Hopp til innhold

J.M. Barrie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
James Matthew Barrie
Forfatteren i 1890
FødtJames Matthew Barrie
9. mai 1860[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kirriemuir[5]
Død19. juni 1937[1][4][6][7]Rediger på Wikidata (77 år)
Marylebone
BeskjeftigelseSkribent, romanforfatter, dramatiker, journalist, barnebokforfatter, librettist, manusforfatter, TV-forfatter, filmmanuskriptforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Edinburgh
The Glasgow Academy
Dumfries Academy
Forfar Academy
EktefelleMary Ansell[8]
NasjonalitetStorbritannia[9]
Det forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtKirriemuir[8]
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[10][11][12][13]
UtmerkelserOrder of Merit
DebutBetter Dead (1887)
Debuterte1883
Aktive år1883–1937
Viktige verkThe Little White Bird, Peter Pan og Wendy, The Little Minister, The Admirable Crichton, The Old Lady Shows Her Medal
Påvirket avRobert Louis Stevenson
Nettstedhttp://jmbarrie.co.uk
IMDbIMDb
Signatur
J.M. Barries signatur
Våpenskjold
J.M. Barries våpenskjold
J.M. Barrie på Commons

James Matthew Barrie (født 9. mai 1860 i Kirriemuir i Angus, død 19. juni 1937 i London) var en britisk forfatter, journalist og dramatiker; mest kjent for barnebøkene og teaterstykket om Peter Pan, gutten som ikke ville bli voksen. Ettertiden husker også Barrie for forholdet til familien Llewelyn Davies. Han adopterte de fem guttene etter at foreldrene døde.

Liv

[rediger | rediger kilde]

Barrie ble født inn i en familie i gode kår, der hans eldste bror Alexander snart tok eksamen fra universitetet i Aberdeen med utmerkelse, og åpnet en privatskole i Lanarkshire. Faren deres, David Barrie, var vever, mens moren Margaret Ogilvy - som etter gammel skotsk skikk hadde beholdt pikenavnet sitt - hadde som ambisjon at sønnen David jr en dag skulle bli prest. James Barrie levde sine første seks år i skyggen av broren David, inntil denne omkom i en skøyteulykke i januar 1867, samme kvelden han fylte 14 år.[14] Storesøsteren Jane Ann oppfattet snart hvor ødeleggende det var for James at moren deres ikke klarte å slippe sorgen og savnet etter David. Hun sa til moren deres at hun fortsatt hadde en sønn. En gang da James nærmet seg sengen hennes, spurte hun: «Er det deg?» og tonefallet fikk gutten til å svare: «Nei, det er ikke han, det er meg.» Da snudde hun seg og rakte ut armene etter James. Som voksen skrev han at hans mor levde i 29 år etter Davids død, men sorgen slapp aldri taket i henne: «Da jeg var blitt mann...var han fortsatt en tretten år gammel gutt.»[15]

Flere har pekt på at J.M. Barries følelsesliv var preget av morsbinding, og av at han levde i skyggen av broren David, som døde så ung etter et fall på isen.[16][17]

Barrie studerte ved Edinburgh-universitetet 1878–82. Som student skrev han for Edinburgh Courant, og i 1883 fikk han jobb i Nottingham Journal. Fra 1885 bodde han i London, hvor han skrev for flere blad og aviser, i tillegg til å utgi sju bøker fra 1887 til 1891.[18]

han giftet seg med skuespilleren Mary Ansell i 1894. Ekteskapet var barnløst og uharmonisk. Under skilsmissen i 1909 kom det fram mange detaljer fra privatlivet: Barries nære vennskap med mange andre kvinner, og hans manglende evne eller vilje til å fullbyrde ekteskapet med Mary.[18]

Han var husvenn hos familien Llewelyn Davies, og opptrådte som lekekamerat for brødrene George, John (kalt Jack), Peter, Michael og Nico. Vennskapet og samspillet med dem framheves av mange som medvirkende i arbeidet med Peter Pan. Barrie understreket selv denne forbindelsen i forordet til en utgave av Peter Pan i 1928.[18] Etter at guttene mistet faren i 1907 og moren i 1910, adopterte Barrie dem.[16] Vennskapet med familien Davies' barn var imidlertid ikke unikt for Barrie; før han ble kjent med Davies hadde han vært husvenn og barnas lekekamerat hos William Ernest Henley og hos Arthur Quiller-Couch.[18]

Barrie ble adlet i 1913, mottok Order of Merit i 1922, var «æresrektor» ved University of St Andrews 1919–22, og ble æresdoktor ved universitetene i Oxford (1926) og Cambridge (1930).[18]

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Han fikk sitt gjennombrudd med The Little Minister (1891) - hvor han skrev om barndomstraktene i Kirriemuir. Deretter fulgte tre romaner om unge menn med kunstneambisjoner[18]: Sentimental Tommy (1896), Margaret Ogilvy (1896), Tommy and Grizel (1900). Etter dette konsentrerte han seg om å skrive for teatret.

Peter Pan, som fikk sitt gjennombrudd på teatret i 1904, bygger på en tendens i samtiden til å oppvurdere barns forestillingsverden og eventyrleker. Dette hadde blant annet grunnlag i Robert Louis Stevensons essaysamling Virginibus Puerisque (1881). Skuespillet Peter Pan er både et høydepunkt i denne tradisjonen, og Barries kommentar til den.[19] Stykket bygger dessuten på flere elementer fra samtidens barneteater: den unge hovedpersonen, skurken som publikum kan bue ut, roller som kan bekles av barn, forvandlingsscener og sentimentale øyeblikk.[19]

Barrie skrev også en lang rekke andre teaterstykker; noen av dem er Quality Street (1902), The Admirable Crichton (1902) og Dear Brutus (1917). De som i ettertid ønsker å vurdere forfatterskapet positivt, knytter seg gjerne til hans egen selvforståelse: «a man of many personalities whose finest dramas followed the seriously fantastic method of Shakespearian romance, they saw him not as a backward-looking sentimentalist but as one of the first modernists.»[18] I en lang rekke skuespill drøfter han kvinnens stilling i forhold til mannen, og viser fram ulike varianter av sterke heltinner og manipulerende kvinner: Becky Sharp (1893), Little Mary (1903), Alice Sit by the Fire (1905), What every Woman Knows (1908), The Adored One (1913) og A Kiss for Cinderella (1916).[18]

Barries ettermæle

[rediger | rediger kilde]

I samtiden var Barrie høyt vurdert, noe som gjenspeiles i utmerkelsene han mottok. Ettertiden har variert i sine vurderinger. Interessen for Barrie etter hans død er særlig knyttet til Peter Pan, og til bøkenes biografiske forelegg. Psykoanalytiske tolkninger av liv og forfatterskap tenderer til å finne et ødipuskompleks hos ham. Dette ble tydeligst formulert i Harry M. Gedulds biografi James Barrie (1971).[18] Andrew Birkin utga i 1979 en biografi med vekt på forholdet mellom Barrie og Davies-familien: J. M. Barrie and the Lost Boys.[20][21]

Peter Pan er en levende klassiker i Storbritannia, som har fått hjelp til sin berømmelse av Disneyfilmen Peter Pan fra 1953. Den første Peter Pan-filmen ble laget i 1924, og det lages stadig flere versjoner. Klasseskillekomedien The Admirable Crichton settes også opp, mens flere andre av Barries stykker, særlig enakterne, spilles av amatørteatre.[18]

Barrie overførte i 1929 rettighetene til Peter Pan til Great Ormond Street Hospital i London.[22]

Filmen Finding Neverland (2004)[23] skildrer deler av hans liv, med vekt på forholdet til Davies-familien og den første oppsetningen av teaterstykket om Peter Pan. Johnny Depp spiller hovedrollen som forfatteren, og Kate Winslet spilte Sylvia Llewelyn Davies. Skuespillet The Boy James av Alexander Wright hadde premiere i 2010. Stykket skildrer Barries barndom, og viser at han unnviker voksenlivet og trekker seg tilbake til et eventyrland.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/J-M-Barrie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0057381[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som James Matthew Barrie, Proleksis enciklopedija-ID 11161[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Babelio, oppført som Barrie, Babelio forfatter-ID 146359[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 30617[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118903518; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 118903518.
  11. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 10821731, Wikidata Q16744133 
  12. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 56973155, Wikidata Q16744133 
  13. ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/ 
  14. ^ Andrew Birkin: J.M. Barrie and the lost boys (s. 3), Yale university press, ISBN 978-0-300-09822
  15. ^ Andrew Birkin: J.M. Barrie and the lost boys (s. 4-5)
  16. ^ a b Anthony Lane. «Lost Boys; Why J. M. Barrie created Peter Pan»; The New Yorker, 22. november 2004
  17. ^ Finn Skårderud (1991). Sultekunstnerne. Oslo: Aschehoug. s. 324–337; kapitlet «Peter Pan». ISBN 82-03-22502-0. .
  18. ^ a b c d e f g h i j R. D. S. Jack, «Barrie, Sir James Matthew, baronet (1860–1937)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; online edition, Sept 2014; lest 22. mars 2015
  19. ^ a b Julia Briggs. «Transitions (1890–1914)». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3.
  20. ^ Andrew Birkin. J. M. Barrie and the Lost Boys: The Real Story Behind Peter Pan. Yale University Press, 2003. ISBN 978-0-300-09822-8.
  21. ^ Barkins materiale av brev og notater er publisert på nettstedet jmbarrie.co.uk Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
  22. ^ «gosh.org: «Peter Pan»». Arkivert fra originalen 25. mars 2015. Besøkt 25. mars 2015. 
  23. ^ Finding Neverland på Internet Movie Database

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=J.M._Barrie&oldid=24743306»