Heinrich Kramer
| Heinrich Kramer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1430[1][2][3][4] Sélestat | ||
| Død | ca. 1505[5][2][3][6] Kroměříž | ||
| Beskjeftigelse | Medlem av katolsk orden, inkvisitor | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
Heinrich Kramer, latin (frater) Henricus Institoris (født ca. 1430 i Schlettstadt i Elsass som nå er i Frankrike, død ca. 1505 i Brünn eller Olmütz som nå er i Tsjekkia), var en tysk forfatter av verket Heksehammeren (latinsk originaltittel er Malleus maleficarum) og som inkvisitor en av de fremste eksponenter for hekseforfølgelsene.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Kramer, som senere latiniserte sitt navn (Institoris), ble prest i dominikanerordenen. Etter å ha gått på hjembyens latinskole og etter et filosofisk grunnstudium, ble han etter eget påtrykk inkvisitor for dominikanernes ordensprovins Alemannia.[trenger referanse] På den tid hadde imidlertid ikke denne tittelen særlig betydning.[trenger referanse]
Etter en prosess mot jøder som han bivånet i Trient, begynte hans løpebane som forfølger av noen heksesekter som man mente å registrere fremveksten av. Under den første hekseprosessen i byen Ravensburg, som hadde engasjert ham til jobben, fikk han bragt to kvinner til bålet. Senere laget han utkastet til pavebullen Summis desiderantes affectibus, som pave Innocens VIII gav ut etter hans påtrykk.[trenger referanse] Bevæpnet med denne bullen fikk han i stand en hekseprosess i Innsbruck, der han imidlertid ikke bare mislyktes, men også tapte ettertrykkelig ansikt.[trenger referanse] Den stedlige biskop Georg Golser av Brixen oppfordret ham til å dra sin vei.
Som motreaksjon mot denne mislykkede prosessen forfattet Kramer i 1486 den beryktede Heksehammeren. Dominikaneren Jakob Sprenger nevnes som en annen forfatter, men nyere forskning er kommet til at Kramer (1430–1505) ikke bare var hovedforfatteren, men faktisk den eneste forfatter, og at han selv dro inn den velrenommerte Jakob Sprengers navn for at verket skulle bli tillagt større tyngde, altså i reklameøyemed. Sprenger hadde intet med boken å gjøre.[trenger referanse]
Det er noe uenighet omkring bokens betydning for heksejakten i renessansen. Noen historikere mener at Heksehammeren ble en lærebok for heksejegerne, mens andre mener den bare er et uttrykk for den rådende tankegangen blant heksejegerne, og ikke har blitt videre lest.[trenger referanse]
Kramer hevdet selv at han selv hadde avdekket og fått dømt 300 hekser.[trenger referanse] Han beskyldte alle dem som betvilte at hekser egentlig eksisterte, for å være kjettere.
Verk
[rediger | rediger kilde]- Heinrich Kramer (Institoris): Der Hexenhammer. Malleus maleficarum. Kommentert nyoversettelse, utgitt og oversatt til tysk av Günter Jerouschek og Wolfgang Behringer, München, dtv 2000, ISBN 3-423-30780-3
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Trove, oppført som Heinrich Institoris, Trove person-ID 381945, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ ArhivX LOD, oppført som Institoris, Heinrich, ArhivX LOD 74005, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118855484, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Heinrich Institoris, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id institoris-heinrich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Andreas Schmauder (utg.): Frühe Hexenverfolgung in Ravensburg und am Bodensee. UVK, Konstanz 2001 ISBN 3-89669-812-5
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- https://web.archive.org/web/20050818092655/http://www.uni-saarland.de/fak3/behringer/HP/Hexenhammer.pdf – tysk artikkel av Wolfgang Behringer
- http://www.bautz.de/bbkl/i/Institoris.shtml Tysk personbiografi i internettbasert kirkeleksikon