Hopp til innhold

Hval kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hval kirke
OmrådeRingerike
PlasseringHallingby
BispedømmeTunsberg bispedømme
ProstiRingerike prosti
FellesrådRingerike kirkelige fellesråd
SognHval, Viker og Nes menighet
Byggeår1862[1]
Endringer1902, 1924, 1962
KirkegårdJa, med leggplass
Arkitektur
PeriodeEmpire[2]
ArkitektChristian Heinrich Grosch
TeknikkLaft
ByggematerialeFurutømmer
TakrytterJa, kvadratisk med hjelm
SkipEnskipet oktogonal sentralkirke
Kirkerommet
AlterAltertavlen er en kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen»
DiverseKirken ble innviet 1. oktober 1862 og har ca. 250 sitteplasser
Beliggenhet
Kart
Hval kirke
60°16′04″N 10°10′28″Ø
Hval kirke på Commons

Hval kirke er en enskipet oktogonal sentralkirke i laftet tømmer fra 1862 og ligger på Hallingby i Ytre Ådal,[1] i Ringerike kommune, Buskerud. Kirken var sognekirke i Ådal prestegjeld, men da prestegjeldene ble nedlagt i Norge på begynnelsen av 2000-tallet ble Hval kirke en del av Hval, Viker og Nes menighet i Ringerike prosti.

Byggverket er i tømmer og har 250 plasser. Kirken ble innviet av biskop Bugge 1. oktober 1862.[3]

Kirkehistorie

[rediger | rediger kilde]

På Hvalshaugen ved Hval gård i Ytre Ådal, et lite stykke nord for dagens kirke, har det trolig stått ei (kanskje to) stavkirker i middelalderen. Om denne eller disse kirkene vet man nærmest ingen ting i dag, men en omtales som «gamle Hval kirke» i sorenskriver (i Ringerike og Hallingdal) Christian M. Palludans beretning av 1744. På denne tiden må stavkirken åpenbart ha vært borte, for i 1740 skriver fogden i Ringerike og Hallingdal, Ivar Madsen Wiel, følgende:

«Oppe paa det flade av Haugen siges en Kirke at have staaet hvor han endu ser Tomtestedet og paa gaarden sees endu den Ring som have siddet i Kirkedøren og er en skjøn klingende Malm ligesom de Ringe, der endu findes paa gamle Kirkedøre. I de smaa Houger er det troligt har været Begravelses steder, og er der rimligt, at i førstningen, de begynde at begraves i Kirkegaarder, have de gjort deres Graver runde efter den forrige Maade.»

Stavkirken på Hval må har vært et anneks under Viker kirke, som tradisjonelt var den viktigste kirken i Ådal. I tiden uten egen kirke må folk i Ytre Ådal derfor ha reist den lange veien til enten Viker (ca. 22 km) eller Norderhov kirke for å gå i kirken. Av prestens manntall for 1664 kan man imidlertid se at det kun var 47 eller 48 gårdsbruk i Ådal, hvorav 72 menn nevnes. Selv om manntallet ikke var nøyaktig, var befolkningen altså svært sparsom i dalen på denne tiden. Man må derfor gå ut ifra at det ikke var befolkningsgrunnlag stort nok til å ha ei egen kirke i Ytre Ådal, siden de fleste gårdene på den tiden nok lå langs vestsiden av Ådalselva. Avfolkningen skyldes trolig svartedauden i 1349–1350. Det er imidlertid usikkert om stavkirken ble stående tom etter dette eller om det kanskje var reformasjonen i 1536 som førte til at den endelig ble forlatt. Utover på siste halvdel av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet voks imidlertid befolkningen i Ytre Ådal. Dette førte etter hvert til planer om å føre opp ei ny kirke i bygda.

Da Ådal ble eget prestegjeld ved kongelig resolusjon i 1857 ble naturlig nok Viker sognekirke, men etter at nye Hval kirke sto klar på Hasalhaugen ved Hallingby 1. oktober 1862 tok etter hvert denne over som sete for sognepresten i gjeldet. Det har den vært siden.

Bygningshistorie

[rediger | rediger kilde]

Hval kirke er bygget etter de samme tegninger som Nes kirke på Nes i Ådal, opprinnelig tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Kirken er oppført som en enskipet oktogonal sentralkirke i laftet tømmer og har oktogonalt telttak som bærer en takrytter som understøttes av fire stolper fra gulvet i skipet. Klokkestua er betydelig lavere enn ved Nes kirke. I øst har skipet et smalere kortilbygg med samme vegghøyde, og i vest et våpenhus som også har samme vegghøyde. Både koret og våpenhuset har sadeltak. Inntil korets østside står et lavt sakristi med brutte østhjørner og telttak.

Byggkostnadene var 3000 daler.[3]

Opprinnelig hadde kirken synlige tømmervegger utvendig. I 1902 ble imidlertid veggene avstivet med strekkfisker og utvendig kledt med hvilmalt stående panel. Kirken ble restaurert i 1924, samtidig som et nytt gravkapell i bindingsverk ble oppført og innviet i 1925. Under restaureringen ble det innvendige malte tømmerveggene kledt med rupanel over et brystpanel med slanke, stående fyllinger. Rupanelen ble deretter tapetsert og malt. I 1962 ble kirka dessuten utvidet mot øst.

Interiør og inventar

[rediger | rediger kilde]
Døpefont, alter og altertavle.

Altertavlen er en kopi av «Oppstandelsen» malt av Adolph Tidemand 1871 (originalen befinner seg i Bragernes kirke i Drammen), gitt i gave av stortingsmann David Swensen fra Skollerud. Kirken er utstyrt med to kirkeklokker, begge støpt av J. Warner & Sons i London, henholdsvis i 1857 og 1861. Orgelet ble bygget av Filthvett orgelbyggeri i Oslo i 1882 og hadde 9 stemmer.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015) Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. NIKU, på oppdrag for Riksantikvaren, juni 2015. DOI: http://hdl.handle.net/11250/296664
  2. ^ Rasmussen s. 525.
  3. ^ a b Røste, Oddvar (1995). En varde i distriktet: Ringerikes blad 150 år. Hønefoss: Ringerikes blad. 

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 553. ISBN 82-7527-022-7. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • (no) «Hval kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  • (no) «Hval kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hval_kirke&oldid=24168060»