Jean-Baptiste Say
| Jean-Baptiste Say | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. jan. 1767[1][2][3][4] Lyon | ||
| Død | 14. nov. 1832[5] tidligere 2. arrondissement i Paris | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, industrieier, journalist, oversetter, skribent | ||
| Far | Jean-Étienne Say | ||
| Mor | Françoise Castanet | ||
| Søsken | Louis Say Jean-Honoré Say | ||
| Barn | Horace Émile Say Octavie Say | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[6] | ||
| Gravlagt | Père Lachaise[7] Grave of Say | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Det russiske vitenskapsakademi Towarzystwo Warszawskie Przyjaciół Nauk | ||
| Fagfelt | Politisk økonomi | ||
| Bidrag | Says lov | ||
| Influerer | Richard Cantillon, Adam Smith | ||
| Influert av | Auguste Comte, Thomas Hodgskin, Frédéric Bastiat | ||
Jean-Baptiste Say (født 5. januar 1767 i Lyon, død 15. november 1832 i Paris) var en fransk økonom og forretningsmann. Han hadde klassisk liberale synspunkter og argumentert for konkurranse, frihandel og fjerning av begrensninger på forretningsvirksomhet. Han er best kjent for Says lov, også kjent som markedsloven, som han populariserte. Akademikere er uenige om det overraskende subtile spørsmålet om hvorvidt det var Say som først uttalte det vi nå kaller Says lov.[8][9]
Says lov
[rediger | rediger kilde]Says lov sier at tilbudet alltid vil finne sin etterspørsel, dvs. at det kan ikke finne sted til noen situasjon med for lav «samlet etterspørsel» i en økonomi. Dette skyldes at når det blir produsert varer og tjenester, vil det også bli skapt inntekter som vil bli brukt til å etterspørre tilsvarende mengder varer og tjenester andre steder. Dette synet bygger på at markedsmekanismene fungerer, og at en laissez-faire politikk derfor er fornuftig. For eksempel ved et tilbudsoverskudd i vare- og tjenestemarkeder vil vareprisene synke, tilsvarende i kapitalmarkedene vil renten synke, og ved arbeidsledighet vil lønningene synke. På den måten holdes det alltid balanse mellom tilbud og etterspørsel, og selv om det kan være midlertidig etterspørselsvikt i enkelte markeder, hevdes det at den samlede etterspørselen i økonomien som helhet være i overensstemmelse med det samlede tilbudet.
Say selv formulerte aldri en slik lov. Han mente ikke at tilbud skaper sin egen etterspørsel. Han skriver heller ikke noe slikt i Traité d’économie politique. Says poeng var i stedet at etterspørselen oppstår i kraft av ens produksjon: Man kan ikke kjøpe en vare eller tjeneste før man har penger, og penger man du først når du har solgt en vare eller tjeneste.[10][trenger bedre kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 54780[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID sayjean[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Jean Baptiste Say, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id say-jean-baptiste[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Jean Baptiste Say, Babelio forfatter-ID 275993, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 30. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI rp369s09124q0cg, utgitt 6. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le cimetière du Père-Lachaise, side(r) 311[Hentet fra Wikidata]
- ^ William O. Thweatt, Early Formulators of Say's Law, in Wood, John Cunningham (editor); Kates, Steven (editor) (2000). Jean-Baptiste Say: Critical Assessments. V. London: Routledge. s. 78–93.
- ^ Braudel, The Wheels of Commerce: Civilisation and Capitalism 15th–18th Century, 1979:181
- ^ «Myten om Says lov». Waghorn. 12. april 2017. Arkivert fra originalen 6. august 2020. Besøkt 27. mai 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jean-Baptiste Say – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jean-Baptiste Say – galleri av bilder, video eller lyd på Commons