Hovhannes Bagramjan
| Hovhannes Bagramjan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. nov. 1897[1] Çardaqlı (kildekvalitet: nær) | ||
| Død | 21. sep. 1982[1][2][3][4] Moskva (Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen) | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Militærakademiet ved generalstaben for Russlands væpnede styrker (1936–1938) M.V. Frunzes millitærakademi (1931–1934) | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Den demokratiske republikken Armenia Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Kremlmurens nekropolis | ||
| Medlem av | Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet | ||
| Utmerkelser | 51 oppføringer
Helt av Sovjetunionen (1944)
Gullstjernen (1944) Helt av Sovjetunionen (1977) Gullstjernen (1977) Leninordenen (1944) Leninordenen (1945) Leninordenen (1947) Leninordenen (1957) Leninordenen (1967) Leninordenen (1972) Leninordenen (1977) Oktoberrevolusjonsordenen (1968) Røde fane-ordenen (1941) Røde fane-ordenen (1944) Røde fane-ordenen (1951) 1. klasse av Suvorovordenen (1943) 1. klasse av Suvorovordenen (1945) 1. klasse av Kutuzovordenen (1943) 3. klasse av Ordenen for tjenester til fedrelandet i de væpnede styrker (1975) Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Medal "For the Defence of Kyiv" Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medaljen for erobring av Köningsberg Medaljen for veteraner i Sovjetunionens væpnede styrker Medaljen for styrking av det væpnede brorskap Medaljen for utvikling av jomfruelig land Jubileumsmedaljen for 20-året for dannelsen av Arbeidernes og bøndenes røde hær Jubileumsmedaljen for 30-året for sovjetarmeen og flåten Jubileumsmedaljen for 40-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum Medaljen til minne om Kyivs 1500-årsjubileum Karl Marx-ordenen Sükhbaatars orden Order of the Red Banner Jubilee Medal "30 years of the Victory in Khalkhin-Gol" Jubilee Medal "50 Years of the Mongolian People's Revolution" Jubilee Medal "30 Years of the Victory over militaristic Japan" Jubilee Medal "50 Years of the Mongolian People's Army" Medaljen for kinesisk-sovjetisk vennskap Ridder av ordenen Polonia Restituta Odznaka Braterstwa Broni Медаль «За укрепление дружбы по оружию» 1 степени Folkerepublikken Bulgarias orden Æresvåpen med Sovjetunionens statsemblem i gull (1968) Ridder av ordenen Polonia Restituta Medaljen for styrking av våpenbrorskap Badge "25 Years of Victory in the Great Patriotic War" | ||
| Signatur | |||
Hovhannes Bagramjan (født 2. desember 1897, død 21. september 1982) var en sovjetisk-armensk militær kommandant og marskalk av Sovjetunionen som deltok under begge verdenskrigene.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Bagramyan ble født av armenske foreldre i landsbyen Chardakhlu, i nærheten av Yelizavetpol i Aserbajdsjan som den gang var en del av det russiske imperiet. Han var, Khachatur, arbeidet på jernbanestasjonen i Yelizavetpol, mens hans mor, Mariam, var hjemmeværende for å ta vare på deres syv barn.
Bagramyan fulgte i sin fars og sine brødres fotspor og begynte å arbeide for jernbanen etter å ha studert ved det tekniske instituttet i Tbilisi, der han ble uteksaminert med toppkarakterer etter tre år.[trenger referanse] Bagramyan vervet seg som frivillig til det russiske militæret den 16. september 1915. Etter den militære utdannelsen ble hans regiment sendt for å fjerne de ottomanske tyrkerne i Persia under den første verdenskrig. Bagramyan forble i regimentet frem til mai 1920.
Bagramyan giftet seg i 1922 med Tamara Hamayakovna som var enke etter en armensk offiser som hadde blitt drept under den tyrkisk-armenske krig og etterlatt henne med deres ett år gamle sønn, Movses. Movses vokste opp til bli maler, og sammen hadde de datteren Margarit, som senere ble lege. Hans kone døde i 1973.
I 1923 ble Bagramyan utnevnt til kommandør av et regiment i Alexandropol, en stilling han hadde frem til 1931. To år senere ble Bagramyan uteksaminert fra kavaleriskolen i Leningrad og i 1934 ble han uteksaminert fra Frunze Military Academy. Fra 1934 til 1936 var Bagramyan stabssjef i en kavaleridivisjon og i 1936 begynte han som instruktør og foreleser ved militærakademiet for den sovjetiske generalstaben.
I juni 1941 brøt Tyskland Molotov–Ribbentrop-pakten, igangsatte Operasjon Barbarossa og invaderte Sovjetunionen. i motsetning til de fleste sovjetiske grensepatruljene langs grensene som ble totalt overrumplet av det tyske angrepet hadde Bagramyan og flere av hans kollegaer ment at et angrep fra Tyskland ville være uunngåelig.[trenger referanse] Bagramyan var medvirkende i planleggingen av to store sovjetiske motoffensiver for å slå tilbake de fremrykkende tyske styrkene. Etter den andre verdenskrig begynte Bagramyan som inspektør i det sovjetiske forsvarsdepartementet frem til han pensjonerte seg i 1968.
I 1971 fullførte Bagramyan det første bind av sine memoarer, og andre og tredje bind ble publisert henholdsvis i 1971 og 1977. Bagramyan mottok utmerkelsen Helt av Sovjetunionen i tillegg til mange andre medaljer og utmerkelser for militære bidrag under første og andre verdenskrig. Bagramyan døde i september 1982, av sykdom i en alder av 84 år, og ble han begravet med fulle militære æresbevisninger i Kreml. En militær skytebane, en brigade, en T-banestasjon og en gate ble oppkalt etter ham.
Under den andre verdenskrig, var Bagramyan den første ikke-slaviske militær offiseren som ble sjef for en sovjetisk front.[trenger referanse] Som sjef for den baltiske fronten, deltok Bagramjan i offensiver som presset de tyske styrkene ut av de baltiske republikkene. Bagramhan sluttet seg ikke umiddelbart til det sovjetiske kommunistpartiet etter konsolideringen av oktoberrevolusjonen, men han ble medlem 1941, et trekk som var atypisk for en sovjetisk militær offiser.[trenger referanse] For sine mange bidrag, særlig under den andre verdenskrig, ble Bagramjan ansett som en nasjonalhelt i Sovjetunionen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Iwan Bagramjan, Munzinger IBA 00000006201, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ TracesOfWar, oppført som Ivan Khristoforovich Bagramyan, TracesOfWar person ID 35877[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Iwan Christoforowitsch Bagramjan, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bagramjan-iwan-christoforowitsch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]