Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk
Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk er en tidligere fabrikk ved Svartelva i Løten kommune i Innlandet som produserte cellulose og papir. Den ble etablert i 1888, og var i drift til 17. september 1976[1]. Etter dette ble den gjort om til Klevfos Industrimuseum. Fabrikkbygningene står oppført på Riksantikvarens liste over tekniske og industrielle kulturminner, og bevilges penger over statsbudsjettet til vedlikehold og istandsetting.
Historie
[rediger | rediger kilde]Oppstart fram til brannen i 1909
[rediger | rediger kilde]Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert ved Svartelva i Løten i 1888. To gründere fra Hedmark, Helge Væringsaasen og Søren Sørensen, stod bak den nye bedriften. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted.
De første årene ble det bare produsert cellulose for salg. Cellulose falt imidlertid i pris, produksjonen var liten og større cellulosefabrikker ble opprettet. Det viste seg at det ville være lønnsommere å gå over til å produsere papir. I 1892 ble det derfor kjøpt en papirmaskin, og det ble nå bare produsert papir. Dette var den første fabrikken i Norge som produserte papir av natroncellulose.[2]
I starten foregikk all transport til og fra fabrikken på hest. Hestene fraktet varene til jernbanestasjonen på Ådalsbruk, som er rundt 2 kilometer bortenfor. I 1896 ble det anlagt ei jernbanelinje fra fabrikken til Ådalsbruk stasjon. Det ble kjøpt inn et lokomotiv av NSB til å trafikkere etappen.[2]
Fra brannen i 1909
[rediger | rediger kilde]Den første fabrikkbygningen fra 1888 brant i 1909. Etter brannen ble det bygd opp igjen en ny og moderne fabrikk i teglstein som var i drift fra 1911[3]. Det ble påkostet ny papirmaskin og annet utstyr, og ikke minst ble det lagt inn strøm fra den nybygde kraftstasjonen ved Skjefstadfossen i Elverum. Klevfos var Norges minste papirfabrikk med en produksjon på opp mot 3 000 tonn i året på det meste. Etter 1945 hadde fabrikken en god periode, men nye krav til papirkvalitet og ikke minst arbeidsmiljø gjorde at tida løp fra Klevfos.
Eierne fra 1888 til 1917 var Klevfos AS, et aksjeselskap med eiere hovedsakelig fra Hedmark. I 1917 ble aksjene solgt til Union & Co, et av datidens store industriforetak. Da Union ville avvikle driften på midten av 1950-tallet, overtok etter hvert Løiten Almenning som eier. De holdt det gående helt frem til nedleggelsen i 1976.
Fra 1913 til 1952 hadde fabrikken samme bestyrer, lokalmannen ingeniør Eivind Torp, som var gift med Oleane Engeloug fra fabrikkens nabolag. Eivind Torp døde året etter at fabrikken ble nedlagt for godt. Oleane har malt bildene på veggene i bestyrerboligen.
Arbeiderne på Klevfos ble rekruttert blant jord- og skogsarbeidere i området, og arbeidsplassen var populær. Klevfos betalte ikke godt, men bedriften betalte alltid regelmessig og ble regnet som en sikker arbeidsplass. Mange startet som nykonfirmerte og ble livet ut. Det arbeidet også en del kvinner på Klevfos. Deres arbeidsoppgave besto først og fremst i å sortere og telle ark som skulle pakkes før det ble sendt.
Nedleggelse og årene etter
[rediger | rediger kilde]- Se også Klevfos Industrimuseum
I 1976 ble fabrikken lagt ned. Allerede i 1979 ble det tatt initiativ til å bevare den som et kulturminne. I 1980 ble fabrikken, en del andre bygninger og store deler av fabrikktomta overdratt fra Løiten Almenning til Klevfos Industrimuseum. Museet ble offisielt åpnet i 1986, og er i dag en del av Norsk Skogmuseum og Hedmark fylkesmuseum.
Produksjonen
[rediger | rediger kilde]Gjennom historien på Klevfos ble det i all hovedsak produsert kraftpapir, eller gråpapir som det oftest blir kalt. Papiret gikk hovedsakelig til emballasje.
Med en topproduksjon på 3000 tonn gråpapir i året var Klevfos Norges minste papirfabrikk.[4] I starten ble det produsert 700 tonn i året, som hadde økt til 1300 i 1908,[5] og til 1800 i 1911.[6]
I 1900 hadde Klevfos produksjonsverdier pålydende kroner 250 000.[7]
Bøker
[rediger | rediger kilde]- Fasting, Kåre (1967). Norske papirindustris historie. Norske papirfabrikanters felleskontor.
- Karseth, Tor (2000). Streif av dag å dikte på- : sangbok fra Mattisrud, Klevfos og Ilseng. Ridabu: T. Karseth.
- Møller, Arvid (1983). Sigurd fra Klevfos. Oslo: Tiden.
- Sætherskar, Johs (1952). Det Norske næringsliv. 11 : Hedmark fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forlag.
- Fra Hamar og omegns næringsliv ved begyndelsen af det 20de aarhundrede. Kristiania: Forlaget Norge. 1908.
- Klev. [Løten]: Stiftelsen. 1998.
- Hedmark fylke. Kristiania: Aktieforlaget Johannes Hanche. 1923.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Møller (1983), s. 147.
- ^ a b Fra Hamar og omegns næringsliv ved begyndelsen af det 20de aarhundrede (1908), s. 18
- ^ Sætherskar (1952). s. 233.
- ^ Tosterud, Håkon i Klev (1998), s. 7
- ^ Fra Hamar og omegns næringsliv ved begyndelsen af det 20de aarhundrede (1908), s. 19
- ^ Hedmark fylke (1923), s. 69
- ^ Fasting (1967), s. 108.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- [1] Klevfos Industrimuseum hos Norsk Skogmuseum
- [2] Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk hos Riksantikvaren