Hopp til innhold

Ishockey under Vinter-OL 1980

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ishockey under Vinter-OL 1980
Olympiske vinterleker
Arrangement
Dato12.24. februar 1980
Lag i turneringen12
VertslandUSAs flagg USA
VertsbyerLake Placid
ArenaerOlympic Fieldhouse
Olympic Arena
Plasseringer
Mester   USA (2. tittel)
Andreplass  Sovjetunionen
Tredjeplass  Sverige
Fjerdeplass Finland
Turneringsstatistikk
Kamper35
Mål308  (8.8 i snitt)
Tilskuere128 800  (3 680 i snitt)
ToppscorerTsjekkoslovakias flagg Milan Nový (TCH)
(15 poeng)
Navigasjon
1976 1984
Ishockey under
Vinter-OL 1980
Ishockey Olympiske ringer
Turnering
Menn
Tropper
Menn
Forrige 1976 1984 Forrige

Ishockeyturneringen under Vinter-OL 1980 ble arrangert fra 12. til 24. februar 1980 i Olympic Fieldhouse (i dag kjent som Herb Brooks Arena) og Olympic Arena i Lake Placid, New York. Tolv land deltok i turneringen. Lagene spilte i to grupper à seks lag, der de to beste lagene i hver gruppe gikk videre til medaljerunden. Sovjetunionen var regjerende olympiske mestre.

Turneringen var preget av den kalde krigens geopolitikk og høy spenning mellom USA og Sovjetunionen som følge av den sovjetiske invasjonen av Afghanistan i desember 1979. I opptakten til OL vurderte USAs president Jimmy Carter en amerikanskledet boikott av Sommer-OL 1980, som skulle holdes i Moskva, i protest mot invasjonen.[1] Da Sovjetunionen ikke trakk sine styrker ut av Afghanistan innen fristen den 23. februar 1980 ble boikotten gjennomført. Sovjetunionen valgte ikke å boikotte OL i Lake Placid, men boikottet senere Sommer-OL 1984 i Los Angeles.

For mange observatører brakte ishockeyturneringen den største skrellen siden Storbritannias OL-gull i 1936. Sovjetunionen, med et lag bestående av statsamatører som reelt var profesjonelle, ble sett på som soleklare favoritter til å vinne gull siden de hadde vunnet gull i fem av de siste seks OL-turneringene og seks av de siste ni VM-titlene. Men i finalerunden slo vertsnasjonen USA, med et lag bestående av amatør- og universitetsspillere ledet av trener Herb Brooks, overraskende Sovjetunionen 4–3 og vant sin andre olympiske gullmedalje etter å ha beseiret Finland to dager senere.[2][3][4][5] Kampen ble etterpå kjent som Miracle on Ice («Mirakelet på isen»).[6][7][8] Sovjetunionen måtte nøye seg med sølvmedaljene. Sverige tok bronse og vant dermed sin første OL-medalje på 16 år. Canada, som hadde boikottet internasjonal ishockey fra 1970 til 1976 på grunn av striden om bruken av profesjonelle spillere, returnerte til OL med et amatørlag bestående av universitetsspillere. Tross et respektabelt 4–6 tap til Sovjetunionen endte de i fraværet av sine profesjonelle spillere på en sjetteplass.[9]

Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) sluttet å arrangere VM-turnering i et OL-år. Nasjoner som ikke deltok i OL-turneringen ble i stedet invitert til å konkurrere i Thayer Tutt Trophy-turneringen.

Medaljevinnere

[rediger | rediger kilde]
Øvelse
Gull

Sølv

Bronse
Menn  USA (USA)
Bill Baker
Neal Broten
Dave Christian
Steve Christoff
Jim Craig
Mike Eruzione
John Harrington
Steve Janaszak
Mark Johnson
Rob McClanahan
Ken Morrow
Jack O'Callahan
Mark Pavelich
Mike Ramsey
Buzz Schneider
Dave Silk
Eric Strobel
Bob Suter
Phil Verchota
Mark Wells
 Sovjetunionen (URS)
Helmuts Balderis
Zinetula Biljaletdinov
Vjatsjeslav Fetisov
Aleksandr Golikov
Vladimir Golikov
Aleksej Kasatonov
Valerij Kharlamov
Vladimir Krutov
Jurij Lebedev
Sergej Makarov
Aleksandr Maltsev
Boris Mikhailov
Vladimir Mysjkin
Vasilij Pervukhin
Vladimir Petrov
Aleksandr Skvortsov
Sergej Starikov
Vladislav Tretjak
Valerij Vasiljev
Viktor Zjluktov
 Sverige (SWE)
Mats Åhlberg
Sture Andersson
Bo Berglund
Håkan Eriksson
Jan Eriksson
Thomas Eriksson
Leif Holmgren
Tomas Jonsson
Pelle Lindbergh
William Löfqvist
Harald Lückner
Bengt Lundholm
Per Lundqvist
Lars Molin
Mats Näslund
Lennart Norberg
Tommy Samuelsson
Dan Söderström
Mats Waltin
Ulf Weinstock
Dato
Turnering
12. 2. 13. 2. 14. 2. 15. 2. 16. 2. 17. 2. 18. 2. 19. 2. 20. 2. 21. 2. 22. 2. 23. 2. 24. 2.
Menn GS GS GS GS GS
FR
PK
FR
GS Gruppespill PK Plasseringskamp FR Finalerunde

I 1980 hadde Sovjetunionen fullkomment dominert sporten i 15 år. De hadde vunnet gull i fem av de siste seks OL-turneringene og seks av de siste ni VM-titlene. Samtidig hadde de vist i Summit Series 1972 (mot et canadisk landslag bestående av spillere fra NHL) og at de kunne spille jevnt eller sågar beseire lag bestående av spillere fra National Hockey League (NHL), verdens mest prestisjefylte profesjonelle ishockeyliga. I løpet av høsten 1979 hadde sovjetiske klubblag vunnet fem av ni treningskamper (5–3–1) mot NHL-klubber, og i februar 1979 hadde de vunnet to av tre kamper mot et NHL all star-lag under Challenge Cup 1979 (med resultatene 2–4, 5–4, and 6–0).[10] Sovjetunionen ble dermed ansett som klare favoritter til å ta gull. Tsjekkoslovakia og Sverige ble ansett som henholdsvist sølv- og bronsefavoritter.

Første runde

[rediger | rediger kilde]
Kampen mellom Canada og Nederland i første runde av Vinter-OL 1980.

I gruppespillet gikk russerne ubeseiret gjennom sin og beseiret Japan 16–0, Nederland 17–4 og Polen 8–1, Finland 4–2 og Canada 6–4 og avanserte dermed til finalerunden uten store problemer.[11] Selv om at både Finland og Canada ga motstand i perioder og viste at Sovjet kunne rokkes så klarte de å snu en finsk 2–1 ledelse med tre mål i kampens fem siste minutter og å snu en canadisk 3–1 ledelse til 4–6. Finnene sikret andreplassen i gruppen etter å ha slått Canada 4–3, som i stedet måtte nøye seg med en kamp om 5. plassen.[9]

I den andre gruppen var det forventet at sølvfavorittene Tsjekkoslovakia og Sverige skulle avansere til finalerunden. Det var ikke store forventninger til amerikanske laget, bestående av amatør- og unge universitetsspillere ledet av trener Herb Brooks. Noen dager før OL-turneringen hadde laget tapt 10–3 i en treningskamp til Sovjetunionen i Madison Square Garden. Men amerikanerne overrasket mange observatører med sitt fysiske, sammenhengende spill. Brooks hadde studert og inkorporert elementer fra det mere tekniske og pasningsorienterte europeiske spillestilen i den mere fysisk-orienterte nordamerikanske spillestilen. I deres første kamp mot favorittene fra Sverige sørget USA for turneringens første skrell da USA på dramatisk vis utlignet til 2–2 med 27 sekunder igjen av kampen etter at de hadde tatt ut målvakten Jim Craig for en ekstra utespiller. Kampen endte dermed uavgjort. Neste skrell kom i kampen etter da amerikanerne beseiret Tsjekkoslovakia 7–3. Med de to tøffeste kampene i gruppefasen ute av veien, tok det amerikanske laget tre seire til, og slo Norge 5–1, Romania 7–2 og Vest-Tyskland 4–2. USA avsluttet gruppespillet med statistikken 4–1–0 (4 seiere og en uavgjort) og gikk dermed videre til finalerunden som toer i, bak Sverige.[6][12] and a 7–3 upset victory over second-place favorite Czechoslovakia.[13][14][15][16]

Finalerunde

[rediger | rediger kilde]
Kampen mellom USA og Sovjetunionen i finalerunden av Vinter-OL 1980.

I finalerunden møttes USA og Sovjetunionen i første kamp. Sovjetunionen tok oppskriftsmessig ledelsen da Aleksej Kasatonov skøt et skudd som Vladimir Krutov styrte inn til 1–0. Selv om USA hadde havnet under i alle kampene (bortsett fra mot Romania) hadde de gang på gang klart å arbeide seg inn i kampen igjen. Denne tendensen fortsatte også i kampen mot Sovjetunionen. William «Buzz» Schneider kvitterte fem minutter senere da han dundret inn 1–1 oppe i krysset med et skudd fra vantet. Sovjet tok ledelsen igjen til 2–1 gjennom Sergej Makarov men i periodens siste sekund utlignet Mark Johnson til 2–2. Sovjet var rystet, og innen andre periode hadde trener Viktor Tikhonov byttet ut målvakten Vladislav Tretjak, som ble ansett som en av de beste målvaktene i verden, med reservemålvakten Vladimir Mysjkin. Sovjet startet andre periode med å ta initiativet og da Aleksander Maltsev ga Sovjet ledelsen for tredje gang i overtall tidlig i andre periode trodde de fleste at USA ikke ville klare å svare. Men kampen var imidlertid mye jevnere enn ventet. USA utlignet 8.39 ut i den tredje perioden og med ti minutter igjen av kampen satte lagkapteinen Mike Eruzione inn 4–3. De siste 10 minuttene ble en nervepirrende affære hvor Sovjet presset intenst mens USA forsøkte å holde unna. Tikhonov, som ikke var vant til å være i en sånn situasjon, tok ikke ut målvakten for å få inn en ekstra utespiller. Med sju sekunder igjen fikk amerikanerne pucken ut av sonen mens publiken talte ned sekundene mot slutt.[6][9][17][18][19] Al Michaels kommenterte for fjernsynskanalen American Broadcasting Company og utropet hans i sluttsekundene ble senere verdenskjent:

Eleven seconds, you got ten seconds, the countdown going on right now […] Morrow up to Silk […] five seconds left in the game! Four left in the game! Do you believe in miracles? Yes!!!

Al Michaels, ABC-kommentator.[20]

I nabomøtet mellom Sverige og Finland skulle svenskene igjen slite mot finnene, som midtveis i annen periode ledet 2–0 etter scoringer av Mikko Leinonen og Jukka Porvari. Svenskene reduserte til 2–1 da Ulf Weinstock sendte en puck inn på mål som gikk inn via en finsk kølle. Backen Tomas Jonsson utlignet deretter til 2–2, og da Waltin sørget for en svensk 3–2 ledelse med et slagskudd minuttet senere var Sverige nære på å ta gruppeledelsen i finalerunden. Men det lyktes imidlertid Leinonen å utligne igjen ett minutt etter Waltins scoring.[21]

I plasseringskampen om 5. plass møttes Tsjekkoslovakia og Canada, som begge var skuffede over ikke å ha greid på kvalifisere seg til finalerunden. De tre Šťastný-brødrene Anton, Marián og Peter sørget for fire mål og fem pasninger i første periode da Tsjekkoslovakia utklasset Canada med 6–1.[22]

To dager senere møtte USA og Finland i turneringens siste dag. USA hadde nå plutselig fått favorittstempelet og ville med seier vinne gull, mens Finland ville med seier sikre sin første OL-medalje noensinne; USAs medaljeskjebne ville da være avhengig av kampen mellom Sovjet og Sverige. USA møtte et defensivt sterkt finsk lag og to ganger ledet Finland etter praktscoringer av Jukka Porvari og Mikko Leinonen. Men i tredje periode tok USAs førsterekke initiativet og Phil Verchota utlignet til 2–2. Da Rob McClanahan etter seks minutter av perioden sørget for at USA tok ledelsen til 3–2 brøt det ut vill jubel blant de amerikanske tilskuerene. USAs visepresident Walter Mondale, som var blant tilskuerne, reiste seg og fektet med armene i begeistring. Da Mark Johnson satte inn 4–2 målet fullbyrdet USA sensasjonen og skrev ishockeyhistorie.[23][24][25][26]

I kampen mellom sølv og bronse klarte de skuffede sovjetiske spillerne å nullstille seg og knuse svenskene 9–2.[27][28] Etter to perioder ledet Sovjet 9–0, selv om Mats Åhlberg og Leif Holmgren pyntet på resultatet i tredje periode. Sovjetunionen vant dermed sølv mens Sverige tok bronse.[29]

New Yorks flagg New York
Olympic Fieldhouse Olympic Arena
Åpnet: 1979 Åpnet: 1979
Kapasitet: 7 700 Kapasitet: 2 000
Ishockey under Vinter-OL 1980 (USA)

Kvalifisering

[rediger | rediger kilde]

Tolv land var kvalifisert til ishockeyturneringen: de åtte lagene fra A-VM i ishockey 1979 og de fire beste lagene fra B-VM. Øst-Tyskland (nr. 2 i B-VM 1979) var kvalifisert til OL-turneringen men takket nei til å delta. De ble derfor først erstattet av Sveits (nr. 5 i B-VM), som også meldte avbud. Japan (nr. 6 i B-VM) ble dermed valgt som erstatningslag.[30]

Dato Sted Antall plasser Kvalifiserte land
De 8 lagene i
A-VM i ishockey 1979
14. – 27. april 1979 Sovjetunionens flagg Moskva 8  Canada
 Finland
 Polen
 Sovjetunionen
 Sverige
 Tsjekkoslovakia
 USA
 Vest-Tyskland
De 4 beste ved
B-VM i ishockey 1979
16. – 24. mars 1979 Romanias flagg Galați 4  Nederland
 Norge
 Romania
 Øst-Tyskland
Erstatningslag (nr. 6 i B-VM)
etter at Øst-Tyskland trakk seg
1  Japan
I alt 12

I forkant av Vinter-OL 1980 ble det innført et nytt spillformat.

Spilleformat

[rediger | rediger kilde]

I gruppespillet ble de tolv lagene inndelt i to grupper med seks lag i hver. Lagene skulle spille en round robin på fem gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. De to beste lagene i hver gruppe gikk videre til finalerunden mens nummer 3 i hver gruppe skulle spille plasseringskamp om 5. plass.[31]

Finalerunden ble også spilt som en enkelt round robin hvor de tre beste vant medaljer. Lagene i finalerunden tok med poengene fra kampene spilt mot de andre kvalifiserte lagene fra egen gruppe i gruppespillet. I tilfelle av uavgjort i sluttstillingen ville målforskjell være den avgjørende tiebreakeren.[31]

Poengsystem

[rediger | rediger kilde]

I alle kampene ble poengene utdelt som følger:

  • 2 poeng for seier
  • 1 poeng til hvert lag i tilfelle av uavgjort
  • 0 poeng for tap

Spilleforlengelse og straffeslagskonkurranse

[rediger | rediger kilde]

I 1980 innførte IIHF og IOK spilleforlengelse og straffeslagskonkurranse for å avgjøre plasseringskamper som var uavgjort etter ordinær spilletid. Det skulle spilles inntil 10 min spilleforlengelse som ble avgjort når et av lagene scoret («sudden death»). Dersom kampen fortsatt ikke var kommet til avgjørelse skulle det avholdes straffeslagkonkurranse.

I straffeslagskonkurransen skulle begge lag ta fem straffer hver med forskjellige spillere. Spillerne på begge lag skulle ta straffeslagene annenhver gang helt til det avgjørende målet var scoret. Hvis stillingen fortsatt var uavgjort etter at begge lag hadde tatt fem straffeslag, skulle prosedyren fortsette med en tie-break-duell med en spiller fra hvert lag. Lagene byttet rekkefølge på hvem som skyter først. Disse straffene kunne tas av de samme spillerne som tidligere eller laget kunne velge å bruke nye spillere. Det betyr at samme spiller kunne ta alle straffene for sitt lag i tie-break-duellen. Kampen ble avsluttet så snart en duell mellom to spillere ga det avgjørende resultatet.[32]

Seedingen ble basert på landenes sluttplassering ved ishockey-VM 1979 (markert i parentes).

Rød divisjon
 Sovjetunionen (1)
 Canada (4)
 Finland (5)
 Polen (8)
 Nederland (9)
 Japan (14)

Blå divisjon
 Tsjekkoslovakia (2)
 Sverige (3)
 Vest-Tyskland (6)
 USA (7)
 Norge (11)
 Romania (12)

IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene under turneringen:[33]

Hoveddommere
Canadas flagg Canada Bernie Haley
Finlands flagg Finland Karl-Gustav Kaisla
Sovjetunionens flagg Sovjetunionen Viktor Dombrovskij
Sveriges flagg Sverige Ulf Lindgren
Tsjekkoslovakias flagg Tsjekkoslovakia Vladimír Šubrt
Vest-Tysklands flagg Vest-Tyskland Josef Kompalla
USAs flagg USA Jim Neagles

Linjedommere
Canadas flagg Canada Gary Hollett
François Larochelle
Kent Stuart
Japans flagg Japan Norio Fukuda
Nederlands flagg Nederland Nico Toemen
Norges flagg Norge Alfred Fischer
Polens flagg Polen Andrzej Kapołka
Romanias flagg Romania Lazăr Enciu
USAs flagg USA Marty Demers
Jim Doyle
Steve Huber
Pat Morrissey
Marty Reeners

Hvert lag skulle bestå av maksimalt 20 utespillere (løpere og backer) samt tre målvakter.

Første runde

[rediger | rediger kilde]

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC−05.00.

Rød divisjon

[rediger | rediger kilde]
Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering
 Sovjetunionen 5 5 0 0 51 11 +40 10 Avansement til finalerunden
 Finland 5 3 0 2 26 18 +8 6[a]
 Canada 5 3 0 2 28 12 +16 6[a] Plasseringskamp om 5. plass
 Polen 5 2 0 3 15 23 −8 4
 Nederland 5 1 1 3 16 43 −27 3
 Japan 5 0 1 4 7 36 −29 1
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2022). IIHF Media Guide & Record Book 2023. s. 192–193.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Canada 3–4 Finland.


12. februar 1980
13:30
Nederland 1–10
(1–2, 0–2, 0–6)
 CanadaOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 2 000
Kamprapport
Bob DupuisMålvakterTed LenssenDommer:
Sveriges flagg Ulf Lindgren (Sverige)
Linjedommere:
USAs flagg Pat Morrissey (USA)
USAs flagg Marty Reeners (USA)
de Graauw (Decloe) (SH1) – 01:561–0
1–104:04 – Primeau (Devaney)
1–211:40 – Berry (Maxwell, O’Malley)
1–326:52 – D’Alvise (O’Malley)
1–435:02 – Hindmarch (Devaney) (PP1)
1–543:31 – G. Anderson (Davidson, Nill)
1–644:14 – D’Alvise (Zupancich, Pirie)
1–750:35 – Devaney (Primeau, Hindmarch) (PP1)
1–851:11 – Berry (Watters, Maxwell)
1–952:22 – Berry (Maxwell, MacLean)
1–1058:11 – Hindmarch (MacLean, Davidson)
16 minUtvisningsminutter18 min
20Skudd40
12. februar 1980
20:00
Polen 5–4
(1–0, 4–3, 0–1)
 FinlandOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 500
Kamprapport
Henryk WojtynekMålvakterJorma ValtonenDommer:
Canadas flagg Bernie Haley (Canada)
Linjedommere:
USAs flagg Jim Doyle (USA)
USAs flagg Steve Huber (USA)
Zabawa (Jobczyk, Małysiak) (PP1) – 14:481–0
1–121:16 – Levo (Litma, Hakulinen) (PP1)
Zabawa (Jobczyk, Małysiak) – 27:132–1
Kokoszka (Chowaniec) – 29:523–1
3–230:27 – Porvari (Leinonen, Suoraniemi)
Jobczyk (Małysiak, Zabawa) – 33:084–2
Kokoszka (Dziubiński, Marcinczak) – 34:405–2
5–336:57 – Leinonen (Kiimalainen, Porvari)
5–446:05 – Leppänen (Levo, Peltonen)
10 minUtvisningsminutter4 min
25Skudd49
12. februar 1980
20:40
Japan 0–16
(0–8, 0–5, 0–3)
 SovjetunionenOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 2 000
Kamprapport
Takeshi Iwamoto (ut 21:20)
Minoru Misawa (inn 21:20, ut 26:33)
Takeshi Iwamoto (inn 26:33)
MålvakterVladislav Tretjak (ut 20:00)
Vladimir Mysjkin (inn 20:00)
Dommer:
Vest-Tysklands flagg Josef Kompalla (Vest-Tyskland)
Linjedommere:
USAs flagg Marty Demers (USA)
USAs flagg Alfred Fischer (Norge)
0–103:42 – Starikov (Petrov, Mikhajlov)
0–207:55 – Kharlamov (Mikhajlov)
0–309:47 – A. Golikov (Makarov, Starikov)
0–412:19 – Fetisov (Petrov, Kharlamov)
0–514:59 – A. Golikov (Makarov)
0–617:30 – Balderis (Starikov, Zjluktov)
0–719:00 – V. Golikov (Makarov)
0–819:27 – V. Golikov (Fetisov, A. Golikov)
0–920:06 – Petrov (Kasatonov)
0–1021:20 – Kasatonov (Mikhajlov, Balderis)
0–1124:20 – Makarov (V. Golikov, Vasiljev)
0–1226:33 – Mikhajlov (Starikov, Kharlamov)
0–1338:06 – Fetisov (Mikhajlov, Kharlamov)
0–1446:26 – Zjluktov (Balderis, Skvortsov)
0–1551:21 – Petrov (Pervukhin, Kharlamov)
0–1654:49 – A. Golikov (Makarov, V. Golikov)
0 minUtvisningsminutter2 min
17Skudd67

14. februar 1980
16:30
Nederland 4–17
(1–8, 1–7, 2–2)
 SovjetunionenOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 1 000
Kamprapport
John de Bruyn (ut 24:32)
Ted Lenssen (inn 24:32)
MålvakterVladimir MysjkinDommer:
Tsjekkoslovakias flagg Vladimir Šubrt (Tsjekkoslovakia)
Linjedommere:
USAs flagg Marty Demers (USA)
USAs flagg Jim Doyle (USA)
0–104:24 – Fetisov (Krutov, Maltsev)
0–204:43 – Krutov (Lebedev, Kasatonov)
0–309:59 – Vasiljev (Lebedev, Starikov) (SH1)
0–410:12 – Petrov (Pervukhin) (SH1)
0–511:43 – Kharlamov (Mikhajlov, Pervukhin) (SH1)
Hille (van Wieren, de Heer) (PP1) – 11:511–5
1–614:41 – Lebedev (Maltsev)
1–716:41 – Maltsev (Zjluktov)
1–819:19 – Lebedev (Fetisov, Maltsev)
1–921:14 – Zjluktov (Biljaletdinov)
1–1022:02 – Lebedev (Zjluktov, Skvortsov)
1–1124:32 – A. Golikov (V. Golikov)
1–1230:21 – A. Golikov
1–1331:07 – Krutov (Maltsev, Pervukhin)
1–1436:09 – Krutov (Lebedev, Kasatonov)
de Graauw (Klooster, Decloe) – 36:492–14
2–1539:14 – Maltsev (Krutov)
Decloe – 41:523–15
3–1647:12 – Makarov (V. Golikov, Starikov)
de Graauw (Klooster) – 56:144–16
4–1756:12 – Makarov (V. Golikov, A. Golikov)
14 minUtvisningsminutter13 min
26Skudd49
14. februar 1980
17:00
Polen 1–5
(0–1, 1–2, 0–2)
 CanadaOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 5 000
Kamprapport
Henryk WojtynekMålvakterPaul PageauDommer:
Vest-Tysklands flagg Josef Kompalla (Vest-Tyskland)
Linjedommere:
Japans flagg Norio Fukuda (Japan)
Nederlands flagg Nico Toemen (Nederland)
0–103:17 – Zupancich (Pirie, D’Alvise)
Jobczyk (Zabawa) – 23:171–1
1–230:56 – Watters (G. Anderson, Spring)
1–332:06 – Berry (Maxwell, MacLean)
1–447:42 – Devaney (Hindmarch, Gregg)
1–553:29 – Primeau
0 minUtvisningsminutter0 min
25Skudd36
14. februar 1980
20:00
Japan 3–6
(0–2, 2–2, 1–2)
 FinlandOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 300
Kamprapport
Minoru MisawaMålvakterAntero KiveläDommer:
Canadas flagg Bernie Haley (Canada)
Linjedommere:
Romanias flagg Lazăr Enciu (Romania)
Polens flagg Andrzej Kapołka (Polen)
0–102:02 – Hakulinen (Peltonen) (PP1)
0–205:43 – Leinonen (Kiimalainen)
0–322:47 – Leppänen (Hakulinen, Levo)
0–433:36 – Leinonen (Kiimalainen, Porvari)
S. Misawa (Hori, Hanzawa) – 37:571–4
Honma (Hori, Misawa) (PP1) – 39:592–4
2–543:34 – Kiimalainen
Azuma (Matsuda) –47:383–5
3–651:11 – Leppänen (Levo, Peltonen)
6 minUtvisningsminutter8 min
29Skudd51

16. februar 1980
16:30
Japan 3–3
(3–1, 0–1, 0–1)
 NederlandOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 800
Kamprapport
Takeshi IwamotoMålvakterTed LenssenDommer:
Tsjekkoslovakias flagg Vladimir Šubrt (Tsjekkoslovakia)
Linjedommere:
USAs flagg Jim Doyle (USA)
Canadas flagg Kent Stuart (Canada)
Sakurai – 14:221–0
Urabe – 14:412–0
Urabe (Honma) – 18:013–0
3–118:43 – van Gog (de Graauw)
3–233:39 – Decloe (de Graauw, Peternousek)
3–357:15 – Decloe (de Graauw, van Gog)
6 minUtvisningsminutter8 min
23Skudd27
16. februar 1980
16:30
Sovjetunionen 8–1
(5–1, 1–0, 2–0)
 PolenOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 8 000
Kamprapport
Vladislav TretjakMålvakterPaweł Łukaszka (ut 20:00)
Henryk Wojtynek (inn 20:00)
Dommer:
USAs flagg Jim Neagles (USA)
Linjedommere:
Canadas flagg Gary Hollett (Canada)
Canadas flagg François Larochelle (Canada)
Skvortsov (Zjluktov) – 01:531–0
Balderis (Zjluktov, Skvortsov) – 10:272–0
Balderis (Zjluktov) – 10:363–0
Mikhajlov (Fetisov, Kharlamov) – 13:374–0
4–117:15 – Małysiak (Jobczyk) (PP1)
Balderis (Pervukhin, Biljaletdinov) – 23:125–1
Kharlamov – 25:196–1
Biljaletdinov (Kharlamov) (PP1) –43:417–1
Maltsev (Fetisov) – 48:588–1
8 minUtvisningsminutter6 min
60Skudd19
16. februar 1980
20:30
Canada 3–4
(1–2, 0–1, 2–1)
 FinlandOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 7 000
Kamprapport
Bob DupuisMålvakterJorma ValtonenDommer:
Sveriges flagg Ulf Lindgren (Sverige)
Linjedommere:
USAs flagg Marty Demers (USA)
USAs flagg Pat Morrissey (USA)
0–104:03 – Peltonen (Suoraniemi)
MacLean (Berry, O’Malley) – 14:221–1
1–219:51 – Leppänen (Hakulinen, Levo)
1–337:07 – Koskilahti
G. Anderson (Nill, Davidson) – 46:472–3
2–456:55 – Suoraniemi (Leppänen) (SH1)
Primeau (Hindmarch, Devaney) – 57:093–4
16 minUtvisningsminutter10 min
33Skudd26

18. februar 1980
13:00
Canada 6–0
(2–0, 2–0, 2–0)
 JapanOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 500
Kamprapport
Paul PageauMålvakterMinoru MisawaDommer:
USAs flagg Jim Neagles (USA)
Linjedommere:
Romanias flagg Lazăr Enciu (Romania)
Polens flagg Andrzej Kapołka (Polen)
Devaney (Zupancich, D’Alvise) (PP1) – 09:361–0
Primeau – 14:352–0
MacLean (Maxwell) – 23:173–0
Davidson – 26:194–0
W. Anderson – 41:275–0
Hindmarch – 50:226–0
14 minUtvisningsminutter22 min
48Skudd13
18. februar 1980
16:30
Nederland 5–3
(3–1, 2–1, 0–1)
 PolenOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 500
Kamprapport
Ted LenssenMålvakterHenryk Wojtynek (ut 13:58)
Paweł Łukaszka (inn 13:58)
Dommer:
Vest-Tysklands flagg Josef Kompalla (Vest-Tyskland)
Linjedommere:
USAs flagg Pat Morrissey (USA)
USAs flagg Marty Reeners (USA)
Klooster (van Gog, Pluymers) – 01:391–0
1–105:51 – Janiszewski (Zabawa) (PP1)
de Heer (Peternousek, Janssen) (PP1) – 08:182–1
de Heer (van Wieren, Janssen – 13:583–1
3–221:37 – Jobczyk (Małysiak, Janiszewski)
Klooster (van Gog, de Graauw) – 24:424–2
de Heer (van Wieren) – 36:055–2
5–347:36 – Kokoszka (Potz)
8 minUtvisningsminutter2 min
26Skudd30
18. februar 1980
17:00
Finland 2–4
(1–0, 0–1, 1–3)
 SovjetunionenOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 8 000
Kamprapport
Antero KiveläMålvakterVladislav TretjakDommer:
Canadas flagg Bernie Haley (Canada)
Linjedommere:
USAs flagg Marty Demers (USA)
USAs flagg Jim Doyle (USA)
Porvari (Suoraniemi) – 17:441–0
1–136:01 – Fetisov (Makarov, A. Golikov)
Porvari (SH1) – 42:382–1
2–254:59 – Krutov (Lebedev)
2–356:07 – Maltsev (Krutov, Lebedev)
2–456:18 – Mikhajlov (Kasatonov)
14 minUtvisningsminutter8 min
13Skudd48

20. februar 1980
16:30
Polen 5–1
(3–0, 1–0, 1–1)
 JapanOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 500
Kamprapport
Henryk WojtynekMålvakterTakeshi IwamotoDommer:
Sveriges flagg Ulf Lindgren (Sverige)
Linjedommere:
Norges flagg Alfred Fischer (Norge)
Romanias flagg Lazăr Enciu (Romania)
Zabawa (Małysiak, Janiszewski) – 03:031–0
Dziubiński (Kokoszka, Chowaniec) – 04:202–0
Małysiak (Jobczyk, Zabawa) – 11:373–0
Jobczyk (Małysiak, Zabawa) – 26:054–0
Pytel (Marcinczak, Ujwary) (PP1) – 43:575–0
5–154:50 – Fujii (Misawa, Hanzawa)
8 minUtvisningsminutter12 min
53Skudd12
20. februar 1980
17:00
Sovjetunionen 6–4
(1–1, 1–2, 4–1)
 CanadaOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 8 000
Kamprapport
Vladislav TretjakMålvakterPaul PageauDommer:
USAs flagg Jim Neagles (USA)
Linjedommere:
USAs flagg Marty Demers (USA)
USAs flagg Jim Doyle (USA)
0–101:35 – Nill (Davidson, G. Anderson)
Balderis (Skvortsov, Zjluktov) – 13:421–1
1–220:19 – Gregg
1–322:38 – Pirie (Zupancich, D’Alvise)
Kasatonov (Krutov) – 39:472–3
Mikhajlov (A. Golikov) – 41:533–3
A. Golikov (Makarov) – 42:054–3
4–443:05 – D’Alvise
Mikhajlov (Starikov) – 48:415–4
A. Golikov – 56:516–4
6 minUtvisningsminutter12 min
35Skudd26
20. februar 1980
20:00
Finland 10–3
(2–1, 2–1, 6–1)
 NederlandOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 800
Kamprapport
Bob DupuisMålvakterTed LenssenDommer:
Vest-Tysklands flagg Josef Kompalla (Vest-Tyskland)
Linjedommere:
USAs flagg Marty Reeners (USA)
USAs flagg Steve Huber (USA)
Porvari – 10:411–0
1–118:13 – van Wieren (de Heer)
Leppänen (Litma, Eloranta) – 18:282–1
2–230:25 – Klooster (de Graauw)
Villa (Koskinen, Saarinen) – 33:073–2
Porvari (Leinonen) – 34:124–2
Kurri (Litma, Leppänen) (PP2) – 42:355–2
Peltonen (Leppänen, Kurri) (PP1) – 43:446–2
Koskinen (Eloranta) (PP1) – 44:347–2
Hakulinen (Peltonen, Leppänen) – 46:108–2
Kurri (Eloranta, Hakulinen) (PP2) – 48:169–2
Haapalainen (Leinonen, Kiimalainen) – 51:0310–2
10–353:04 – Peternousek (de Heer, van Wieren)
4 minUtvisningsminutter22 min
42Skudd16

Blå divisjon

[rediger | rediger kilde]
Lag K V U T M+ M– MF P Kvalifisering
 Sverige 5 4 1 0 26 7 +19 9[a] Avansement til finalerunden
 USA 5 4 1 0 25 10 +15 9[a]
 Tsjekkoslovakia 5 3 0 2 34 16 +18 6 Plasseringskamp om 5. plass
 Romania 5 1 1 3 13 29 −16 3
 Vest-Tyskland 5 1 0 4 21 30 −9 2
 Norge 5 0 1 4 9 36 −27 1
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2022). IIHF Media Guide & Record Book 2023. s. 192–193.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell.
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Målforskjell: Sverige +19, USA +15.


12. februar 1980
13:16
Tsjekkoslovakia 11–0
(0–0, 5–0, 6–0)
 NorgeOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 800
Kamprapport
Jiří KrálíkMålvakterThore WålbergDommer:
Finlands flagg Karl-Gustav Kaisla (Finland)
Linjedommere:
Polens flagg Andrzej Kapołka (Polen)
Romanias flagg Lazăr Enciu (Romania)
Pouzar (Lukáč, Fryčer) – 25:331–0
Nový (Lukáč, Chalupa) – 31:112–0
M. Šťastný (P. Šťastný) – 33:003–0
Martinec (Chalupa, Novák) – 34:134–0
Ebermann (Novák, Chalupa) (PP1) – 38:015–0
Pouzar (Nový, Lukáč) – 42:136–0
A. Šťastný (P. Šťastný, Ďuriš) – 43:167–0
Ebermann (Dvořák, Martinec) (PP1) – 45:548–0
P. Šťastný (Bubla, M. Šťastný) – 48:339–0
Nový (Kadlec, Lukáč) – 52:5110–0
P. Šťastný (M. Šťastný) – 54:4711–0
10 minUtvisningsminutter10 min
44Skudd10
12. februar 1980
16:30
Romania 6–4
(1–1, 2–3, 3–0)
 Vest-TysklandOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 300
Kamprapport
Valerian NeteduMålvakterSigmund SuttnerDommer:
USAs flagg Jim Neagles (USA)
Linjedommere:
Canadas flagg Gary Hollett (Canada)
Canadas flagg François Larochelle (Canada)
Costea (Moroșan) (PP1) – 05:151–0
1–111:50 – Vacátko (Philipp, Krüll)
1–222:37 – Truntschka (Egen, Kießling)
Costea (E. Antal, Tureanu) (PP1) – 24:462–2
2–326:13 – Vacátko (Kuhl, Philipp)
2–435:34 – Egen (Scharf) (PP1)
Tureanu (Gal, Costea) – 37:463–4
Tureanu (Costea) – 44:124–4
Tureanu (Gal) – 46:305–4
Olenici – 53:176–4
16 minUtvisningsminutter16 min
38Skudd53
12. februar 1980
17:21
Sverige 2–2
(1–0, 0–1, 1–1)
 USAOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 4 000
Kamprapport
Pelle LindberghMålvakterJim CraigDommer:
Sovjetunionens flagg Viktor Dombrovskij (Sovjetunionen)
Linjedommere:
Canadas flagg Kent Stuart (Canada)
Nederlands flagg Nico Toemen (Nederland)
Andersson (Molin, Lundqvist) – 11:041–0
1–139:32 – Silk (Ramsey, Johnson)
T. Eriksson (Lückner) – 44:452–1
2–259:33 – Baker (Pavelich, Schneider) (EA)
8 minUtvisningsminutter6 min
36Skudd29

14. februar 1980
13:00
Romania 0–8
(0–3, 0–4, 0–1)
 SverigeOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 200
Kamprapport
Valerian Netedu (ut 07:42)
Gheorghe Huțan (inn 07:42)
MålvakterWilliam LöfqvistDommer:
Finlands flagg Karl-Gustav Kaisla (Finland)
Linjedommere:
USAs flagg Steve Huber (USA)
Canadas flagg Kent Stuart (Canada)
0–100:40 – Åhlberg (Näslund)
0–205:59 – Lundqvist (Samuelsson, Berglund)
0–307:42 – J. Eriksson (Waltin)
0–421:50 – T. Eriksson (Söderström, Molin) (PP1)
0–528:05 – Molin
0–632:31 – Molin]] (Berglund)
0–737:17 – Lundholm (H. Eriksson)
0–850:18 – Jonsson (Holmgren)
26 minUtvisningsminutter15 min
19Skudd44
14. februar 1980
13:30
Norge 4–10
(2–5, 1–3, 1–2)
 Vest-TysklandOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 300
Kamprapport
Thore Wålberg (ut 09:33)
Jim Marthinsen (inn 09:33)
MålvakterBernhard EnglbrechtDommer:
Sovjetunionens flagg Viktor Dombrovskij (Sovjetunionen)
Linjedommere:
USAs flagg Pat Morrissey (USA)
USAs flagg Marty Reeners (USA)
Andresen (M. Johansen) – 06:031–0
1–107:51 – Vacátko (Kuhl, Reil)
1–208:49 – Kießling (Truntschka, Meitinger)
1–309:08 – Zach (Scharf, M. Hinterstocker)
1–409:33 – Kretschmer (M. Hinterstocker, H. Hinterstocker)
1–510:18 – Höfner (Reindl)
Falch Nilsen (Myhre) – 12:132–5
V. Johansen (Myhre) – 25:263–5
3–630:52 – Truntschka (Krüll, Kießling)
3–734:01 – Vacátko (Philipp, Kuhl)
3–839:53 – Truntschka (Egen, Meitinger)
3–940:42 – Kuhl (Vacátko, Krüll)
3–1050:49 – Kretschmer (Wild, Scharf)
Sethereng (M. Johansen, Lundenes) – 52:414–10
13 minUtvisningsminutter15 min
20Skudd51
14. februar 1980
20:30
USA 7–3
(2–2, 2–0, 3–1)
 TsjekkoslovakiaOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 7 000
Kamprapport
Jim CraigMålvakterJiří KrálíkDommer:
Sveriges flagg Ulf Lindgren (Sverige)
Linjedommere:
Canadas flagg François Larochelle (Canada)
Canadas flagg Gary Hollett (Canada)
0–102:23 – Pouzar (Kaberle, Nový)
Eruzione (Broten) – 04:391–1
Pavelich (Schneider, Harrington) – 05:452–1
2–212:07 – M. Šťastný (P. Šťastný)
Schneider (Pavelich) – 24:333–2
Johnson (McClanahan) – 35:284–2
Verchota (Christian) – 42:595–2
Schneider (Harrington) – 43:596–2
6–345:36 – Novák (Lukáč)
McClanahan (Johnson) – 50:547–3
10 minUtvisningsminutter10 min
27Skudd31

16. februar 1980
13:00
USA 5–1
(0–1, 3–0, 2–0)
 NorgeOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 1 500
Kamprapport
Jim CraigMålvakterJim MarthinsenDommer:
Finlands flagg Karl-Gustav Kaisla (Finland)
Linjedommere:
Japans flagg Norio Fukuda (Japan)
Nederlands flagg Nico Toemen (Nederland)
0–104:19 – Myhre (Løsåmoen)
Eruzione (PP1) – 20:411–1
Johnson (Christian, McClanahan) – 24:512–1
Silk (Pavelich, Morrow) – 33:313–1
Wells (Silk, Verchota) – 44:284–1
Morrow (McClanahan, Strobel) – 51:295–1
16 minUtvisningsminutter18 min
43Skudd22
16. februar 1980
13:00
Romania 2–7
(0–2, 1–3, 1–2)
 TsjekkoslovakiaOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 3 000
Kamprapport
Gheorghe Huțan (ut 41:46)
Valerian Netedu (inn 41:46)
MålvakterKarel LangDommer:
Vest-Tysklands flagg Josef Kompalla (Vest-Tyskland)
Linjedommere:
Polens flagg Andrzej Kapołka (Polen)
Norges flagg Alfred Fischer (Norge)
0–113:35 – P. Šťastný (Bubla, A. Šťastný)
0–219:00 – Lukáč (Nový, Pouzar)
Cazan (Hălăucă, Sólyom) – 21:391–2
1–326:07 – Kadlec
1–428:43 – Nový (Pouzar, Kaberle)
1–533:41 – P. Šťastný
1–641:46 – Lukáč (Neliba)
Cazan (Gal) – 44:082–6
2–745:46 – Pouzar (Lukáč, Nový)
6 minUtvisningsminutter2 min
29Skudd45
16. februar 1980
20:00
Sverige 5–2
(1–0, 4–1, 0–1)
 Vest-TysklandOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 800
Kamprapport
Pelle LindberghMålvakterSigmund Suttner (ut 32:36)
Bernhard Englbrecht (inn 32:36)
Dommer:
Sovjetunionens flagg Viktor Dombrovskij (Sovjetunionen)
Linjedommere:
USAs flagg Steve Huber (USA)
USAs flagg Marty Reeners (USA)
Berglund (Molin, Lundqvist) – 09:521–0
Näslund (Åhlberg) – 26:502–0
Lundqvist (Berglund, Samuelsson) – 28:353–0
Söderström (Åhlberg) – 32:364–0
Söderström (H. Eriksson) (PP1) – 36:035–0
5–137:06 – Egen (Truntschka)
5–256:43 – Reil (SH1)
24 minUtvisningsminutter31 min
33Skudd25

18. februar 1980
13:30
Norge 1–7
(0–2, 0–4, 1–1)
 SverigeOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 3 000
Kamprapport
Thore WålbergMålvakterWilliam LöfqvistDommer:
Tsjekkoslovakias flagg Vladimír Šubrt (Tsjekkoslovakia)
Linjedommere:
USAs flagg Steve Huber (USA)
Canadas flagg François Larochelle (Canada)
0–114:03 – Åhlberg (Näslund)
0–216:20 – Åhlberg (Näslund, Holmgren)
0–323:48 – Åhlberg (Jonsson) (PP1)
0–434:08 – Lundqvist (Lückner, Molin)
0–536:40 – Norberg (H. Eriksson, Waltin)
0–637:09 – Andersson (Lundqvist, Molin)
0–743:24 – Näslund (Åhlberg, Weinstock) (PP1)
Abrahamsen (Molberg, Foyn) – 51:081–7
8 minUtvisningsminutter8 min
12Skudd43
18. februar 1980
20:00
Vest-Tyskland 3–11
(1–5, 0–5, 2–1)
 TsjekkoslovakiaOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 500
Kamprapport
Bernhard Englbrecht (ut 20:00)
Sigmund Suttner (inn 20:00)
MålvakterJiří KrálíkDommer:
Finlands flagg Karl-Gustav Kaisla (Finland)
Linjedommere:
Norges flagg Alfred Fischer (Norge)
Japans flagg Norio Fukuda (Japan)
0–101:33 – Nový (Ebermann) (PP1)
0–202:28 – P. Šťastný (A. Šťastný, M. Šťastný)
0–305:45 – P. Šťastný (M. Šťastný) (SH1)
Krüll (Truntschka, Kretschmer) – 19:041–3
1–419:32 – Pouzar (Kaberle, Nový)
1–519:49 – A. Šťastný (P. Šťastný)
1–622:17 – Nový (Lukáč)
1–727:10 – Pouzar (Fryčer, Nový)
1–833:30 – Pouzar
1–938:36 – Ebermann (Novák)
1–1039:22 – Nový (Pouzar)
M. Hinterstocker (Zach, Auhuber) – 46:282–10
Höfner (Kuhl, Philipp) – 48:363–10
3–1150:22 – P. Šťastný (M. Šťastný)
20 minUtvisningsminutter19 min
22Skudd39
18. februar 1980
20:30
USA 7–2
(2–0, 2–1, 3–1)
 RomaniaOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 8 500
Kamprapport
Jim CraigMålvakterValerian Netedu (ut 40:00)
Gheorghe Huțan (inn 40:00)
Dommer:
Sovjetunionens flagg Viktor Dombrovskij (Sovjetunionen)
Linjedommere:
Canadas flagg Kent Stuart (Canada)
Canadas flagg Gary Hollett (Canada)
Schneider (Pavelich, Harrington) – 12:031–0
Strobel (Schneider, Ramesy) – 15:522–0
Wells (Verchota, Morrow) – 29:343–0
3–133:40 – Tureanu (Nistor) (PP1)
Schneider (Harrington) – 37:054–1
Christoff (O'Callahan) (PP1) – 43:145–1
5–252:48 – Hălăucă (Moroșan)
Broten (Eruzione) – 56:126–2
McClanahan (Johnson) – 58:097–2
6 minUtvisningsminutter10 min
51Skudd21

20. februar 1980
13:00
Norge 3–3
(1–1, 0–1, 2–1)
 RomaniaOlympic Arena, Lake Placid
Tilskuere: 500
Kamprapport
Jim MarthinsenMålvakterGheorghe HuțanDommer:
Tsjekkoslovakias flagg Vladimír Šubrt (Tsjekkoslovakia)
Linjedommere:
Japans flagg Norio Fukuda (Japan)
USAs flagg Pat Morrissey (USA)
Foyn (Myhre, Falch Nilsen) (PP1) – 00:561–0
1–105:10 – Costea (E. Antal, Tureanu)
1–231:27 – Gal (E. Antal, Axinte)
1–352:43 – Tureanu (Gal)
Sethereng (Falch Nilsen, Molberg) (PP1) – 58:392–3
Molberg (Myhre, Nilsen) – 59:313–3
26 minUtvisningsminutter18 min
24Skudd29
20. februar 1980
13:30
Tsjekkoslovakia 2–4
(0–2, 0–1, 2–1)
 SverigeOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 7 000
Kamprapport
Jiří KrálíkMålvakterPelle LindberghDommer:
Finlands flagg Karl-Gustav Kaisla (Finland)
Linjedommere:
Canadas flagg François Larochelle (Canada)
Canadas flagg Kent Stuart (Canada)
0–109:18 – Åhlberg (Näslund, Holmgren) (PP1)
0–210:55 – Holmgren (Näslund, Weinstock)
0–336:02 – Näslund (Söderström) (PP1)
Nový (Pouzar) – 52:051–3
1–457:00 – Lundqvist (Näslund, Jonsson)
Pouzar (Nový, Kadlec) (PP1) – 59:222–4
6 minUtvisningsminutter10 min
43Skudd26
20. februar 1980
20:30
Vest-Tyskland 2–4
(2–0, 0–2, 0–2)
 USAOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 8 500
Kamprapport
Sigmund SuttnerMålvakterJim CraigDommer:
Canadas flagg Bernie Haley (Canada)
Linjedommere:
Canadas flagg Gary Hollett (Canada)
Nederlands flagg Nico Toemen (Nederland)
Kretschmer – 01:501–0
Kießling (Höfner, Kretschmer) (PP1) – 19:452–0
2–127:40 – McClanahan (Johnson, Christian)
2–238:31 – Broten (Strobel, Eruzione)
2–341:17 – McClanahan (Johnson, Christian)
2–444:17 – Verchota (Christian, Wells)
8 minUtvisningsminutter16 min
26Skudd32

Plasseringskamp (5. plass)

[rediger | rediger kilde]

Lagene som kom nummer 3 i hver gruppe skulle spille plasseringskamper om 5. plassen.

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC−05.00.

22. februar 1980
13:30
Tsjekkoslovakia 6–1
(5–0, 0–1, 1–0)
 CanadaOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 6 000
Kamprapport
Jiří KrálíkMålvakterBob Dupuis (ut 02:14)
Paul Pageau (inn 02:14)
Dommer:
Sovjetunionens flagg Viktor Dombrovskij (Sovjetunionen)
Linjedommere:
USAs flagg Pat Morrissey (USA)
USAs flagg Marty Reeners (USA)
Fryčer (Nový, Pouzar) – 01:381–0
A. Šťastný – 02:142–0
M. Šťastný (Bubla, A. Šťastný) – 07:163–0
A. Šťastný (M. Šťastný, P. Šťastný) – 12:474–0
M. Šťastný (A. Šťastný, P. Šťastný) – 13:195–0
5–128:01 – Devaney (Grant, Hindmarch)
M. Šťastný (P. Šťastný) – 57:186–1
8 minUtvisningsminutter6 min
27Skudd21

Finalerunde

[rediger | rediger kilde]

De to beste lagene fra hver gruppe skulle spille en round robin mot de to beste lagene fra den andre gruppen én gang. Resultatene fra innbyrdes oppgjør fra første runde ble overført.

Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC−05.00.

Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
 USA 3 2 1 0 10 7 +3 5 OL-gull
 Sovjetunionen 3 2 0 1 16 8 +8 4 OL-sølv
 Sverige 3 0 2 1 7 14 −7 2 OL-bronse
 Finland 3 0 1 2 7 11 −4 1
Kilde: Podnieks, Nordmark, red. (2022). IIHF Media Guide & Record Book 2023. s. 192–193.
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell.


Innbyrdes oppgjør fra gruppespillet overført til finalerunden:

  • 12. februar: Sverige 2–2 USA
  • 18. februar: Finland 2–4 Sovjetunionen


22. februar 1980
17:00
USA 4–3
(2–2, 0–1, 2–0)
 SovjetunionenOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 8 500
Kamprapport
Jim CraigMålvakterVladislav Tretjak (ut 20:00)
Vladimir Mysjkin (inn 20:00)
Dommer:
Finlands flagg Karl-Gustav Kaisla (Finland)
Linjedommere:
Nederlands flagg Nico Toemen (Nederland)
Canadas flagg François Larochelle (Canada)
0–109:12 – Krutov (Kasatonov)
Schneider (Pavelich) – 14:031–1
1–217:34 – Makarov (A. Golikov)
Johnson (Christian, Silk) – 19:592–2
2–322:18 – Maltsev (Krutov) (PP1)
Johnson (Silk) (PP1) – 48:393–3
Eruzione (Pavelich, Harrington) – 50:004–3
6 minUtvisningsminutter6 min
16Skudd39
22. februar 1980
20:42
Finland 3–3
(1–0, 1–1, 1–2)
 SverigeOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 6 500
Kamprapport
Antero KiveläMålvakterPelle LindberghDommer:
USAs flagg Jim Neagles (USA)
Linjedommere:
USAs flagg Marty Demers (USA)
USAs flagg Jim Doyle (USA)
Leinonen (Porvari, Kiimalainen) – 03:001–0
Porvari (Eloranta) – 27:062–0
2–130:25 – Weinstock
2–245:24 – Jonsson (Åhlberg, Holmgren)
2–346:14 – Waltin (Norberg)
Leinonen (Porvari) – 47:593–3
6 minUtvisningsminutter6 min
25Skudd30

24. februar 1980
11:00
USA 4–2
(0–1, 1–1, 3–0)
 FinlandOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 8 500
Kamprapport
Jim CraigMålvakterJorma ValtonenDommer:
Tsjekkoslovakias flagg Vladimir Šubrt (Tsjekkoslovakia)
Linjedommere:
Canadas flagg Gary Hollett (Canada)
Nederlands flagg Nico Toemen (Nederland)
0–109:20 – Porvari (Leinonen, Litma)
Christoff – 24:391–1
1–226:30 – Leinonen (Haapalainen, Kiimalainen) (PP1)
Verchota (Christian) – 42:252–2
McClanahan (Johnson, Christian) – 46:053–2
Johnson (Christoff) (SH1) – 56:254–2
10 minUtvisningsminutter4 min
29Skudd23
24. februar 1980
14:30
Sverige 2–9
(0–4, 0–5, 2–0)
 SovjetunionenOlympic Fieldhouse, Lake Placid
Tilskuere: 8 500
Kamprapport
Pelle LindberghMålvakterVladimir MysjkinDommer:
Canadas flagg Bernie Haley (Canada)
Linjedommere:
Polens flagg Andrzej Kapołka (Polen)
Romanias flagg Lazăr Enciu (Romania)
0–100:36 – Petrov (Kharlamov)
0–205:52 – Makarov (A. Golikov)
0–310:31 – Maltsev (Biljaletdinov, Pervukhin)
0–417:38 – Mikhajlov (Kharlamov, Pervukhin)
0–520:33 – Vasiljev
0–627:18 – Krutov (Pervukhin)
0–728:14 – Skvortsov (Balderis, Pervukhin)
0–834:51 – Zjluktov (Balderis, Skvortsov)
0–935:02 – Fetisov
Åhlberg (Weinstock, Holmgren) – 49:171–9
Holmgren (Näslund) – 54:212 –9
8 minUtvisningsminutter12 min
26Skudd28

Sluttplassering

[rediger | rediger kilde]

Turneringens sluttplassering ifølge IIHF.

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttresultat
1  USA 7 6 1 0 33 15 +18 13 OL-gull
2  Sovjetunionen 7 6 0 1 63 17 +46 12 OL-sølv
3  Sverige 7 4 2 1 31 19 +12 10 OL-bronse
4  Finland 7 3 1 3 31 25 +6 7
5  Tsjekkoslovakia 6 4 0 2 40 17 +23 8 Plasseringskamp
6  Canada 6 3 0 3 29 18 +11 6
7  Polen 5 2 0 3 15 23 −8 4 Slått ut i første runde
8  Romania 5 1 1 3 13 29 −16 3
9  Nederland 5 1 1 3 16 43 −27 3
10  Vest-Tyskland 5 1 0 4 21 30 −9 2
11  Norge 5 0 1 4 9 36 −27 1
12  Japan 5 0 1 4 7 36 −29 1
Kilde: Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023.


Olympiske mestre 1980

USAs flagg
USA
2. tittel

Spillere: Jim Craig, Steve JanaszakBill Baker, Ken Morrow, Jack O’Callahan, Mike Ramsey, Bob SuterNeal Broten, Dave Christian, Steve Christoff, Mike Eruzione, John Harrington, Mark Johnson, Rob McClanahan, Mark Pavelich, Buzz Schneider, Dave Silk, Eric Strobel, Phil Verchota, Mark Wells.
Trener: Herb Brooks

Statistikk

[rediger | rediger kilde]

Toppscorere

[rediger | rediger kilde]
# Utøver KS M A P PIM POS
1 Tsjekkoslovakias flagg Milan Nový (TCH) 6 7 8 15 0 L
2 Tsjekkoslovakias flagg Peter Šťastný (TCH) 6 7 7 14 6 L
3 Tsjekkoslovakias flagg Jaroslav Pouzar (TCH) 6 8 5 13 8 L
4 Sovjetunionens flagg Aleksandr Golikov (URS) 7 7 6 13 6 L
5 Finlands flagg Jukka Porvari (FIN) 7 7 4 11 4 L
6 Sovjetunionens flagg Boris Mikhajlov (URS) 7 6 5 11 2 L
Sovjetunionens flagg Vladimir Krutov (URS) 7 4 6 10 4 L
8 Tsjekkoslovakias flagg Marián Šťastný (TCH) 6 5 6 11 2 L
9 Sovjetunionens flagg Sergei Makarov (URS) 7 5 6 11 4 L
USAs flagg Mark Johnson (USA) 7 5 6 11 6 L

Kilde: Ice-hockey-stat.com og Hokej.sfrp.cz

Hat-tricks

Beste målvakter

[rediger | rediger kilde]

De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.

# Utøver KS MIN SOG SVS GA SVS% GAA SO
1 USAs flagg Jim Craig (USA) 7 419:36 178 163 15 91.57% 2,14 0
2 Finlands flagg Antero Kivelä (FIN) 3 180:00 100 90 10 90,00% 3,33 0
3 Sovjetunionens flagg Vladimir Myshkin (URS) 4 260:00 67 77 9 89,53% 2,08 1
4 Canadas flagg Paul Pageau (CAN) 4 236:50 93 82 11 88,17% 2,79 1
5 Sveriges flagg Pelle Lindbergh (SWE) 5 300:00 152 124 18 87,32% 3,60 0

Kilde: Ice-hockey-stat.com og Hokej.sfrp.cz

Målvakter med shutouts («holdt nullen»)

Utvisninger (fair play)

[rediger | rediger kilde]
Lag KS Utvisninger PIM PAVG
2 5 10
 Polen 5 13 0 0 26:00 05:12
 Finland 7 28 0 0 56:00 08:00
 Sovjetunionen 7 26 1 0 57:00 08:09
 Tsjekkoslovakia 6 25 1 0 55:00 09:10
 Japan 5 24 0 0 48:00 09:36
 USA 7 35 0 0 70:00 10:00
 Canada 6 32 0 0 64:00 10:40
 Sverige 7 32 3 0 79:00 11:17
 Nederland 5 29 2 0 68:00 13:36
 Norge 5 35 1 1 75:00 15:00
 Romania 5 33 0 1 76:00 15:12
 Vest-Tyskland 5 36 2 1 92:00 18:24

Kilde: Ice-hockey-stat.com

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Wayne Coffey (2005). The Boys of Winter. New York, NY: Crown Publishers. s. 159–160. 
  2. ^ Gerald Eskenazi (23. februar 1980). «U.S. Defeats Soviet Squad In Olympic Hockey by 4-3». The New York Times: 1, 16. 
  3. ^ «Sirener og jubelrus». Aftenposten: 8. 23. februar 1980. 
  4. ^ Gerald Eskenazi (25. februar 1980). «U.S. Hockey Squad Captures Gold Medal». The New York Times: 1, C4. 
  5. ^ «USA eksploderte i jubel». Dagbladet: 13. 25. februar 1980. 
  6. ^ a b c «Story #1: Miracle on Ice» (på engelsk). IIHF.com. Arkivert fra originalen 15. mai 2022. Besøkt 27. september 2024. 
  7. ^ Szymon Szemberg og Andrew Podnieks, red. (2008). World of Hockey: Celebrating a Century of the IIHF. Bolton, ON: Fenn Publishing. s. 80–81. 
  8. ^ Wayne Coffey (2005). The Boys of Winter. New York, NY: Crown Publishers. s. 252–264. 
  9. ^ a b c Andrew Podnieks (1997). Canada's Olympic Hockey Teams: The Complete History, 1920–1998. Doubleday Canada. s. 137–141. 
  10. ^ Allen, Kevin (23. desember 1997). «College kids perform Olympic miracle». ESPN. 
  11. ^ Lake Placid Organizing Committee for the Olympic Games (1985). Official Results of the XIII Olympic Winter Games—Lake Placid 1980 (PDF). Amateur Athletic Foundation of Los Angeles. s. 105–111. 
  12. ^ «U.S. hockey team ties Sweden». Wilmington Morning Star. (North Carolina). Associated Press. 13. februar 1980. s. 1C. 
  13. ^ «Americans stun Czechs in Olympic ice hockey». Wilmington Morning Star. (North Carolina). Associated Press. 15. februar 1980. s. 1C. 
  14. ^ «U.S. pucksters upset Czechs, boost medal odds». The Bulletin. (Bend, Oregon). UPI. 15. februar 1980. s. 10. 
  15. ^ «American defeat West Germans, 4-2». Wilmington Morning Star. (North Carolina). Associated Press. 21. februar 1980. s. 4D. 
  16. ^ «Dangerous Soviets next for the U.S.». The Bulletin. (Bend, Oregon). UPI. 21. februar 1980. s. 17. 
  17. ^ Wayne Coffey, red. (2005). The Boys of Winter. New York, NY: Crown Publishers. s. 23–251. 
  18. ^ «Americans surprise Soviets, 4-3». Wilmington Morning Star. (North Carolina). Associated Press. 23. februar 1980. s. 4B. 
  19. ^ Shalin, Michael (23. februar 1980). «U.S. ices spot in hockey history». The Bulletin. (Bend, Oregon). UPI. s. 15. 
  20. ^ HBO Sports (2001). Do You Believe in Miracles? : The Story of the 1980 U.S. Hockey Team. HBO Home Video. 
  21. ^ «Brødretrio igjen». Aftenposten: 8. 23. februar 1980. 
  22. ^ «Brødretrio igjen». Aftenposten: 8. 23. februar 1980. 
  23. ^ «États-Unis - Finlande (24 février 1980)» (på fransk). Hockeyarchives.info. Besøkt 7. oktober 2024. 
  24. ^ Wayne Coffey, red. (2005). The Boys of Winter. New York, NY: Crown Publishers. s. 252–264. 
  25. ^ «U.S. defeats Finland, clinches hockey gold». Wilmington Morning Star. (North Carolina). Associated Press. 25. februar 1980. s. 5B. 
  26. ^ Richman, Milt (25. februar 1980). «U.S. win was ultimate upset». The Bulletin. (Bend, Oregon). UPI. s. 9. 
  27. ^ Gerald Eskenazi (24. februar 1980). «Russians Seek Explanation For Hockey Loss to U.S.». The New York Times: 4 S. 
  28. ^ Lawrence Martin (1990). Red Machine: The Soviet Quest to Dominate Canada's Game. Toronto, ON: Doubleday. s. 191–192. 
  29. ^ «Suède - URSS (24 février 1980)» (på fransk). Hockeyarchives.info. Besøkt 7. oktober 2024. 
  30. ^ «1980 Lake Placid» (på dansk). Olym.dk. Besøkt 8. desember 2017. 
  31. ^ a b Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 192–193. 
  32. ^ Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 4, 6. 
  33. ^ Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (13. utg.). Zürich: Moydart Press. s. 761–780. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (på engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. 
  • Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (på engelsk). Moydart Press. 
  • Andrew Podnieks, red. (1997). Canada's Olympic hockey teams: the complete history, 1920–1998 (på engelsk). Toronto, Ontario: Doubleday Canada. 
  • Szymon Szemberg, Andrew Podnieks, red. (2007). World of Hockey: Celebrating a Century of the IIHF (på engelsk). Bolton, Ontario: Fenn Publishing. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata