Harry Johnston (fotballspiller)
Harry Johnston | |||
---|---|---|---|
Født | 26. sep. 1919 Manchester | ||
Død | 12. okt. 1973 (54 år) Manchester | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller, fotballtrener | ||
Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) |
Henry «Harry» Johnston (født 26. september 1919 i Manchester, død 12. oktober 1973 i Manchester), var en engelsk fotballspiller- og trener, mest kjent for sine år som spiller for Blackpool og som trener for Reading. Han spilte i hele sin karriere som profesjonell for Blackpool, og ble i 1951 kåret til Football Writers' Association Footballer of the Year. Han spilte hovedsakelig i forsvar, men ble av og til benyttet som spiss når det trengtes.[1]
Han skrev under lærlingkontrakt med Blackpool som 15-åring, og fikk sin debut for klubben tre år senere, den 20. november 1937. Som alle andre i sin generasjon gikk han glipp av mange gode år som spiller på grunn av annen verdenskrig, men etter krigen var han en av Blackpools viktigste spillere i klubbens glansperiode på slutten av 1940-tallet og på 1950-tallet.[1]
Johnston ble valgt til lagkaptein, og ledet klubben til finalen i FA-cupen tre ganger, i 1948, 1951 og i 1953. De første to finalene tapte Blackpool, men i 1953 ble han den hittil eneste kapteinen for Blackpool som har løftet FA-cuptroféet da de slo Bolton i den berømte Matthews-finalen. Han spilte totalt 398 ligakamper for Blackpool og scoret 11 mål.
Han fikk bare ti landskamper for England, noe som kan forklares med at han spilte på samme posisjon som legenden Billy Wright. Etter karrieren som aktiv spiller ble han i 1955 ansatt som trener for Reading, en jobb han hadde i sju sesonger.
Harry Johnston døde i sitt hjem i Manchester i 1973, bare 54 år gammel.