Hopp til innhold

James Baldwin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
James Baldwin
FødtJames Arthur Baldwin
2. aug. 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Harlem[5]
Død1. des. 1987[1][6][3][7]Rediger på Wikidata (63 år)
Saint-Paul-de-Vence[5]
BeskjeftigelseLyriker, romanforfatter, dramatiker,[8][9] borgerrettsaktivist, essayist, samfunnskritiker, manusforfatter, universitetslærer, novelleforfatter, gay fiction writer
Utdannet vedThe New School
Bowling Green State University
DeWitt Clinton High School
SøskenDavid Baldwin
Gloria Karefa-Smart
NasjonalitetUSA
GravlagtFerncliff gravlund[5][10]
MorsmålAmerikansk-engelsk
SpråkEngelsk,[11][12] fransk[13]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
PEN America
Utmerkelser
6 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1954)[14]
George Polk Award (1962)
Langston Hughes Medal (1978)[15]
Kommandør av Æreslegionen
VH1 Trailblazer Honors (2018)
Honorary doctorate from the University of Nice-Sophia Antipolis (1982)[5]
SjangerNovelle, essay
Debuterte1947
Aktive år1947–
Viktige verkGo Tell It on the Mountain, Giovanni's Room, Notes of a Native Son
IMDbIMDb
James Baldwin på Commons

James Arthur Baldwin (1924–1987) var en amerikansk forfatter, dramatiker, poet, essayist og aktivist for borgerrettsbevegelsen.

Baldwins roman, Go Tell It on the Mountain, har blitt rangert av Time magazine som en av verdens 100 best engelske romaner.[16] Hans essaysamling, Notes of a Native Son (utgitt i 1955), etablerte Baldwin som en forkjemper for likestilling.[17]

De fleste av Baldwins arbeider omhandler rasistiske og seksuelle problemstillinger på midten av det 1900-tallet i USA. Hans romaner er kjent for måten de utforsker spørsmål om personlig identitet og komplekst sosialt og psykologisk press. Baldwin fokuserte på tematikk knyttet til minoriteter, homofili, maskulinitet og klasse lenge før den sosiale, kulturelle eller politiske likestillingen mellom disse gruppene ble etablert, og i en tid der gruppene ble sett ned på og forhatt av store deler av samfunnet. Protagonistene i hans verker er ofte, men ikke eksklusivt, afro-amerikanske; homofile eller biseksuelle menn, som møter interne og eksterne hindringer på leting etter selv- og sosial aksept.[18]

Baldwin var en av flere afroamerikanske ateister som bodde i Harlem i New York City.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Da James Baldwin var et spedbarn, flyttet hans mor, Emma Berdis Joynes, til Harlem, New York, hvor hun giftet seg med en predikant, David Baldwin, som adopterte James som sin sønn. Familien var fattig, og James og adoptivfaren hadde et svært stormfullt forhold. James Baldwin ble utdannet ved den prestisjetunge DeWitt Clinton High School i Bronx, der han arbeidet med skoleavisen. Da han var 17 år gammel, flyttet Baldwin til Greenwich Village, et område i New York City som er kjent for sine kunstnere og forfattere.

I løpet av tenårene mens han bodde i Harlem og Greenwich Village, begynte Baldwin å anerkjenne sin egen homoseksualitet. I 1948 var han desillusjonert av amerikanske fordommer mot svarte og homofile, forlot Baldwin USA og dro til Paris, Frankrike. Denne reisen var ikke bare et ønske om å distansere seg fra fordommer som rådet i det amerikanske samfunnet.

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Han flyktet for å se seg selv og sitt forfatterskap utover en afroamerikansk kontekst. Baldwins første roman, Go Tell It on the Mountain, som er en delvis selvbiografisk roman, ble publisert i 1953. Baldwins første samling av essays, dukket opp to år senere. Baldwin fortsatte å eksperimentere med forskjellige litterære former gjennom hele sin karriere, og han publiserte flere dikt og skuespill samt fiksjon og essays.

Baldwins andre roman, Giovanni's Room, vakte strid da den ble utgitt i 1956 grunnet dens likeframme homoerotiske innhold. Balwin nektet igjen å sette merkelapp på utgivelsen av romanen, til tross for at det lesende publikums forventninger om at han ville skrive om den afroamerikanske erfaring, er Giovanni's Room utelukkende om hvite romanfigurer. Baldwins neste to romaner, Another Country og Tell Me How Long the Train's Been Gone, er sprikende, eksperimentelle verker som handler om svarte og hvite figurer og med heteroseksuelle, homoseksuelle og biseksuelle legninger. Disse romanene omhandler 1960-tallets uro: de er mettet med en følelse av voldelig uro og sinne.

Baldwins lange essay handlet om den sydende misnøyen i 1960-tallets USA. Essayet ble opprinnelig publisert i to deler i magasinet The New Yorker og denne publikasjonen gjorde at Baldwin kom på forsiden av Time Magazine i 1963, mens han var på turné der han snakket om sivile rettigheter. Essayet tar for seg det urolige forholdet mellom kristendom og den gryende muslimske bevegelsen. Baldwin bodde for det meste i eksil i Frankrike i den senere tiden av livet. Han tilbrakte også en del tid i Sveits og Tyrkia i løpet av disse årene.

I løpet av sitt liv og senere ble Baldwin i all hovedsak husket som en innflytelsesrik afrikansk-amerikansk forfatter, men også som en innflytelsesrik forfatter i eksil, særlig på grunn av hans tallrike erfaringer utenfor USA og virkningen av disse erfaringene på Baldwins liv og forfatterskap. Baldwin deltok på Oslos internasjonale poesifestival i juni 1985. Baldwin døde av kreft i Saint-Paul-de-Vence, Frankrike i desember 1987, da han var 63 år gammel. Han ble fraktet tilbake til USA og gravlagt i Ferncliff Cemetery i Hartsdale, i nærheten av New York City.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Bøker

[rediger | rediger kilde]
  • 1953. Go Tell It on the Mountain
  • 1956. Giovanni's Room
  • 1962. Another Country
  • 1968. Tell Me How Long the Train's Been Gone
  • 1974. If Beale Street Could Talk (adapted into an Academy Award-winning 2018 film of the same name)
  • 1979. Just Above My Head
  • 1987. Harlem Quartet
  • 1998. Early Novels & Stories: Go Tell It on the Mountain, Giovanni's Room, Another Country, Going to Meet the Man, edited by Toni Morrison.
  • 2015. Later Novels: Tell Me How Long the Train's Been Gone, If Beale Street Could Talk, Just Above My Head, edited by Darryl Pinckney.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Baldwin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010718, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 10555[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id baldwin-james[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d www.saint-pauldevence.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 125882, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0006993[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ African American Dramatists : An A-to-Z Guide (på engelsk). ABC-CLIO. 2004. ISBN 978-0-313-32233-4. OL 9513381M. Wikidata Q86916983. 
  9. ^ https://cs.isabart.org/person/125882; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 125882.
  10. ^ Find a Grave, besøkt 18. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11889971h; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11889971h.
  12. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 12020067, Wikidata Q16744133 
  13. ^ YouTube-video, YouTube-videoidentifikator gBbloqXObeI, Wikidata Q63412991 
  14. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID james-baldwin, besøkt 21. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.ccny.cuny.edu, besøkt 9. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ «TIME Magazine - ALL-TIME 100 Novels». web.archive.org. 21. oktober 2005. Arkivert fra originalen 21. oktober 2005. Besøkt 7. september 2024. 
  17. ^ ross, daniel (29. november 2006). «James Baldwin Biography and Quotes ~ James Baldwin Biography | American Masters | PBS». American Masters (på engelsk). Besøkt 7. september 2024. 
  18. ^ Gounardoo, Jean-François; Rodgers, Joseph (1992). The Racial Problem in the Works of Richard Wright and James Baldwin. Greenwood Press. s. 158. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • James Baldwin: Baldwin's Harlem. A biography of James Baldwin. Atria Books, New York, NY u. a. 2008, ISBN 978-0-7432-9307-5.
  • Wolfgang Binder: Baldwin, James (Arthur). In: Bernd Engler, Kurt Müller (Hrsg.): Metzler-Lexikon amerikanischer Autoren. Metzler, Stuttgart u. a. 2000, ISBN 3-476-01654-4, S. 41–43.
  • Rolf Franzbecker (unter Mitarbeit von Peter Bruck u. Willi Real): Der moderne Roman des amerikanischen Negers. Richard Wright, Ralph Ellison, James Baldwin. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1979, ISBN 3-534-07366-5, S. 80–112.
  • Peter Freese: James Baldwin. In: ders.: Die amerikanische Kurzgeschichte nach 1945 · Salinger · Malamud · Baldwin · Purdy · Barth. Athenäum Verlag Frankfurt a. M. 1974, ISBN 3-7610-1816-9, S. 246–320.
  • Trudier Harris: James Baldwin 1924-1987. In: Paul Lauter u. a. (Hrsg.): The Heath Anthology of American Literature. 3rd Edition. Houghton Mifflin Co., Boston 1998, ISBN 0-395-86823-8, Bd. 2, S. 2221.
  • Günter H. Lenz: James Baldwin. In: Martin Christadler (Hrsg.): Amerikanische Literatur der Gegenwart in Einzeldarstellungen. Kröner Verlag, Stuttgart 1972, ISBN 3-520-41201-2, S. 155–189.
  • Simon Njami: James Baldwin ou le devoir de la violence. Seghers, Paris 1991, ISBN 2-232-10247-5.
  • Monika Plessner: Ich bin der dunklere Bruder · Die Literatur der schwarzen Amerikaner · Von den Spirituals bis zu James Baldwin. Fischer Verlag Frankfurt a.M. 1979, ISBN 3-596-26454-5, S. 292–301.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=James_Baldwin&oldid=24761899»