Hopp til innhold

Høreapparat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ørehengerapparat
Et moderne høreapparat bak øret, lydrøret til høyttaleren er knapt synlig.
Et moderne høreapparat bak øret med et minicellbatteri.

Høreapparat er en liten elektrisk innretning med mikrofon, batteri, forsterker og en øretelefon som plasseres i eller bak øret for å gi forsterkning av omgivelseslyder til en person som har nedsatt hørsel. Høreapparatet tilpasses hver enkelt bruker/øre hos en audiograf, og har en rekke parametre som kan justeres for å imøtekomme brukerens behov, bl.a. blir forsterkningen for hver enkelt frekvens justert etter brukerens hørsel.

Det finnes mange typer og varianter av høreapparater. En som skal ha høreapparater for første gang er avhengig av at audiografen har oversikt over disse og velger korrekt type etter behov og hørselstap. Felles for høreapparatene som utleveres av det offentlige er at de står på NAVs lister over høreapparater på kontrakt. Det er mulig å søke NAV ved ønske om tilpassing av høreapparater som ikke er på kontrakt.

Alt-i-øret-apparater

[rediger | rediger kilde]

(AIØ eller ITE) er apparater som plasseres i brukerens ørekanal. De spesiallages etter avstøp av brukerens øre, og finnes i flere størrelser og varianter avhengig av brukerens øregang, hørselsskade og grad av hørselstap. AIØ brukes på lette til moderate hørselstap, men lyden aksepteres sjelden av brukere med god/normal basshørsel.

Bak-øret-apparater

[rediger | rediger kilde]

(BTE eller BØ) plasseres bak øret, og har en slange/kabel som går over og foran øret, og videre inn i øregangen. Alt etter fysisk form på øremuslingen, størrelsen på øregangen og hørselsskaden/graden av hørselstap, velges en av disse løsningene:

BTE med propp

[rediger | rediger kilde]

Dette er den klassiske typen høreapparat, der apparatet henger over øret, og er festet til en støpt propp med en gummislange. Proppen er spesiallaget til hver enkelt brukers øre, og kan lages i forskjellig utforming alt etter brukerens behov. Proppene kan være harde, myke, store, små og med de dekorasjoner produsenten tilbyr. Denne typen høreapparat passer for alle typer hørselstap.

RITE med standardpropp eller støpt propp

[rediger | rediger kilde]

RITE står for "Reciever In The Ear". RITE-apparatene ligger bak øret, men har selve høyttaleren plassert inne i øregangen. Slangen på andre apparater er på RITE erstattet med en kabel fra ørehengeren til høyttaleren. Høyttaleren holdes på plass i øret ved hjelp av en standardpropp eller en spesialstøpt propp.

Tynnslangeapparat eller Åpen Løsning

[rediger | rediger kilde]

Apparater med tynn slange tilbys brukere som hører relativt godt i bassområdet, men har nedsatt diskanthørsel. Tynn slange kan monteres på de aller fleste apparater av typen "bak øret", men fungerer best hos brukere med små til moderate diskanttap. Dersom hørselstapet er for stort, vil det gjerne oppstå feedback (tilbakekopling, hyling) i apparatene. Ved feedbackproblemer, må andre propper og apparater vurderes. Slangen holdes på plass inne i øret ved hjelp av en standardpropp eller spesialstøpt propp.

Utvendig mikrofon

[rediger | rediger kilde]

Høreapparater hvor mikrofonen er plassert i øremuslingen, mens selve apparatet plasseres inne i øregangen. Passer best til små hørselstap med noe nedsatt basshørsel.

IIC: usynlig i øregangen

[rediger | rediger kilde]

Høreapparat som plasseres dypt i øregangen, fra andre sving og innover. Det absolutt minste alt i øre apparatet som er på markedet i dag.

Mange høreapparater har en innebygget magnetspole som gir mulighet for å benytte teleslynge som lydkilde. Dette er anlegg med en ledning rundt et rom, auditorium eller kirke, som kan kobles til en teleslyngeforsterker og mange typer elektroniske lydkilder. Anlegget gir et magnetfelt som varierer i takt med lydsignalet og forsterkes av høreapparatet.

Tilbakekobling

[rediger | rediger kilde]

De fleste har opplevd at det kommer en pipende tone fra et høreapparat. Da går impulsen fra høyttalerenheten/høretelefonen til mikrofonen i høreapparatet og blir forsterket til en ny og kraftigere impuls i høyttalerenheten. Dersom mikrofonen kan kobles ut og det kun er teleslyngesignalet som forsterkes, slipper brukeren slik tilbakekobling.

Det skilles mellom tre typer tilbakekoblinger:

  • akustisk (mellom mikrofon og høyttalerenhet),
  • magnetisk (telespole og høyttalerens spole) og
  • mekanisk (mekanisk vibrasjon i kassen forårsaket av høyttalerenhet fanget opp av mikrofonen).

Høreappratformidler

[rediger | rediger kilde]

En høreapparatformidler er en fagperson med audiologisk kompetanse som arbeider med hørselsutredning, og som velger ut, tilpasser og leverer høreapparatsystemer og yter rehabiliteringstjenester til personer med hørselstap. I Norge er dette beskrivende for audiografer. [1]

Interesseorganisasjoner

[rediger | rediger kilde]

Hørselshemmedes Landsforbund er en interesseorganisasjon for alle med hørselsutfordringer i Norge. Diagnosegruppene inkluderer mennesker med nedsatt hørsel, tinnitus, Ménières sykdom og mennesker med cochleaimplantat. HLF har også utviklet seg til å bli en kommersiell aktør bl.a. med sitt prosjekt på Briskeby.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ NS-EN 15927:2010 Tjenester tilknyttet formidling av høreapparater