Hopp til innhold

John French

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John French
Født28. sep. 1852[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kent
Død22. mai 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Deal
BeskjeftigelsePolitiker, offiser Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedEastman's Royal Naval Academy
EktefelleEleanora Anna Selby-Lowndes (1880ukjent)[5]
FarJohn Tracy William French[6]
MorMargaret Eccles[6]
SøskenCharlotte Despard[7]
Katherine Mary Harley[7]
BarnJohn French, 2nd Earl of Ypres
Gerald French[6]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Utmerkelser
15 oppføringer
Storkorsridder av Order of the Bath (1909)
Storkorsridder av Royal Victorian Order (1907)
Kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1902)
3. klasse av St. Georgordenen (1916)
Ridder av St. Patrick (1917)
Medlem av Order of Merit (1914)
Medlem av Det kongelige råd (1918)
1. klasse av Den røde ørns orden (1902)
Croix de guerre 1914–1918 (1916)
Storbånd av Leopoldsordenen (1916)
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden (1917)
Ordenen av Karađorđe-stjernen (1918)
Storbånd av Den oppadstigende sols orden (1918)
Jarl (1922)
Viscountcy (1916)
Våpenskjold
John Frenchs våpenskjold

John Denton Pinkstone French, fra 1922 1. jarl av Ypres (født 28. september 1852 i Ripple Vale i Kent i England, død 22. mai 1925 i Deal i Kent) var en britisk militær. Han var generalstabssjef 1912–1914, feltmarskalk 1913 og øverstkommanderende for British Expeditionary Forcevestfronten under første verdenskrig 1914-1915.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

French deltok i boerkrigen 1899-1902 og vant seg et rykte som en dyktig kavalerikommandant.[trenger referanse] Ved krigens slutt var han generalløytnant.

I 1912 ble French utnevnt til generalstabssjef (Chief of the Imperial General Staff) og han ble feltmarskalk (Field Marshal) i 1913. French måtte gå av som sjef for generalstaben etter uroligheter i arméen i Irland i juli 1914, men fikk i august kommandoen over det britiske ekspedisjonskorpset, BEF, som ble sendt til Frankrike da første verdenskrig brøt ut.

French lyktes ikke med å samarbeide hverken med krigsministeren lord Kitchener eller sjefen for den franske femte arméen på BEFs høyre flanke, Charles Lanzerac.[trenger referanse] BEF gjorde en dårlig organisert retrett etter slagene ved Mons og Le Cateau. Før slaget ved Marne var det først etter en personlig oppfordring fra den franske øverstkommanderende Joseph Joffre at French gikk med på å sette inn den britiske arméen i luken mellom de tyske første og andre arméene. Dette ble en stor fremgang, men allerede i mars 1915 var French i hardt vær igjen etter å ha skyldt problemene med å bryte gjennom de tyske linjene i slaget ved Neuve-Chapelle på at regjeringen ikke hadde fått frem tilstrekkelig med granater.[trenger referanse] Etter flere hendelser ble French erstattet av Douglas Haig i desember 1915.

French ble deretter sjef for hjemmearméen (Home Forces) til 1918 og til slutt Lord Lieutenant – i praksis militærguvernør – på Irland til 1921.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 22142[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14953495n[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, oppført som Robert King, The Peerage person ID p5264.htm#i52632, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som John Denton Pinkstone French, Find a Grave-ID 9362496, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage person ID p5264.htm#i52632, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b FamilySearch Family Tree, FamilySearch person ID 96CP-Y9R, besøkt 7. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  • Frankland, Noble (red.) The encyclopedia of 20th century warfare (1989) ISBN 0-517-56770-9.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]