Højskolesangbogen

Højskolesangbogen er en dansk sangbok og anses for å være den mest utbredte sangboken i Danmark. Den har kommet ut i 19. utgaver og den første utgaven kom ut i 1894. Den siste utgave kom i november 2020.

På 1800-tallet utviklet det seg en tradisjon for fellessang i Danmark. I første omgang foregikk fellessangen i de mer velstående kretsene og det var ofte snakk om muntre viser som ble skrevet av akademikere med mange lærde henvisninger til den europeiske kulturens utspring i Hellas og Romerriket.

Utbredelsen av fellessangen ble støttet av nye skolelover i 1814. Etter inspirasjon av opplysningstidens idealer fikk man innført obligatorisk skolegang slik at folk kunne lære å lese; også lese tekster til sanger. I samme periode ble det også mer fokus på fedrelandet med nasjonalromantikken samt de slesvigske krigene i midten av århundret.

N.F.S. Grundtvig var en av de store støtter i folkeopplysningen og på hans initiativ ble den første folkehøyskole etablert i 1844 og flere fulgte snart etter. Dermed kom det for alvor fortgang i fellessangen.

På slutten av århundret utga tre høyskoler et utvalg på rundt 700 sanger, primært av Grundtvig, som felles referanse for denne fellessangen og fundamentet for den egentlige høyskolesangboken var endelig skapt.

Bokens historie

I 1894 ble den første høyskolesangboken sendt ut med tittelen Sangbog udgivet af Foreningen for højskoler og landbrugsskoler og 506 utvalgte sanger. De første årene kom det jevnlig ut nye utgaver og opplagene var relativt små. Allerede i 1922 nådde man 10. utgave.

Fra 11. utgave het boken Folkehöjskolens Sangbog og det store gjennombruddet kom med 13. utgave fra 1939. Det var denne utgaven som ble benyttet under andre verdenskrig i forbindelse med for eksempel de store allsangstevnene. Fedrelandssangene hadde en funksjon som de alminnelige danskers stille protest mot den tyske okkupasjonen og derfor kom denne utgaven ut i 335 700 eksemplarer fordelt på 14 opplag innen den i 1951 ble avløst av 14. utgave.

Den 15. utgaven av sangboken ble utvidet med sanger på tysk, engelsk og fransk som supplement til de danske samt øvrige nordiske språk. Den 16. utgaven fikk tittelen Folkehøjskolens Sangbog og siden den 18. tittelen Højskolesangbogen.

I den 17. utgaven valgte man å utelade de ikke-nordiske sangene, men i den 18. utgaven har det kommet med engelsk- og tyskspråklige sanger igjen, blant annet er fem danske sanger oversatt til engelsk. I den 18. utgaven er det 166 sanger som er skiftet ut fra den 17. utgaven.

Den 19. utgave kom i november 2020. Bogen indeholder nå 601 sanger, hvor 151 er nye og 122 er gått ut (bl.a. ca. 30 salmer). Blant annet er det nordiske utvalget redusert noe, bl.a. den norske Per Spelmann, som mange danskere kjenner. Først og fremst har den nye utgave skapt debatt fordi den tok med sangen Ramadan i København av Isam B (skrevet sammen med flere), som illustrerer det nye, mangfoldige Danmark. Sangen ble kontroversiell på grunn av dens dansk, muslimske innhold. Enkelte mente ikke passet inn i Høyskolesangbogen. Debatten nådde også internasjonale medier, bl.a. New York Times, som fokuserte på debatten på innvandring til Danmark og kampen om nasjonal identitet.

Innhold

Sangbogen inneholder i alt 572 sanger og salmer. Den er delt opp i en rekke avsnitt slik at man raskt kan finne frem til den sangen som passer til en spesiell anledning, for eksempel; Morgen, Aften, Tro, Årets gang med underavsnitt for høytidene osv.

Forfatterne

Opp gjennom årene har de store salmedikterne vært rikt representert i sangboken og det gjelder fortsatt. Grundtvig er best representert med hele 86 sanger og salmer. B.S. Ingemann har 23 sanger, Thomas Kingo og St.St. Blicher har 10 sanger hver mens Jeppe Aakjær er den verdslige dikteren som har flest sanger i boken med 18 stykker. Andre forfattere med større representasjon er Jens Rosendal og Benny Andersen med 13 og 11 sanger, mens de øvrige forfatterne høyst har 8 med.

Blant disse dikterne finner man Johannes V. Jensen, Frank Jæger, H.C. Andersen, Poul Henningsen, H.A. Brorson og Jens Christian Hostrup.

Noen av de nyeste bidragyterne er Kim Larsen, Martin Brygmann, Suzanne Brøgger, Johannes Møllehave og Sebastian.

Komponistene

En viktig del av høyskolesangene er melodiene. Carl Nielsen er den best representerte komponisten i boken med melodi til 36 sanger og salmer.

Andre komponister med større representasjon omfatter Thomas Laub, Oluf Ring, C.E.F. Weyse og Otto Mortensen. Blant de nyere komponister kan nevnes Benny Andersen og Tony Vejslev samt Bjarne Haahr.

Kulturkanonen

Den danske kulturkanonen har listet 12 sanger fra Højskolesangbogen i sitt utvalg av musikk. I sin omtale av utvalget sier Kanonutvalget at høyskolesangene er en del av den danske kulturarv og legger vekt på utviklingen fra Grundtvig via andre verdenskrig og frem til i dag.

De 12 sangene Kanonutvalget plukket ut er:

1. «Den signede dag med fryd vi ser» av C.E.F. Weyse og N.F.S. Grundtvig
2. «Det var en lørdag aften» Folkemelodi som er gjendiktet av Svend Grundtvig
3. «En yndig og frydefuld sommertid» Folkemelodi og tekst fra Mariagerområdet
4. «Vi sletternes sønner» Melodi Carl Nielsen og tekst Ludvig Holstein
5. «Jens Vejmand» Melodi Carl Nielsen og tekst Jeppe Aakjær
6. «Det er hvidt herude» Melodi Thomas Laub og tekst St.St. Blicher
7. «Danmark, nu blunder den lyse nat» Melodi Oluf Ring og tekst Thøger Larsen
8. «I Danmark er jeg født» Melodi Poul Schierbeck og tekst H.C. Andersen
9. «Jeg ser de bøgelyse øer» Melodi Thorvald Aagaard og tekst L.C. Nielsen
10. «Du gav os de blomster, som lyste imod os»Melodi Otto Mortensen og tekst Helge Rode
11. «Septembers himmel er så blå» Melodi Otto Mortensen og tekst Alex Garff
12. «Vi elsker vort land»Melodi P.E. Lange-Müller/Shu-Bi-Dua

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• Om høyskolesangene – Kulturkanonen
• Begrunnelse – Kulturkanonen