per Spelmann og Kjerringa med staven har fått tildiktet flere strofer. Dette kaller vi slåttestevviser. Karakteristisk for slåttestevvisene er at de er konglomeratiske; de har ingen rød tråd og strofene kan synges i vilkårlig rekkefølge.

Kjerringa med staven er også brukt som danselek på juletrefester og andre festlige sammenkomster. Elling Holst og Eivind Nielsens Norsk Billedbog for børn, Ny Samling fra 1890 må sies å ha revitalisert denne gamle barnesangen og sangleken.[1]

Teksten ble første gang nedtegnet av Ludvig Mathias Lindeman på midten av 1800-tallet, med Anders Olsen Graff på Løten som kilde. Melodien er en gammel vandremelodi, trykket første gang i Paris under navnet «Bondedans fra Bergens Stift i Norge». Hakadalen, eller Hakadal, ligger i Nittedal kommune i Akershus.

Sagnet sier at flere gårder i Hakadal hadde kuene sine på sommerbeite på Kongsvangsskog seter, helt nord i bygda, der Kjerringa med staven var budeie.[trenger referanse] Bøndene klagde ofte over at de fikk for lite smør i forhold til melkemengda, som blir uttrykt i tekstlinja «åtte potter rømme, fire merker smør». Får du bare fire merker smør av åtte potter rømme, er du dårlig til å kinne.

Den norske folketonen til «kjerringa med staven» fra Folkesange og Melodier, Fædrelandske of fremmede av A. P. Berggreen 1861

Midi-fil av folkemelodien «Kjerringa med staven»

Kulturelle referanser

[rediger | rediger kilde]
  • Den norske komponisten Johan Svendsen har brukt melodien til «Kjerringa med staven» i sin fjerde norske rapsodi for stort orkester, Op. 22».
Kjerringa med staven høgt oppi Hakadalen
Åtte potter rømme, fire merker smør
Såleis kinna Kari, Ola hadde før
Kjerringa med staven

-

Kjerringa med kjeppen hoppa over bekken
Og så datt ho uti, og så var ho blaut
Og så gikk ho heimatt, og så fikk ho graut
Kjerringa med kjeppen

-

Kjerringa med sleiva satt høgt oppi kleiva
Og så vart ho vare jutulad'n då
Jammen var det kara' før i verda og
Kjerringa med sleiva

-

Kjerringa med turua satt høgt oppi furua
Og så kom ein hare hoppande forbi
Han sa, sit du bare, tiritiriti
Kjerringa med turua

-

Kjerringa ho stridde, så kom ein fyr og fridde
Vil du vera kjerring, skal eg vera mann
Vil du koke kaffi, skal eg bera vann
Kjerringa ho stridde

En variant av andre strofe er slik:

Kjerringa med sekken, hoppa over bekken
så-å datt ho uti, så-å var ho våt
men da ho kom oppatt, vart ho like kåt
Kjerringa med sekken

Ordet kåt, som i dag vanligvis betyr «seksuelt opphisset», betyr her «vilter, leken og livlig».

Det er selvfølgelig vanskelig å avgjøre om tildiktninger på kjente folkeviser bør oppfattes som varianter eller rene travestier, men følgende strofe er nok mest ment som en moderne kommentar i den hensikt å skulle vekke latter:

Kjerringa på kino
turte ikke si no'
foran satt 'n Ole Petter elefant,
kjerringa fikk ikke sett 'n Cary Grant.
Kjerringa på kino
turte ikke si no'.

Innspillinger (i utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Tobben & Eros versjon

[rediger | rediger kilde]
Kjerringa med Staven
A-side«Vals i Valparaiso»
B-side«Kjerringa med staven»
FormatB-side
Artist, bandTobben & Ero
Utgitt1970
Innspilt1970
SjangerFolkemusikk, viser
Lengde1:55
PlateselskapEko
Låtskriver(e)Tradisjonell norsk folkevise
Plass i kronologi
«I Am Lookin’ For A Way To Go» / «In The Evening Of My Life»
(1970)
Kjerringa med Staven
«Vintervise»/«På kroen»
(1971)

Kjerringa med staven er B-siden på viseduoen Tobben & Eros debutsingle «Vals i Valparaiso», innspilt og utgitt i 1970. Backingmusikere på låta var Rolf Larssons orkester.[2] Singelen ble utgitt på Eko Records i Sverige, derfor er duoen kreditert som «Tobben och Ero» på singleomslaget.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata