Hopp til innhold

Henry Fielding

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henry Fielding
Født22. apr. 1707[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sharpham
Død8. okt. 1754[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (47 år)
Lisboa[5][6]
BeskjeftigelseSkribent,[7][8][9] journalist,[8] jurist,[8] dommer, romanforfatter,[10] dramatiker, dikterjurist, magistrate,[7] fredsdommer, novelleforfatter
Embete
Utdannet vedEton College (1719–1724)[11]
Universitetet i Leiden
EktefelleCharlotte Craddock (1734–)[12][13]
Mary Daniel (1747–)[12][13]
FarEdmund Fielding[12][11]
MorSarah Gould[12][14]
Søsken
7 oppføringer
Sarah Fielding[12]
Edmund Feilding[12]
Anne Feilding[12]
Catherine Feilding[12]
Ursula Feilding[12]
Beatrice Feilding[12]
John Fielding
BarnHenrietta Fielding[14]
William Fielding[14]
Allen Fielding[14]
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
GravlagtBritish Cemetery
SpråkEngelsk[15][16]
Periode1700-tallet
SjangerSatire, pikaresk roman, novelle
DebutLove in Several Masques (1728)
Debuterte1728
Aktive år1728–
IMDbIMDb
Henry Fielding på Commons

Henry Fielding (født 22. april 1707, død 8. oktober 1754) var en engelsk romanforfatter og dramatiker. Han er særlig kjent for romanen Tom Jones.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Fielding ble født inn i en aristokratisk familie i Sharpham ved Glastonbury i Somerset. Etter endt skolegang ved Eton College flytta han til London og påbegynte sin litterære karriere. Etter avbrutte jusstudier i Leiden i Nederland begynte han å skrive for teateret – stykker som til dels var sterkt kritiske til Robert Walpoles sittende regjering. Fieldings stykker regnes for å være medvirkende til at parlamentet i 1737 vedtok en lov som innførte sensur av teatrene. Etter at sensurloven hadde gjort politisk satire praktisk talt umulig, vendte Fielding seg igjen til jusen, og endte som advokat.

Fielding slutta likevel ikke å skrive politisk satire; blant annet hadde han en viss suksess med lesedramaet Tragedy of Tragedies. Utover på 1740-tallet fortsatte han å lufte sine liberale synspunkter i pressen, og da gjerne under pseudonymet Captain Hercules Vinegar.

Fieldings karriere som romanforfatter begynte nærmest ved et tilfelle.[17] I irritasjon over den suksessen Richardsons hadde med sin moralistiske og melodramatiske roman Pamela utga han anonymt i 1741 Shamela, en parodi i Jonathan Swifts og John Gays ånd.

Året etter fulgte han opp med romanen Joseph Andrews, angivelig om Pamelas bror. Selv om denne også har parodiske elementer, regnes den som Fieldings debut som seriøs romanforfatter. Det er imidlertid gode grunner for å regne The History of the Life of the Late the Great fra 1743 som hans første roman, i og med at mye av denne var skrevet før Shamela og Joseph Andrews. Den er en satire over Robert Walpole der han trekker paralleller mellom statsministeren og den berykta landevegsrøveren Jonathan Wild. Mr Jonathan Wild inngår som tredje bind i romanserien Miscellanies.

Fieldings mest kjente verk er romanen The History of Tom Jones, a Foundling fra 1749, en pikaresk som skildrer hvordan hittebarnet Tom Jones arbeider seg fram til rikdom.

Til tross for sin satiriske virksomhet oppnådde Fielding i 1748 å bli utnevnt til stillingen som Londons borgermester. Han er av ettertida vurdert som en av århundrets beste borgermestre i London, og gjorde mye for å innføre juridiske reformer, kombinert med styrking av ordensmakten og mildere soningsforhold. Blant annet talte og skrev han mot offentlig henging som avstraffelsesmetode.

I 1752 starta Fielding enmannstidsskriftet The Covent Garden Journal. Her annonserte han at det ikke ville komme flere romaner fra hans hånd. Tidsskriftet kom ut to ganger ukentlig, og gikk inn seinere på året; det gir likevel interessante innblikk i Fieldings syn på litteratur, moral og sosiale spørsmål. Hans skarpe vidd merkes til fulle også i tidsskriftartiklene, som brakte han inn i feider med noen av tidas litterater, bl.a. Tobias Smollett.

Fieldings virke som forfatter og offentlig tjenestemann ble avbrutt av sviktende helse. I 1754 reiste han til Portugal på kuropphold, men døde i Lisboa kort etter ankomsten. Han er gravlagt ved den engelske kirka i Lisboa.

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Skuespill

[rediger | rediger kilde]
  • Love in Several Masques, 1728
  • Rape upon Rape, 1730.
  • The Temple Beau, 1730
  • The Author's Farce, 1730
  • The Tragedy of Tragedies; or, The Life and Death of Tom Thumb, 1731
  • Grub-Street Opera, 1731
  • The Modern Husband, 1732
  • Pasquin, 1736
  • The Historical Register for the Year 1736, 1737

Romaner

[rediger | rediger kilde]
  • An Apology for the Life of Mrs. Shamela Andrews, 1741
  • The History of the Adventures of Joseph Andrews and of his Friend, Mr. Abraham Abrams, 1742; norsk oversettelse 1999: Joseph Andrews ISBN 8203202950
  • The Life and Death of Jonathan Wild, the Great, 1743; norsk oversettelse 1932: Jonathan Wild den store
  • Miscellanies – samleverk, 1743,
  • The History of Tom Jones, a Foundling – roman, 1749
  • Amelia – roman, 1751

Sakprosa

[rediger | rediger kilde]
  • The Female Husband or the Surprising History of Mrs Mary alias Mr George Hamilton, who was convicted of having married a young woman of Wells and lived with her as her husband, taken from her own mouth since her confinement, fiksjonalisert pamflett, 1746
  • A Journey from This World to the Next, 1749
  • Enquiry into the causes of the late increase of robbers etc., 1751
  • Examples of the Interposition of Providence, in the Detection and Punishment of Murder, 1752
  • A proposal for making an effectual provision for the poor, 1753
  • Journal of a Voyage to Lisbon – reiseskildring, 1755
  • Tom Thumb N.D.

Periodika

[rediger | rediger kilde]
  • The Covent Garden Journal, 1752

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Henry-Fielding, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 21272[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118532960, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 9400, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/ 
  8. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/144953; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 144953.
  9. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  10. ^ (på en) Union List of Artist Names, ULAN 500341907, Wikidata Q2494649, https://www.getty.edu/research/tools/vocabularies/ulan/ 
  11. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 9400[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d e f g h i j Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b The Peerage person ID p24513.htm#i245124, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119027368; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119027368.
  16. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 8738915, Wikidata Q16744133 
  17. ^ «TV RADIO : Uken 4.-10. mars». Helgeland Arbeiderblad. Vefsn. 1. mars 1974. s. 10. «RADIOTEATRET: Tom Jones. Radio kl. 19.30 [---] Fieldings første roman ble startet for fleip. En annen forfatter, Samuel Richardson, hadde utgitt romanen "Pamela" om en ung pike som over flerfoldige hundre sider kjemper for å bevare sin dyd. | Den livsglade Fielding ble irritert over alt dette maset, og laget en bok om "Joseph Andrews", bror av Pamela, som er like skikkelig og som må slåss for livet mot treske og lidenskapelige kvinners intriger.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Henry_Fielding&oldid=24809789»