Kuvlungene

Kuvlungene var et norsk opprørsparti som året etter Magnus Erlingssons fall i 1184 reiste seg mot kong Sverre.^[1] Navnet «kuvlunger» (av kufl, munkehette) var et spottenavn birkebeinerne ga partiet fordi dets fører Jon, som ble utgitt for å være sønn av Inge Krokrygg, hadde vært munk i Sancta Mariae kloster på Hovedøya.^[2]

Kuvlungene vant mange tilhengere i Viken og de vant trolig stor støtte blant befolkningen på Agder og Vestlandet.^[3] De gjorde effektive streiftog både mot Nidaros og Bergen inntil det i 1188 lyktes Sverre å nedkjempe flokken og felle Jon. Det skjedde i samme periode som også opprørsflokken Øyskjeggene var aktive. Birkebeinerne påsto at Jon var en bedrager fra Bergen.^[4]

Referanser

^ Jon Vidar Sigurdsson (1999): 122
^ Sverres saga, kap. 101
^ Torbjørn Låg, Agders historie 800-1350, Kristiansand 1999, side 333.
^ Sverres saga, kap. 104-109

Litteratur

Jón Viðar Sigurðsson: Norsk historie 800-1300. Det norske samlaget, Oslo 1999
Sverres saga, oversatt av Gustav Storm og Alexander Bugge. Kristiania 1914

Autoritetsdata

«Kuvlunger», i Illustreret norsk konversationsleksikon, bind IV, Kristiania: Aschehoug, 1910, sp. 1546.

[1] Jon Vidar Sigurdsson (1999): 122

[2] Sverres saga, kap. 101

[3] Torbjørn Låg, Agders historie 800-1350, Kristiansand 1999, side 333.

[4] Sverres saga, kap. 104-109

[1]

[2]

[3]

[4]