Hopp til innhold

Kristi himmelfartsdag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kristi himmelfart som Andrea Mantegna tenkte seg den.
Bilde fra pergament fra 586 som viser Kristi himmelfart. Miniatyren er hentet fra Rabbula-evangeliene, et bysantinsk manuskript på gammelsyrisk.

Kristi himmelfartsdag (gresk: ἀνάληψις τοῦ Κυρίου; latin: ascensio Domini[1]) er en kristen bevegelig helligdag som feires torsdagen 39 dager etter første påskedag. I 2024 falt dagen på 9. mai. Kristi himmelfartsdag feires til minne om at Jesus Kristus, ifølge Lukasevangeliet, skal ha fart opp til himmelen 39 dager etter sin oppstandelse.[2]

Festen ble antagelig innført på 300-tallet, da enkelte kristne kirker begynte å feire den som en egen fest. Det første kjente eksempel på at denne finnes i en liturgisk kalender, er fra begynnelsen av 300-tallet, da synoden i Elvira avviste en skikk med å begynne en ny fasteperiode etter den førtiende dag. Begrunnelsen for en slik faste ser ut til å ha vært at man ville markere at Kristus var tatt bort fra jorden. Feiringen nevnes også i prekener av St. Johannes Khrysostomos og andre.

I Norge er Kristi himmelfartsdag en helligdag etter loven. Men dagen er ikke offisiell flaggdag i Norge.

I krisepakken fra Gro Harlem Brundtlands tredje regjering i desember 1992 skulle Kristi himmelfartsdag flyttes til nærmeste lørdag og opphøre som helligdag,[3] men dette ble nedstemt.

I en meningsmåling i 2023 svarte rundt 1 av 10 personer i Norge at de tror på at Jesus stod opp fra de døde slik det står beskrevet i bibelen.[4]

Når faller Kristi himmelfartsdag?

[rediger | rediger kilde]

Kristi himmelfartsdag feires 39 dager etter første påskedag (altså førtiende påskedag), det vil si den sjette torsdagen etter påskedag som også er torsdagen ti dager før første pinsedag. Kristi himmelfartsdag faller dermed som regel i mai, men den kan også falle på en av de tre første dagene i juni. Dette skjedde sist i 1943, 2000 og 2011, og skjer neste gang i 2038. Den kan også falle på den siste dagen i april, men dét skjedde sist i 1818 og vil ikke skje igjen før i 2285.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Forster, Thomas Ignatius M. (1828): Circle of the Seasons, and Perpetual key to the Calendar and Almanack. Oxford University Press.
  2. ^ Nettbibelen: Apostlenes gjerninger 1:3
  3. ^ Forsiden av Bergens Tidende 3. desember 1992
  4. ^ «1 av 10 nordmenn trur Jesus fysisk sto opp fra de døde», NRK, 5. april 2023

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]