Områdevern
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Områdevern, eller landskapsvern, omhandler vern av naturområder i forskjellig omfang og utstrekning. Slikt vern blir gjort for å sikre et representativt område av naturen, for å ta vare på økologiske nøkkelområder, eller for å sikre leveområder for trua dyre- og plantearter.
Områdevern i Norge
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikler: Verneområder i Norge og Verneområder på Svalbard
Områdevern i Norge foregår etter naturmangfoldloven av 19. september 2009, som ble vedtatt på forslag fra Regjeringen og miljøvernminister Erik Solheim etter omfattende debatt. Den avløste naturvernloven av 1970.
Naturreservat er den strengeste formen for områdevern som finnes i Norge. Mildere former for områdevern er landskapsvernområder og til en viss grad nasjonalparker og biosfærereservater.
Videre er det mulig å opprette mildere former for vern: Biotopvernområdeer etter naturmangfoldloven og jakt- og viltloven, marint verneområde etter naturmangfoldloven og havressursloven, samt fylkesvis registrering av inngrepsfrie områder.
Norske verneformer
[rediger | rediger kilde]De norske områdevernene kan rangeres slik, etter graden av inngrepsforbud og med henvisning til naturmangfoldloven:
- Naturreservat – § 37 – strengt vern av arter og økosystemer. Normalt er det forbud mot bygging, virksomhet, motorferdsel, camping, og periodevis ferdsel (f.eks hekkesesong).
- Biotopvernområde – § 38 – strengt vern av biotopet til en art. Normalt er det forbud mot bygging, virksomhet, motorferdsel, camping, og etter nærmere bestemmelse ferdsel.
- Marint verneområde – § 39 – middels vern av marine ressurser i sjø. Normalt er det tillatt med fiske, fangst og ferdsel, men dette kan reguleres nærmere forbud mot forurensing, virksomhet og bruk etter loven.
- Biosfærereservat – middels strengt vern av et større økosystem eller biosfæresystem.
- herunder artsfredning, dyrefredningsområde, fuglefredningsområde og plantefredningsområde, som fra andre land gjerne er kjent som reservat, viltreservat, fuglereservat eller lignende
- Nasjonalpark – § 35 – middels eller mildt vern av naturområder. Normalt er det forbud mot bygging og virksomhet, tidvis også mot motorferdsel og visse friluftsaktiviteter.
- Landskapsvernområde – § 36 – mildt vern av kulturlandskap. Normalt er det forbud mot bygging, men ikke mot næringsvirksomhet eller motorferdsel.
- Naturminne – mildt vern av et bestemt punktområde, et biologisk individ eller en lokal forekomst.
- Geotopvern – mildt vern av et geologisk område.
Friluftsliv
[rediger | rediger kilde]Flere av nasjonalparkene har friluftsliv som en del av verneformålet. Slik sikres store områder for allmennheten, både private og statlige eide, slik at befolkningen kan leve ut friluftslivet sitt.
Friluftslivsområder opprettes for å sikret allmenhetens adgang til å dyrke friluftslivet. Samtidig med opprettelsen av Østmarka nasjonalpark i 2023, ble også Østmarka friluftslivsområde opprettet.[1]
Se også
[rediger | rediger kilde]- Miljøvern
- Ramsarområde
- Norsk rødliste for arter
- Artsfredning
- Bygningsvern
- Kulturvern
- Friluftslivsområde
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Statlig sikra friluftslivsområder». Miljøstatus. Besøkt 12. mai 2024.