Kveke
| Kveke | |||
|---|---|---|---|
Kveke i et herbarium
| |||
| Nomenklatur | |||
| Elytrigia repens (L.) Nevski | |||
| Synonymi | |||
| Elymus repens (L.) Gould | |||
| Populærnavn | |||
| kveke | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Enfrøbladete planter | ||
| Orden | Grasordenen | ||
| Familie | Grasfamilien | ||
| Slekt | Kvekeslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Alle kontinenter, men ikke Antarktis | ||
| Inndelt i | |||
Kveke (Elytrigia repens) er en 70 cm høy art av grasfamilien med lange, krypende og dyptgående jordstengler rike på næring. Kveke har flattrykte småaks med flatsiden vendt mot strået. Kveke er et av våre vanskeligste ugress.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Den er et flerårig gress. Vekstformen er først tuedannende, men den blir snart flatedekkende. De bladbærende stenglene er lyst grågrønne og hule med tydelige kne. Bladene er linjeformede og spisse med skarpt takket rand som man nærmest kan skjære seg på. Oversiden er ru og snau.[1] Fargen er grønn, grågrønn eller blågrønn på begge sider.[1]
De blomsterbærende stenglene bærer toradede, sittende småaks, med 3 til 8 blomster som bærer de gule støvknappene fritt fremme.[1] Frøene er nøtter, som modner godt og spirer særdeles villig.
Systematisk navn
[rediger | rediger kilde]Den norske artsdatabanken plasserer kveke i slekten Elytrigia Desv., mens Global Biodiversity Facility oppgir det som et synonym til det vitenskapelige navnet de anerkjenner: Elymus repens (L.) Gould.
Underarter
[rediger | rediger kilde]I Norge er kveke to underarter ifølge artsdatabanken:
- Ugraskveke Elytrigia repens subsp. repens
- Sandkveke Elytrigia repens subsp. arenosa
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Kveke finnes naturlig i hele Europa og det meste av Asia. Arten er naturalisert i alle andre verdensdeler (unntatt Antarktis). Den hører hjemme på mineralrik bunn i full sol, og derfor har den vært naturlig forekommende på strandvoller og i tangbunker langs strender. Utbredelsen er 1 x 0,20 m (100 x 20 cm/år), heri ikke medregnet spredning via rotskudd. Rotnettet består av leddelte, hvite jordstengler og trådaktige finrøtter. Jordstenglene kan vokse 60 cm eller mer ut fra den opprinnelige planten, og de kan finnes ned i 20 cm dybde. Fra hvert ledd av jordstengelen kan det dannes en ny plante.
Bruk
[rediger | rediger kilde]Planten ble omtalt av Jens Holmboe ved synonymet Triticum repens som en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid. Mel framstilt av planten kunne brukes for å drøye mel og brukes i flatbrød.[2]
Galleri
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Stenberg, Lennart; Bo, Mossberg (2018). Gyldendals store nordiske flora. s. 252. ISBN 978-82-05-51139-2.
- ^ Jens Holmboe (1929). Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad. s. 16, 22.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Kveke – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Kveke i Encyclopedia of Life
- (en) Kveke i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Kveke hos Artsdatabanken
- (en) Kveke hos ITIS
- (en) Kveke hos NCBI
- (en) Kveke hos The International Plant Names Index
- (en) Kveke hos Tropicos
- (en) Kveke hos GrassBase
- (en) Kategori:Elymus repens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Elymus repens – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons