Haakon VIIs Frihetsmedalje
| Haakon VIIs Frihetsmedalje | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Type: | Medalje | ||
| Land: | |||
| Innført: | 18. mai 1945 | ||
| Mottakere: | Sivile og militære | ||
| Tekniske data | |||
| Utført i: | Bronse | ||
| Festeanordning: | Medaljebånd | ||
| Bredde: | 33 | ||
| Høyde: | 33 | ||
| Rangering | |||
| Rangering: | 13 | ||
| Høyere: | Forsvarets medalje for edel dåd | ||
| Lavere: | Medaljen for edel dåd i sølv | ||
Haakon VIIs Frihetsmedalje er en norsk utmerkelse fra andre verdenskrig. Medaljen ble innstiftet 18. mai 1945. Den kan deles ut til norske eller utenlandske militære og sivile som på en fortjenestefull måte har ytt Norge tjenester under krig. Mottakeren trenger ikke ha vært i direkte kamp. Haakon VIIs Frihetsmedalje rangerer som nummer fem av de militære utmerkelsene for innsats under andre verdenskrig og som nummer tolv i rekken av norske sivile og militære utmerkelser.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ved etableringen i mai 1945 ble Haakon VIIs Frihetsmedalje innstiftet i samme kongelige resolusjon som Haakon VIIs Frihetskors.[1] Resolusjonen endret samtidig statuttene for de allerede eksisterende utmerkelsene Krigskorset og Krigsmedaljen. De to nye utmerkelsene ble sett i sammenheng: I den kongelige resolusjon ble «en tjenesteorden med 2 klasser» besluttet innført, der Frihetskorset skulle være den øvre klasse og Frihetsmedaljen den nedre. Utformingen av de to utmerkelsene, som først ble fastsatt senere, fikk visse likhetstrekk. Begge har Haakon VIIs monogram kombinert med bokstaven V, seierstegnet, som det sentrale motiv og begge er opphengt i mørk blått bånd. Den kongelige resolusjonen ga likevel ikke noe felles navn på tjenesteordenen, men navnga i stedet de to klassene. Det ble også fastsatt to ulike sett statutter, ett for Haakon VIIs Frihetskors og ett for Haakon VIIs Frihetsmedalje. I statuttene benyttes navnet «Haakon den 7de's Frihetsmedalje» i overskriften, deretter «Frihetsmedaljen» i de enkelte paragrafer. De to statuttene viser ikke til hverandre. Selv om det ved innstiftelsen ble talt om én tjenesteorden i to klasser, er det vanlig å betrakte Haakon VIIs Frihetskors og Haakon VIIs Frihetsmedalje som to selvstendige utmerkelser.
Det ble etter innstiftelse av utmerkelsene vedtatt at Haakon VIIs frihetsmedalje, sammen med Haakon VIIs frihetskors, ikke skulle tildeles norske statsborgere for sivil eller administrativ innsats. Til tross for dette ble disse utmerkelsene gitt enkelte personer som hadde tjenestegjort i lengre perioder ved baser på Shetland og på kontinentet, samt i Arktis. Haakon VIIs frihetskors og Haakon VIIs frihetsmedalje ble etter innføringen i hovedsak benyttet for å belønne utenlandske statsborgere.[2]
Utforming
[rediger | rediger kilde]Medaljen er i bronse og har monogrammet til Kong Haakon VII over bokstaven «V», etter victoria, latinsk for seier, omgitt av en perlerand på advers. Utenfor denne står omskriften «ALT FOR NORGE + 1940 – 1945 +». Revers er forsynt med en eikekrans. I militær sammenheng benyttes eikeløv og eikegrener som symboler for tapperhet, styrke og patriotisme. Medaljen er opphengt i båndet i et ledd utformet som en smal banderole, foldet i begge ender. Medaljen skal bæres på venstre side av brystet i et blått bånd. Den er produsert av gullsmedfirmaet J. Tostrup i Oslo, og sammen med medaljen følger det et diplom, undertegnet av kongen.
Tildeling
[rediger | rediger kilde]Tildeling av Haakon VIIs Frihetsmedalje begynte i 1945 og fortsatte de første etterkrigsårene fram til begynnelsen av 1950-tallet. Beslutning om tildeling fant sted etter vedtak av kongen i statsråd. Innstilling om tildeling fant sted gjennom Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet eller Justisdepartementet. Fra 1945 til 1949 ble det utdelt medaljer til 204 nordmenn, 507 briter og et ukjent antall fra andre land.[3]
Tildeling av Haakon VIIs Frihetsmedalje ble i 1979 gjenopptatt. Bakgrunnen var kritikk mot at norske sjøfolk som seilte i handelsflåten under den andre verdenskrig ikke hadde fått den heder de fortjente. I 1981 ble også tildeling gjenopptatt for de som tjenestegjorde i det norske sjøforsvaret under andre verdenskrig. Sakene ble vurdert av Krigsdekorasjonsrådet og resulterte i nye tildelinger av medaljen. Etter gjenopptakelsen og fram til 1989 ble 12 178 personer tildelt Haakon VIIs Frihetsmedalje.[3]
-
Frihetsmedalje i eske med båndstripe
-
Diplom for medaljetildeling til en amerikansk offiser
Statutter
[rediger | rediger kilde]§1 – Frihetsmedaljen kan utdeles til norske eller utenlandske militære og sivile som på en fortjenstfull måte har ytet Norges sak tjenester under krig.
§2 – Frihetsmedaljens utseende vil bli fastsatt senere.
§3 – Frihetsmedaljen bæres av norske borgere på venstre side av brystet. På uniform kan en istedenfor medaljen bære båndspenne.
§4 – Frihetsmedaljen tildeles av H.M. Kongen i statsråd etter innstilling:
- For militære av Forsvarsdepartementet etter forslag fra de militære myndigheter; for utlendinger gjennom Utenriksdepartementet.
- For sivile av Justisdepartementet etter forslag fra norske myndigheter; for utlendinger gjennom Utenriksdepartementet.
Alle innstillinger til dekorering skal foredras i statsråd av Statsministeren.
§5 – Med Frihetsmedaljen skal følge et diplom.
§6 – Frihetsmedaljen er personlig eiendom og skal derfor ikke leveres tilbake ved vedkommendes død. Frihetsmedaljen kan utdeles post mortem og overlates nærmeste etterlatte til oppbevaring.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norsk lovtidend 1940-1945: 1. og 2. avdeling «Londonutgaven», Oslo, 1946, s. 545–547. Dokumentene gjengis også i Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s. 13–14.
- ^ Kjetil Henriksen og Sindre Weber: «Praksis for tildeling av norske krigsdekorasjoner for andre verdenskrig – handelsflåten og Hjemmestyrkene», Norsk Militært Tidsskrift, nr. 3, 2015, s. 22–29.
- ^ a b Harald Hallberg: Norske dekorasjoner. Tildelt med bånd til å bæres på uniform eller sivilt antrekk, Ålgård: Dreyer bok, 2012, s. 270.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Monn, John: «Haakon VII Frihetskors og frihetsmedaljen», Forsvarets Forum, nr. 16, 1994
- Heder og ære. Nasjonale og internasjonale dekorasjoner brukt i Norge, bilag til Forsvarets Forum, nr. 5, 2012, Oslo: Forsvarets Forum/Forsvarets Veterantjeneste, 2012
- Serck-Hanssen, Caroline: «Krigsdekorasjonene til en skytter i handelsflåten», Norsk våpenhistorisk selskap. Årbok 2003, Oslo: Norsk våpenhistorisk selskap, 2003, s. 28–42
- Svarstad, Carsten: «Norges krigsdekorasjoner», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 6, august, 1946, s. 97–103
- Trosdahl, Tore Z.: Norges medaljer 1920–1995, Oslo: Tosses forlag, 2001, s. 50. ISBN 8299656818
- Oversikt over norske sivile og militære utmerkelser i f-xtra, nr. 1, 2009, bilag til Forsvarets Forum, nr. 11, 2009