Hopp til innhold

Halvor Egner Granerud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Halvor Egner Granerud
Granerud etter hoppukeseieren i Bischofshofen 6. januar 2023.
Født29. mai 1996[1]Rediger på Wikidata (28 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkihopper, kombinertløper Rediger på Wikidata
Utdannet vedWang Toppidrett
NasjonalitetNorge
SportSkihopping[2]
TrenerAlexander Stöckl,
Christian Meyer,
Henning Stensrud
Klubb(er)Asker Skiklubb
Nasjonale titler7

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Skihopping:
Skihopp Verdensmesterskap
Sølv2023 Planica Mikslag
Sølv2023 Planica Lag stor bakke
Sølv2021 Oberstdorf Mikslag
Skihopp VM i skiflyging
Gull2020 Planica Lagkonkurranse
Sølv2020 Planica Individuelt
Bronse2022 Vikersund Lagkonkurranse
Skihopp Junior-VM
Gull2015 Almaty Laghopping
Sølv2016 Rasnov Laghopping
Skihopp Norgesmesterskap
Gull2023 Oslo Normalbakke
Gull2023 Rena Storbakke
Gull2023 Oslo Laghopping
Gull2022 Oslo Laghopping
Gull2020 Oslo Laghopping
Gull2016 Oslo Laghopping
Gull2015 Notodden Laghopping
Sølv2021 Oslo Normalbakke
Sølv2021 Oslo Laghopping
Sølv2020 Oslo Normalbakke
Sølv2019 Oslo Laghopping
Sølv2018 Oslo Normalbakke
Sølv2018 Oslo Laghopping
Bronse2023 Oslo Mix-lag
Bronse2022 Oslo Mix-lag
Bronse2021 Oslo Mix-lag
Bronse2020 Oslo Mix-lag
Bronse2017 Oslo Normalbakke
Bronse2016 Oslo Normalbakke
Bronse2014 Molde Laghopping
Skihopp Junior-NM
Gull2016 Trondheim Storbakke
Gull2016 Trondheim Normalbakke
Gull2015 Trondheim Normalbakke
Gull2015 Trondheim Laghopping
Gull2014 Trondheim Storbakke
Sølv2016 Trondheim Laghopping
Sølv2015 Trondheim Storbakke
Sølv2014 Mo i Rana Normalbakke
Sølv2014 Mo i Rana Laghopping
Bronse2013 Lillehammer Laghopping
Antall enkeltseire i verdenscupen: 25
Pr. 19. mars 2023

Halvor Egner Granerud (født 29. mai 1996) er en norsk skihopper. Han representerer Asker Skiklubb og har utviklet seg i treningsteamet Kollenhopp. Han var med på Norges B-landslag fra 2015[3] og frem til han ble tatt opp på A-landslaget høsten 2018.

Han vant sin første verdenscupseier i Ruka i Finland 29. november 2020 og vant verdenscupen 2020/21 sammenlagt. I VM i skiflyging 2020 i Planica tok han sølv individuelt og hoppet på Norges lag som vant lagkonkurransen. I 2022/23-sesongen vant han verdenscupen, hoppuka og Raw Air.

Sportslige prestasjoner

[rediger | rediger kilde]

Verdenscup/Hoppuka

[rediger | rediger kilde]
Granerud i svevet under hoppukerennet i Bischofshofen 6. januar 2017.

I 2015/2016-sesongen debuterte Granerud i verdenscuprennet på Lillehammer 5. desember 2015, der han ble diskvalifisert sammen med seks andre hoppere, hvorav tre andre norske. Han ble tatt ut til det norske landslaget til Hoppuka 2015/16. Han kvalifiserte seg til åpningsrennet i Oberstdorf 29. desember 2015 der han hoppet mot Noriaki Kasai. Granerud kom seg ikke til finale­omgangen. Han var også kvalifisert til nyttårshopprennet der han hoppet mot Domen Prevc, men kom ikke til finale­omgangen den gangen heller. Deretter ble han vraket fra det norske laget før rennet i Innsbruck og erstattet av klubbkamerat Tom Hilde.

I 2016/2017-sesongen tok Granerud sine første verdenscuppoeng i åpningsrennet av Hoppuka i Oberstdorf med en 28. plass. Han ble nr. 32 i sammendraget i Hoppuka etter fire renn. I RAW AIR hoppet han rennene i Trondheim og Vikersund. I verdenscupen totalt ble Granerud nr. 42 etter blant annet en 16. plass fra prøve-OL i PyeongChang 16. februar 2017.[4]

I sesongen 2017/2018 deltok Granerud i alle individuelle renn med en 5. plass i Engelberg som beste. I verdenscupen ble han nr. 20 sammenlagt med 280 poeng på 22 renn.

I sesongen 2018/2019 var hans beste plassering en 4. plass i Sapporo. Han oppnådde åtte topp-10 plasseringer denne sesongen. I verdenscupen ble han nr. 15 sammenlagt med 422 poeng.

Sesongen 2019/2020 ble et stort tilbakeslag for Granerud. Han gjennomførte kun to renn, med en 23. plass som beste resultat. Dette ga han en sammenlagtplassering som sesongens 61. beste hopper.

Han vant sin første verdenscupseier i Ruka i Finland 29. november 2020. Han fulgte opp med to seiere til i Nizjnij Tagil i Russland 5. – 6. desember 2020. I sesongen 2020/2021 vant han verdenscupen sammenlagt etter elleve individuelle seiere og to andreplasser, noe han sikret før avslutningen Planica. Han ble nr. 4 i Hoppuka og vant Willingen Six.[5]

Med seieren i Nizhny Tagil 21. november 2021 ble han tidenes mestvinnende norske herrehopper med 12 seiere i verdenscupen. I verdenscupen 2021/22 endte han på fjerdeplass sammenlagt.

Han vant tre av fire renn i Hoppuka 2022/23 og tok en suveren sammenlagtseier. Han ble dermed den niende nordmannen som vant hoppuka sammenlagt. Like før det siste rennet i Vikersund 19. mars sikret han seg verdenscupen 2022/23 sammenlagt etter at polske Dawid Kubacki dro hjem av personlige årsaker. Han ble også første nordmann til å vinne Raw Air sammenlagt.

Skiflyging

[rediger | rediger kilde]

I VM i skiflyging i Planica fra 10.–12. desember 2020 tok han sølv individuelt, kun 0,5 poeng bak vinneren Karl Geiger. Da Norge vant lagkonkurransen 13. desember 2020 ble han verdensmester i skiflyging sammen med Daniel-André Tande, Johann André Forfang og Robert Johansson.

Hans personlige rekord er på 244,5 meter, satt i Planica 13. desember 2020 i prøveomgangen til lagkonkurransen siste dag av VM i 2020. Han er også innehaver av verdens lengste debuthopp i en skiflygingsbakke da han hoppet 240 meter i Vikersundbakken 11. februar 2016. [1][trenger referanse]

Etter tre seire og en annenplass, kom han på andreplass sammenlagt i skiflygingscupen 2022/23, kun slått av østerrikske Stefan Kraft.

Verdensmesterskap

[rediger | rediger kilde]

I Ski-VM 2021 i Oberstdorf ble han nummer fire i normalbakkerennet. Han hoppet han på det norske laget som tok sølv i mikslagkonkurransen. De øvrige på laget var Silje Opseth, Robert Johansson og Maren Lundby. Før kvalifiseringen til storbakkerennet ble det påvist at han var smittet av covid-19.

I Ski-VM 2023 i Planica kom han på ellevteplass i normalbakkerennet, og hoppet på det norske laget som tok sølv i mikslagkonkurransen, sammen med Anna Odine Strøm, Johann André Forfang og Thea Minyan Bjørseth. I storbakkerennet kom han på syvendeplass, og hoppet også på det norske laget som tok en ny sølvmedalje, denne gangen i lagkonkurransen, sammen med Johann André Forfang, Kristoffer Eriksen Sundal og Marius Lindvik.

Sommer Grand Prix

[rediger | rediger kilde]

Granerud debuterte i Sommer Grand Prix 26. september 2015, med en 27. plass i kvalifiseringen og en 46. plass i rennet.[6]

Sommeren 2016 oppnådde han en syvendeplass[7] og en tiendeplass[8] som beste resultat i SGP, og ble dermed nr. 22 sammenlagt.[9] Sommeren 2017 ble han nr. 5 både i Hinterzarten[10] og i Chaikovsky.[11] Sommeren 2018 ble han nr. 3 i åpningsrennet i Wisla. Sommerseongen 2021 vant han tre av de fire individuelle rennene han startet i (2xKasakstan+Russland), samt mix-lag i Russland, og sikret sammenlagtseieren med 2.-plass i finalerennet i Klingenthal (Tyskland).

Kontinentalcupen

[rediger | rediger kilde]

Han debuterte i Kontinentalcupen (COC) 20. februar 2014 med en 34. plass. Pr. 2020 har han totalt 14 pallplasser i COC og har vunnet flere ganger:

  • Gull i Lahti 21. februar 2015[12]
  • Gull i Neustadt 1. mars 2015[13]
  • Gull i Oslo 19. september 2015[14]
  • Gull i Engelberg 27. desember 2016[15]
  • Gull i Iron Mountain 26. februar 2017[16]
  • Gull i Iron Mountain 11. februar 2018[17]

Junior-VM

[rediger | rediger kilde]

I junior-VM i Almaty 2015 var han på norske laget som tok gull i laghopp sammen med Joacim Ødegård Bjøreng, Phillip Sjøen og Johann André Forfang[18]. Han kom på 20. plass i det individuelle rennet.[19]

I junior-VM i Rasnov 2016 var han på norske laget som tok sølv i laghopp sammen med Marius Lindvik, Are Sumstad og Robin Pedersen[20]. I historiens første mix-lag ble Norge 4, med Granerud på laget sammen med Marius Lindvik, Anna Odine Strøm og Silje Opseth[21] Han kom på 17. plass i det individuelle rennet.[22]

Norgesmesterskap

[rediger | rediger kilde]

I Norgesmesterskapet i stor bakke på Rena 2023, tok Granerud sin første senior-medalje i storbakke, da han vant gull. Sin andre tittel, og sin første Kongepokal vant han under Normalbakk-NM i Midtstuen i oktober 2023. Han var også Ankermann på laget som tok gullet i lagkonkurransen for 2023, samme sted. I Norgesmesterskapet på ski 2016[23]og 2015 vant han gull i laghopp med Akershus skikrets og bronse i 2014.[24] I 2019 ble Granerud nr. 4 i storbakke, normalbakke og lag høsten 2019. I 2018 ble Granerud nr.2 i normalbakke, 8 i storbakke og 2 i lagkonkurransen. I 2017 ble Granerud nr.3[25] i normalbakke.
I 2016 ble Granerud nr. 3 i NM i normalbakke[26] og nr. 5 i NM i storbakke. Han vant også Norgescupen sammenlagt.

I junior-NM vant Granerud gull i storbakke både i 2014 og 2016; begge rennene ble arrangert i Granåsen. Han vant også gull i normalbakke i Granåsen både i 2015 og 2016 og i laghopp i Granåsen i 2015.[27]

Andre resultater

[rediger | rediger kilde]

Granerud tok gull i Hovedlandsrennet i hopp i 2012 og sølv i kombinert. Granerud tok gull i Nordisk laghopp i 2012 i Estland og sølv individuelt.

Resultater verdenscup

[rediger | rediger kilde]
Sesong 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Poeng Sammenlagt
2015/16 Klingenthal HS140 Lillehammer HS100 Lillehammer HS100 Nizjnij Tagil HS134 Nizjnij Tagil HS134 Engelberg HS137 Engelberg HS137 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS140 Innsbruck HS130 Bischofshofen HS140 Willingen HS145 Zakopane HS134 Sapporo HS134 Sapporo HS134 Trondheim HS140 Vikersund HS225 Vikersund HS225 Vikersund HS225 Lahti HS130 Lahti HS100 Kuopio HS127 Almaty HS140 Almaty HS140 Wisła HS134 Titisee-Neustadt HS142 Planica HS225 Planica HS225 Planica HS225 0
dq 46 36 q
2016/17 Ruka HS142 Ruka HS142 Klingenthal HS140 Lillehammer HS138 Lillehammer HS138 Engelberg HS140 Engelberg HS140 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS140 Innsbruck HS130 Bischofshofen HS140 Wisła HS134 Wisła HS134 Zakopane HS134 Willingen HS145 Oberstdorf HS225 Oberstdorf HS225 Sapporo HS134 Sapporo HS134 PyeongChang HS140 PyeongChang HS109 Oslo HS134 Trondheim HS140 Vikersund HS225 Planica HS225 Planica HS225 50 42
36 32 q 28 47 34 37 50 47 45 26 23 16 q 22 21 q
2017/18 Wisła HS134 Ruka HS142 Nizjnij Tagil HS134 Nizjnij Tagil HS134 Titisee-Neustadt HS142 Engelberg HS140 Engelberg HS140 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS140 Innsbruck HS130 Bischofshofen HS140 Bad Mitterndorf HS235 Zakopane HS140 Willingen HS145 Willingen HS145 Lahti HS130 Oslo HS134 Lillehammer HS138 Trondheim HS140 Vikersund HS240 Planica HS240 Planica HS240 280 20
24 22 33 18 37 5 19 23 16 21 32 25 9 17 19 12 12 14 11 28 20
2018/19 Wisła HS134 Ruka HS142 Ruka HS142 Nizjnij Tagil HS134 Nizjnij Tagil HS134 Engelberg HS140 Engelberg HS140 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS142 Innsbruck HS130 Bischofshofen HS142 Val di Fiemme HS135 Val di Fiemme HS135 Zakopane HS140 Sapporo HS137 Sapporo HS137 Oberstdorf HS235 Oberstdorf HS235 Oberstdorf HS235 Lahti HS130 Willingen HS145 Willingen HS145 Oslo HS134 Lillehammer HS140 Trondheim HS138 Vikersund HS240 Planica HS240 Planica HS240 422 15
q 24 27 9 37 16 21 q 9 dq 7 25 13 5 7 4 8 15 33 5 14 14 q 47 32 28 36 28
2019/20 Wisła HS134 Ruka HS142 Nizjnij Tagil HS134 Nizjnij Tagil HS134 Klingenthal HS140 Engelberg HS140 Engelberg HS140 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS142 Innsbruck HS130 Bischofshofen HS142 Val di Fiemme HS104 Val di Fiemme HS104 Titisee-Neustadt HS142 Titisee-Neustadt HS142 Zakopane HS140 Sapporo HS137 Sapporo HS137 Willingen HS145 Bad Mitterndorf HS235 Bad Mitterndorf HS235 Râșnov HS97 Râșnov HS97 Lahti HS130 Lahti HS130 Lillehammer HS140 Lillehammer HS140 8 61
31 23 q q
2020/21 Wisła HS134 Ruka HS142 Ruka HS142 Nizjnij Tagil HS134 Nizjnij Tagil HS134 Engelberg HS140 Engelberg HS140 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS142 Innsbruck HS128 Bischofshofen HS142 Titisee-Neustadt HS142 Titisee-Neustadt HS142 Zakopane HS140 Lahti HS130 Willingen HS145 Willingen HS145 Klingenthal HS140 Klingenthal HS140 Zakopane HS140 Zakopane HS140 Râșnov HS97 Planica HS240 Planica HS240 Planica HS240 1572 1
4 4 1 1 1 1 1 4 2 15 12 2 1 4 23 1 1 1 1 7 1 29 37 18 16
2021/22 Nizjnij Tagil HS134 Nizjnij Tagil HS134 Ruka HS142 Ruka HS142 Wisła HS134 Klingenthal HS140 Klingenthal HS140 Engelberg HS140 Engelberg HS140 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS142 Bischofshofen HS142 Bischofshofen HS142 Bischofshofen HS142 Zakopane HS140 Titisee-Neustadt HS142 Titisee-Neustadt HS142 Willingen HS145 Willingen HS145 Lahti HS130 Lahti HS130 Lillehammer HS140 Oslo HS134 Oslo HS134 Oberstdorf HS235 Oberstdorf HS235 Planica HS240 Planica HS240 1227 4
3 1 q q 48 2 5 7 6 2 8 3 2 2 25 4 7 2 5 2 1 4 24 9 35 33 9 12
2022/23 Wisła HS134 Wisła HS134 Ruka HS142 Ruka HS142 Titisee-Neustadt HS142 Titisee-Neustadt HS142 Engelberg HS140 Engelberg HS140 Oberstdorf HS137 Garmisch-Partenkirchen HS142 Innsbruck HS128 Bischofshofen HS142 Zakopane HS140 Sapporo HS137 Sapporo HS137 Sapporo HS137 Bad Mitterndorf HS235 Bad Mitterndorf HS235 Willingen HS145 Willingen HS145 Lake Placid HS128 Lake Placid HS128 Râșnov HS97 Oslo HS134 Oslo HS134 Lillehammer HS140 Lillehammer HS140 Vikersund HS240 Vikersund HS240 Lahti HS130 Planica HS240 Planica HS240 2128 1
2 4 30 1 5 5 5 4 1 1 2 1 1 3 2 2 1 1 1 1 7 1 4 7 1 6 1 2 46 4 13
Oppdatert 3. april 2023

Noter til tabellene:

  • q – Ikke kvalifisert
  • dq – Diskvalifisert
  • * – Sesongen pågår

Sammenlagtplasseringer i verdenscupen

[rediger | rediger kilde]
Sesong Generelt SF 4H RA W6 P7 T5
2015/16 55
2016/17 42 37 32 45
2017/18 20 20 24 22 19 21
2018/19 15 24 35 37 14 30
2019/20 61 64
2020/21 1 19 4 1 10
2021/22 4 18 3 5 8
2022/23 1 2 1 1 4

Halvor Egner Granerud er oldebarn av forfatteren Thorbjørn Egner.[28]

Halvor Egner Granerud ble kjent for et nakenstunt på hoppski i mars 2013 som han og en kamerat filmet og la ut på YouTube. Klippet ble sett av nær 500 000 personer pr. 1. januar 2016. Videoen ble siden fjernet fordi den ble vurdert å være i strid med YouTube-retningslinjene om nakenhet eller seksuelt innhold. Klippet er likevel fortsatt tilgjengelig på internett.[29][30]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet, oppført som Halvor Egner GRANERUD, FIS kombinertutøver-ID 157276[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ FIS-databasen, FIS skihopper-ID 180709, besøkt 26. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Toppidrettsgruppa Arkivert 26. november 2015 hos Wayback Machine. Norges Skiforbund
  4. ^ Resultater WC PyeongChang FIS
  5. ^ aftenposten.no (31. januar 2021): Granerud ble historisk i bingorenn: – Var ganske sikker på at det skulle bli avlyst hentet 31. januar 2021
  6. ^ Resultater SGP Hinzenbach 2015 FIS
  7. ^ Resultat SGP Einsiedeln 2016 FIS
  8. ^ Resultat SGP Hakuba 2016 FIS
  9. ^ Sammenlagt SGP 2016 FIS
  10. ^ Resultater SGP Hinterzarten 2017FIS
  11. ^ Resultater SGP Chaikovsky 2017FIS
  12. ^ Resultater COC Lahti 2015 FIS
  13. ^ Resultater COC Neustadt 2015 FIS
  14. ^ Resultater COC Oslo 2015 FIS
  15. ^ Resultater COC Engelberg 2016 FIS
  16. ^ Resultater COC Iron Mountain FIS
  17. ^ Resultater COC Iron Mountain FIS
  18. ^ Resultater Jr.VM 2015 lag FIS
  19. ^ Resultater Jr.VM 2015 FIS
  20. ^ Resultater Jr.VM 2016 lag FIS
  21. ^ Resultater Jr.VM 2016 FIS
  22. ^ Resultater Jr.VM 2016 FIS
  23. ^ Resultater NM lag 2016 Arkivert 16. november 2016 hos Wayback Machine. NSF
  24. ^ NM hopp Heddal Arkivert 13. april 2016 hos Wayback Machine. Norges Skiforbund
  25. ^ Resultater NM Normalbakke 2017 Arkivert 7. november 2017 hos Wayback Machine. NSF
  26. ^ Resultater NM Normalbakke 2016 Arkivert 16. november 2016 hos Wayback Machine. NSF
  27. ^ NM Lag Junior Normalbakke Arkivert 15. april 2015 hos Wayback Machine. Norges Skiforbund
  28. ^ NRK (29. desember 2015): Hoppukedebutanten er Thorbjørn Egners oldebarn, hentet 1. januar 2016
  29. ^ Youtube: Naked Guy Jumps 60 Meters On Skis!
  30. ^ dagbladet.no (3. januar 2021): Naken Granerud vekker oppsikt

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]