Hopp til innhold

Illustreret Tidende

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bjørnstjerne Bjørnson taler på Gammelkjøgegaard ved biskop N.F.S. Grundtvigs grav. Xylografi etter tegning av Bernhard Olsen. Illustreret Tidende Nr. 678. Kjøbenhavn den 22. September 1872, s. 481.
Hulvejen ved Ørholm Papirfabrik. Xylografi etter tegning av Georg Emil Libert (1820-1908). Illustreret Tidende Nr. 436. 2den Februar 1868, side 158.

Illustreret Tidende var en dansk illustrert ukeblad. Bladet ble utgitt i København fra oktober 1859, trolig med Illustrierte Zeitung som fremste forbilde.

Innhold og profil

[rediger | rediger kilde]

Det var et hovedmål for virksomheten at ukebladet skulle gi storslåtte xylografier stedspresentasjoner fra hele Norden for å bli et organ som favnet hele det skandinavisk lesende publikum. Men selvfølgelig dekket de også begivenheter og viste attraksjoner fra resten av verden. Det samme vidsyn gjaldt levnetsbeskrivelser med portretter av de biograferte som utgjorde samtidens mest berømte personligheter. I konkurranse med dagspressen la redaksjonen vekt på så raskt som mulig å bringe «nyheter» både fra Danmark og utlandet, selv om de ofte levere stoffet først, mens illustrasjonene først var å se på trykk et par uker etter at hendelsen hadde funnet sted. Men nettopp den innsikt illustrasjonene formidlet var et konkurransefortrinn. Derfor hentet de alt ved oppstart i 1859 tyskeren Franz Wilhelm Obermann (1830-1896) til København[1] for å lede Illustreret Tidendes xylografiske atelier med flere titalls ansatte.[2]

Stor oppmerksomhet vakte også verdensutstillinger med nasjonale avdelinger og presentasjoner av nye oppfinnelser. Av annet populært innhold publiserte de etterhvert det vi forbinder med mer moderne ukebladstoff i form av noveller og litterære føljetonger.

Ekspansjonsplaner i Norden

[rediger | rediger kilde]
Staden Kristiansand i Norge, med danska örloggsskepp på redden. Xylografi etter tegning av Carl Baagøe (1829-1902). Her etter samlingen Nordiska taflor Bd. 5, s. 4. Publ. Albert Bonnier (1873), etter Illustreret Tidende No. 244. 29/5-1864, s. 285.
Akershus Fæstning. Xylografi etter tegning av Reinholdt Boll (1825-1897). Illustreret Tidende No. 149. 3/8-1862, s. 356.

Ukebladet tok sikte på å bli ledende i Norden, og gikk offensivt tilverks for å skaffe abonnenter både fra Sverige og Norge. Det ble derfor viktig å knytte til seg dyktige kunstnere fra disse landene. Blant de mest rutinerte de lyktes å få som leverandører var svenske Robert Haglund og norske August Schneider, men en lang rekke unge, lovende kunstmalere under utdannelse ved Kunstakademiet i København så en gyllen mulighet for å tjene noen ekstra slanter på å levere prospekter og genrebilder til ukebladet. Blant de norske talte blant annet Marcus Grønvold, Oscar Arnold Wergeland og Jahn Ekenæs.

Illustrasjoner av lokalhistorisk verdi

[rediger | rediger kilde]
«Handelspladsen paa Heimaey blandt Vestmanøerne». Xylografi i Illustreret Tidende Nr. 116. Kjøbenhavn den 16. Marts 1879, s. 257.

Likevel var det i sær den faste danske stab av illustratører som ble sendt ut på tegneoppdrag til Sverige, Norge og Island. Blant de mest kjente danske illustratørene var Otto Bache, Carl Emil Baagøe, Lorentz Frølich, Knud Gamborg, Georg Emil Libert, Henrik Olrik og Bernhard Olsen. Mange av de stedsprospektene som ble produsert i Illustreret Tidende har i ettertid vist seg å ha stor lokalhistorisk verdi. Det samme gjelder bilder fra historiske begivenheter, festskikker, m.m.. Bildene som ble produsert for Illustreret Tidende dukker således stadig opp i ulike former for historiebøker og temahefter eller -bøker.

I konkurranse med andre ukeblader, og særlig det ekspansive danske Allers Illustreret Familie-Journal, som i 1897 også fikk en egen norskprodusert utgave, opphørte Illustreret Tidende i 1924.

Noen norske portretter

[rediger | rediger kilde]

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Obermann hadde frem til nå hatt sitt eget xylografiske verksted i Leipzig.
  2. ^ I 1870 trakk Obermann seg ut av ukebladsarbeidet. Resten av sitt liv drev han med noe vekslende hell for seg selv.

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Nordisk familjebok. Uggleupplagan
  • Palle Lauring: Fjern og nær set gennem Illustreret Tidende. Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag. København 1966.
  • Mogens Lebech: Illustreret Tidende for 100 aar siden .... Thejls Bogtryk. København 1961.
  • Claus M. Scmidt: En storby bliver til. København og københavnere set af «Illustreret Tidende» 1859-74. 4. udgave. Strandbergs Forlag. København 1998. ISBN 87-872-0033-3

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Illustreret_Tidende&oldid=24130229»