Hopp til innhold

Huelva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Huelva

Flagg

Våpen

LandSpanias flagg Spania
Ligger vedAtlanterhavet
Postnummer21001 y otros
Areal149 000 000 kvadratmeter
Befolkning142 532[1] (2023)
Bef.tetthet0 innb./kvadratmeter
Høyde o.h.54 meter
Nettsidewww.huelva.es/
Kart
Huelva
37°15′N 6°57′V
Huelva på Commons
Parken med palmetrær, Parque de las palmeras
Nuevo Colombino Stadium i Huelva
Havnen i Huelva

Huelva er hovedstad i provinsen Huelva i den selvstyrte regionen Andalucía i sørvestlige Spania. Den er lokalisert langs Cádizbukta ved sammenløpet av elvene Odiel og Tinto, tett ved grensen til nabolandet Portugal. I henhold til folketelling i 2010 hadde byen en befolkning på 149 410 innbyggere. Området for byen har vært bebodd siden 3000 f.Kr. Byen er hjemsted for Spanias eldste fotballklubb, Recreativo de Huelva.

Lokalisering og historie

[rediger | rediger kilde]
Santuario de la Cinta

Huelva er en maritim by som ligger mellom elvene Anas (dagens Guadiana) og Baetis (dagens Guadalquivir), og er anbrakt ved elvemunning av elven Luxia (dagens Odiel), og ved vegen fra munningen av Anas til Augusta Emerita (dagens Mérida).[2] Byen ble lagt inn under den romerske provinsen Hispania Baetica. Araberne erobret byen under den muslimske invasjonen. De kalt den for Walbah og styrte den i tiden 712-1250. Byen fikk store skader under det kraftige Jordskjelvet i Lisboa i 1755.

Det er fortsatt en del levninger fra romersk tid. Byen hadde et myntverksted, og mange mynter har blitt funnet som bærer navnet på byen som Onuba.[3] Dagens beboere kaller seg selv for Onubenses på spansk.

Den nærliggende Huelva lay Herculis Insula, nevnt av Strabon [4], kalt for Ἡράκλεια av Stephanos fra Bysants, er i dag Isla Saltés.

Gruver langs fjellsiden sender kobber og pyritt til havnen for eksport. Fra rundt 1873 har det viktigste selskapet i området vært Rio Tinto Group, et britisk gruveselskap.[5]

Under den andre verdenskrig var byen et ormebol av spionaktivitet utført av medlemmer fra de store britiske og tyske samfunnene. Tysk aktivitet sentrerte seg om rapporteringen av britisk sjøfart som gikk inn og ut i Atlanterhavet. Mest berømt var at byen var stedet hvor Operasjon Mincemeat «Operasjon Kjøttdeig») sørget for at en mengde falsk informasjon drev i land og overtatt av tyskerne.[5] Det var et britisk narrespill for å lede aksemaktenes oppmerksomhet bort fra Sicilia som et første steg på et felttog i Italia. Det ble gjennomført ved å gi tyskerne tilgang til «topphemmelige dokumenter», plantet på et lik som drev i land ved Huelva.

Legemet til Glyndwr Michael, den fiktive «Major William Martin, Royal Marines», er gravlagt i San Marco-seksjonen i kirkegården Nuestra Senora under en gravstein som forteller at «William Martin, født 29. mars 1907, død 24. april 1943, elsket sønn av John Glyndwyr og den avdøde Antonia Martin fra Cardiff, Wales, DULCE ET DECORUM EST PRO PATRIA MORI, R.I.P.» [5]

Det britiske Samveldets krigsgravkommisjon la i januar 1998 til en inskripsjon på gravsteinen som forteller at «Glyndwr Michael tjenestegjorde som major William Martin».[6]

Den 11. oktober 2005 traff orkanen Vince land i Huelva som en tropisk depresjon.

Dagens Huelva

[rediger | rediger kilde]

Den lokale fotballklubben, Recreativo de Huelva, er den eldste i Spania. Den ble opprettet av gruvearbeidere fra det britiske selskapet Rio Tinto Group i 1889.

Havnen

[rediger | rediger kilde]

Havnen i Huelva er inndelt i to seksjoner: den indre havnen i byen og den ytre havnen, som også er hovedhavnen. Den indre (en av kaiene) ble konstruert i 1972, den østlige kaianlegget, og som erstattet havneanlegg av dårlig kvalitet fra mellom 1900 og 1910. For øyeblikket er kaien benyttet for mindre trafikk, inkludert turistbåter.

Ytre havn med seks kaianlegg ble bygget i 1965 og ligger sør for elven Tinto.

Demografi

[rediger | rediger kilde]
Pablo Rada-gaten

Huelva hadde en befolkning på 149 410 i 2010. Byen erfarte en befolkningseksplosjon på 1800-tallet grunnet utnyttelsen av mineralressursene i området og enda en ved byggingen av Polo de Desarrollo på 1960-tallet. Byen hadde kun 5 377 innbyggere i 1787, noe som steg til kun 8 519 ved 1857. Fra 1887 fikk byen en rask vekst som nådde 21 539 innbyggere i 1900 og 56 427 førti år senere. Ved 1970 hadde dette tallet steget til 96 689. Ytterligere rask ekspansjon skjedde og antallet innbyggere hadde nådd 141 479 ved 1991.

I de siste ti årene har innvandring fra både utlandet og fra omliggende områder ført til fortsatt vekst i byens befolkning. I 2007 nådde byen 145 000 mens metropolittområdet hadde berørt 232 000, innbefattet de omliggende områdene Aljaraque, Moguer, San Juan del Puerto, Punta Umbría, Gibraleón og Palos de la Frontera. Folketellingen av 2006 merket seg en utenlandsk befolkning på bortimot 5 000 mennesker i de urbane områdene, de fleste av disse var av marokkansk opprinnelse.

Kunstnere

[rediger | rediger kilde]
Platero (lite esel) for León Ortega. Museum J.R. Jiménez, Moguer.
Vázquez Díaz, fresko i klosteret La Rabida, Palos de la Frontera.

De mest framtredende kunstnerne i Huelva har vært blant annet poeten og vinneren av Nobelprisen i litteratur, Juan Ramón Jiménez, skulptøren Antonio León Ortega, forfatteren Nicolas Tenorio Cerero og maleren Daniel Vázquez Díaz.

Andre framstående kunstnere i Huelva er maleren José Caballero, Pedro Gómez y Gómez, Antonio Brunt, Mateo Orduña Castellano, Pablo Martínez Coto, Manuel Moreno Díaz, Juan Manuel Seisdedos Romero, Francisco Doménech, Esperanza Abot, José María Labrador, Sebastián García Vázquez, Pilar Barroso, Juan Carlos Castro Crespo, Lola Martín, Antonio Gómez Feu, Rafael Aguilera og Florencio Aguilera Correa. Miguel Biez, kalt for el Litri er kanskje byens mest kjente kunstner; han ble drept i en tyrefekting i 1929.[5]

Statue av brødrene Pinzón i Palos de la Frontera, Huelva
Skipene «Pinta», «Niña» og «Santa Maria» ved kai i Muelle de Carabelas i Palos de la Frontera, Huelva

Christofer Columbus

[rediger | rediger kilde]

Blant byens attraksjoner i denne provinsen er steder knyttet til oppdageren Christofer Columbus. Disse finnes i selve byen, Moguer, Palos de la Frontera, og klosteret La Rábida. Klosteret var hvor Columbus søkte støtte hos fransikanermunkene for å fremme hans sjøreise. De introduserte ham til rike lokale sjøfolk som blant annet brødrene Pinzon og til sist arrangerte et møte i Sevilla med kongeparet Ferdinand og Isabella.

Hendelser

[rediger | rediger kilde]
  • Carnaval, fiesta
  • Festival de Cine Iberoamericano de Huelva
  • Fiestas Colombinas, fiesta første uke av august
  • Fiestas de la Cinta, mellom 3.–8. september
  • San Sebastián, festival 20. januar
  • Semana Santa (påskeuken)
  • Virgen de la Cinta, fiesta 8. september
  • El Rocio

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

Huelva har følgende vennskapsbyer:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Instituto Nacional de Estadística (13. desember 2023), Padrón municipal de España de 2023, Wikidata Q123821811, https://www.ine.es/jaxi/Tabla.htm?tpx=61398&L=0 
  2. ^ Antonine Itinerary s. 431.)
  3. ^ Enrique Florez, Med. ii. s. 510, 649; Théodore Edme Mionnet, i. s. 23, Suppl. s. 39; Sestini, Med. Isp. s. 75, ap. Friedrich August Ukert, vol. ii. pt. 1. s. 340.
  4. ^ Strabon: iii. s. 170
  5. ^ a b c d Macintyre, Ben (2010): Operation Mincemeat; How a Dead Man and a Bizarre Plan Fooled the Nazis and Assured an Allied Victory, Harmony Books, kapittel 8
  6. ^ «Operation Mincemeat». The National Archives. Februar 1993.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Huelva&oldid=21031012»