Jakob Fugger

Jakob Fugger
Født		6. mars 1459 Augsburg (Det tysk-romerske rike)
Død		30. des. 1525 (66 år) Augsburg (Det tysk-romerske rike)
Beskjeftigelse		Bankier, handelsmann, gründer
Ektefelle		Sibylle Artzt (1498–)
Far		Jakob Fugger the Elder
Mor		Barbara Fugger
Søsken		Georg Fugger Ulrich Fugger the Elder Marcus Fugger
Nasjonalitet		Det tysk-romerske rike
Gravlagt		Fugger Chapel
Jakob Fugger på Commons

Jakob Fugger (på tysk Jakob Fugger von der Lilie (til liljen), også kjent som Jakob Fugger den rike) (født 6. mars 1459, død 30. desember 1525) var en tysk forretningsmann i Fugger-slekten. Jakob Fugger ble en av renessansens rikeste menn. Han lyktes i dette gjennom en rekke vellykkede forretninger med Det tysk-romerske rike og dens daværende og blivende keisere.

Jakob kom fra Augsburg, og skulle opprinnelig inn i de geistlige rekker, men fikk forandret utdannelsen da han var 14 år gammel. Han begynte å studere bokholderi, og spesielt den relativt nye oppfinnelsen dobbelt bokholderi. Med denne kunne han raskt avgjøre om et selskap var lønnsomt eller ikke, noe han gjorde i stor grad. I 1485 ble han flyttet over til Innsbruck, der han lånte store summer til erkehertug Sigismund og kong (senere keiser) Maximilian. Lånet ble tatt med garanti i de svært lukrative sølvgruvene, og Sigismund var ikke spesielt flink med penger. Derfor endte det med at Fugger sikret seg mye sølv for mange år fremover. Jakob Fugger fikk også startet gruvedrift i kobberminer i Schlesien og Slovakia. Han drev også med kobberverk i Kärnten, Ungarn og Spania, og lyktes i å bygge opp et kobbermonopol. Monopolet ble til delvis fordi Maximilian I hadde tillatt det etter å ha brukt for mange penger på krig. Dermed lånte Fugger ham penger mot betingelser om monopol. Fugger var verdens ledende gruveselskap.

Det opprinnelige firmaet Fugger hadde ansvar for før han dro til Innsbruck, hadde ansvar for import av råull til Augsburg, der det ble videreforedeldet. Han fortsatte med dette, men investerte også i krydder, sjeldne matprodukter, urter, juveler og pepper. Faktisk var Fugger den dominerende pepperimportøren til Europa i flere tiår. Fugger skaffet også en egen flåte, som han brukte til å sende varer til Flandern og Nederland. Fugger brukte også veksel-brev slik at hans kurerer leverte brev som garanterte at penger ble betalt ut i stedet for penger, noe som gikk raskere og var tryggere enn å bære pengene selv. Dette gjorde at Fugger tilbød å låne penger til ledere av områder, som i Polen og Skandinavia, der økonomien ikke var spesielt avansert. Fugger betalte dermed deres gjeld til kirken, og fikk gode betingelser av dem.

Ettersom Maximilian I var vant til å låne penger av Fugger, ga han gode betingelser tilbake til den tyske forretningsmannen. Han ble adlet til greve i 1514. Fugger støttet ikke Maximilian Is forsøk på å bli pave, men han hjalp sønnesønnen Karl å bli tysk-romersk keiser gjennom å betale ut bestikkelser da Maximilian døde i 1519. Karl V var da allerede konge av Spania, og Fugger fikk gode betingelser på tilbakebetalingen. I 1516 lånte han også penger til Henrik VIII av England. I tillegg hadde han lånt penger til pave Leo X, og sammen gikk de inn på en avtale om å selge avlat. Dermed hadde Fugger svært mange allierte. Han hadde også sine kritikere, som arbeiderne i mange gruver og viktige religiøse reformister som Martin Luther, som kritiserte avlatssalget spesielt og bestikkelsene generelt.

Jakob Fugger brukte lite selv, og satte av mange penger til å bygge boliger til tidligere tjenere i Augsburg, det såkalte «Fuggerei». Han døde i 1526, og ble etterfulgt av sin nevø Anton Fugger (hans ulykkelige ekteskap resulterte ikke i noen egne barn). Anton hadde driven, men ikke teften, og eter store tider i begynnelsen, døde han med nesten like stor gjeld som han hadde formue.

Jakob Fugger regnes blant verdenshistoriens rikeste og mektigste menn, og det er vanskelig å undervurdere hans betydning for samtiden.