Johann Berenberg
| Johann Berenberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. mars 1718[1] Hamburg | ||
| Død | 2. mars 1772[1] Hamburg | ||
| Beskjeftigelse | Bankier | ||
| Far | Rudolf Berenberg | ||
| Søsken | Paul Berenberg | ||
| Barn | Elisabeth Berenberg | ||
Johann Berenberg (født 12. mars 1718 i Hamburg, død 2. mars 1772 i Hamburg) var en kjøpmann og bankier fra bystaten Hamburg og eier av Berenberg Bank. Banken bærer fortsatt hans navn (Joh. Berenberg, Gossler & Co.). Han var også kunstsamler og hadde en rekke offentlige verv.
Han tilhørte den hanseatiske bankierfamilien Berenberg, som kom fra Antwerpen i dagens Belgia til Hamburg sent på 1500-tallet, og var sønn av kjøpmann, bankier og senator i Hamburg Rudolf Berenberg (1680–1746) og Anna Elisabeth Amsinck (1690–1748). Moren tilhørte en hanseatisk familie av nederlandsk opprinnelse, og familien hadde i hans levetid fortsatt i stor grad en nederlandsk identitet. Hans morfar Paul Amsinck var kjøpmann i Lisboa og Hamburg. Han var også etterkommer etter Welserfamilien. Berenberg Bank hadde blitt etablert i 1590 av hans belgiskfødte tippoldefar, Hans Berenberg og dennes bror Paul Berenberg, som begge var gift med døtre av den kjente Antwerpen-kjøpmannen Andries Snellinck og Françoise de Rénialme.
Som 17-åring ble Johann Berenberg sendt til Venezia, der han var lærling i et handelshus mellom 1735 og 1741; også faren hadde i sin tid startet karrièren som lærling i samme firma. I 1748 overtok han Berenberg Bank sammen med sin eldre bror Paul Berenberg, som senere ble senator i Hamburg. Hans to eldre brødre Rudolf og Cornelius Berenberg drev sine egne forretninger i henholdsvis Hamburg og Livorno i Italia, uten å ta del i familiefirmaet.
Johann Berenberg ble i 1748 gift med Anna Maria Lastrop (1723–1761), datter av kjøpmann i Hamburg og 1747 «Bancobürger» Wichmann Lastrop og bl.a. oldebarn av kjøpmann i Bremen og leder for det hanseatiske kontor i Bergen Diedrich Wolpmann.
Wichmann Lastrop (o. 1620 Osnabrück-1687) flyttet til Hamburg og ble borger der i 1645, og i 1651 giftet han seg med Elisabeth Kempe (1633-1681), en datter av Barthold Kempe (+1661), 1621 borger av Hamburg og 1648 «Jurat» til St. Katharinen, og 2. hustru Elisabeth Schele (Scheele) (+ 1670). Deres sønn Peter Lastrop (1656 Hamburg-1709 Holland) ble i 2. ekteskap i 1695 med Anna Maria Tietgens (Tietkens) (1677-1716) (mor: Anna Maria Trebbe) far til Wichmann Lastrop (1696 Hamburg-1730), som i 1. ekteskap med Ilsabe Tönnies (Tonnies) (1702-1739) (mor: Anna Wolpmann) ble far til Anna Maria Lastrop, Johann Berenbergs hustru.[2] De hadde en sønn og en datter.
Sønnen Rudolf Berenberg, som muligens var psykisk syk, døde 20 år gammel i den nederlandske kolonien Surinam i Sør-Amerika i 1768, etter at han hadde blitt sendt dit som representant for farens firma, og samme år døde broren Paul Berenberg uten arvinger. Dermed var datteren Elisabeth Berenberg eneste arving til Berenberg Bank. I desember 1768 ble hun gift med farens medarbeider Johann Hinrich Gossler i det som den kjente historikeren og etterkommeren Percy Ernst Schramm har kalt et fornuftsekteskap, og året etter tok Johann Berenberg opp svigersønnen som medeier i Berenberg Bank. Ved Johann Berenbergs død i 1772 ble Johann Hinrich Gossler firmaets leder og eneeier. Elisabeth Berenberg og Johann Hinrich Gosslers etterkommere omfattet mange av de mest prominente personene i Hamburg gjennom hele 1800-tallet, herunder flere senatorer og statsoverhoder i byrepublikken. Johann Berenbergs tippoldebarn, bankieren Johann von Berenberg-Gossler, ble tildelt navnet Berenberg-Gossler av Hamburgs senat i 1880 og senere adlet av Preussen som baron av Berenberg-Gossler.[3][4][5]
Johann Berenberg er bl.a. omtalt i Percy Ernst Schramms monumentale verk om sin egen familie, Neun Generationen.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.deutsche-biographie.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Percy Ernst Schramm: «Die Vorfahren der Anna Maria Berenberg geb. Lastrop (1723–1761). Eine hamburgisch-bremisch-westfälisch-pommersche Ahnenliste». Zeitschrift für Niedersächsische Familienkunde 32, 1957, s. 161–174
- ^ «Berenberg, Johann», Deutsche Biographische Enzyklopädie, bd. 1, s. 543, Walter de Gruyter, 2005, ISBN 3110946572
- ^ Percy Ernst Schramm, «Johann Berenberg», Neue Deutsche Biographie, 2, 1955, s. 68
- ^ «Johann Berenberg», Hamburgische Biografie, bd. 1, s. 43
- ^ Percy Ernst Schramm, Neun Generationen: Dreihundert Jahre deutscher Kulturgeschichte im Lichte der Schicksale einer Hamburger Bürgerfamilie (1648–1948). vol. I, Göttingen 1963