Hildegard Goss-Mayr
| Hildegard Goss-Mayr | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. jan. 1930[1] Wien[2] | ||
| Beskjeftigelse | Aktivist og teolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Utdannelse | Ph.D fra Universitetet i Wien | ||
| Ektefelle | Jean Goss | ||
| Nasjonalitet | |||
| Utmerkelser | Bruno Kreiskys menneskerettspris Pacem in Terris Award International Pfeffer Peace Award (1990)[3] | ||
Hildegard Goss-Mayr (født i Wien 22. januar 1930) er en østerriksk ikke-voldsaktivist og teolog.
Liv og engasjement
[rediger | rediger kilde]Hildegard Goss-Mayr er datter av Kaspar Mayr som grunnla den østerrikske grenen av International Fellowship of Reconciliation (IFOR). Hun studerte filosofi i Wien og New Haven, og tok en Ph.D ved Universitetet i Wien i 1953. Samme år begynte hun å jobbe i IFOR.[4] I 1958 giftet hun seg med den franske fredsaktivisten Jean Goss (1912–1991), og de fikk to barn sammen.
Sammen med ektemannen jobbet hun for forsoning mellom øst og vest i Europa på 1950-tallet. Hun organiserte blant annet en konferanse for ortodokse, katolske og evangeliske kirker fra både øst og vest om ikkevold.[4] Under Andre Vatikankonsil var de i Roma og drev lobbyvirksomhet for å få Den katolske kirke til å anerkjenne totalnektelse av verneplikt. På 1960- og 70-tallet bodde og jobbet de i Sør-Amerika. De trente grupper i ikke-vold, og hjalp til under stiftelsen av Servicio Paz y Justicia SERPAJ, som fikk Adolfo Pérez Esquivel som sin første president.
De trente også opp grupper i ikke-vold i mange land i Europa, Asia, Midtøsten og Afrika. De deltok også i forberedelsene til den ikke-voldelige revolusjonen på Filippinene i 1986.[5]
Jean Goss og Hildegard Goss-Mayr fikk flere fredspriser sammen, blant annet Bruno Kreiskys menneskerettspris, i Østerrike i 1979 og Pax Christi USA Pope Paul VI Teacher of Peace Award i 1986. De ble også nominert til Nobels fredspris i 1979, 1981 og 1987.
I 1991 fikk Hildegard Goss-Mayr den japanske Niwano-prisen og i 2009 Pacem in Terris Award fra det katolske bispedømmet i Davenport, Iowa. I 1988 ble hun utnevnt til æresdoktor i «divinity» ved Kalamazoo, Michigan. Hun er nå ærespresident i IFOR.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Une autre révolution. Violence des non-violents, Paris, Cerf, 1969.
- Der Mensch vor dem Unrecht. Spiritualität und Praxis. Gewaltlose Befreiung, Vienna, 1976.
- Gérard Hoover, Jean et Hildegard Goss-Mayr, La non-violence, c'est la vie, Arudis, Utovie, 1986.
- Évangile et luttes de paix, Paris, Bergers et Mages, 1989.
- Friede braucht Bewegung. Analysen und Perspektiven der Friedensbewegung in Österreich, med Thomas Roithner og Pete Hämmerle.
- Oser le combat non-violent aux côtés de Jean Goss, Paris, Cerf, 1998, forord av kardinal Franz König.
- Sammen med Jo Hanssens, Jean Goss. Mystique et militant de la non-violence, Namur, Fidélité, 2010, forord av Adolfo Pérez Esquivel.
Biografi
[rediger | rediger kilde]- Richard Deats, Marked for life. The story of Hildegard Goss-Mayr, Hyde Park (NY), New City Press, 2009.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6b888v7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ forusa.org, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brief Personal History of Hildegard Goss-Mayr Arkivert 4. mai 2014 hos Wayback Machine. - Niwano Peace Foundation. Lest 26. mars 2014
- ^ Richard Deats, Marked for life. The story of Hildegard Goss-Mayr, Hyde Park (NY), 2009 and Stephen Zunes, « The Origins of People Power in the Philippines », i Nonviolent Social Movements. A Geographical Perspective, Malden, 1999, s. 138.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkel av Catholic Peace Fellowship om henne og ektemannen
- Hildegard Goss-Mayr: The greatest living peacemaker av John Dear, SJ, i National Catholic Reporter, 3. februar 2009