Olavsalteret i Roma
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Olavsalteret i Roma befinner seg i kirken San Carlo al Corso på Romas hovedgate Via del Corso.
Det var Norges første katolske biskop efter reformasjonen, Johannes Olav Fallize (1844-1933), som tok initiativ til opprettelsen av kapellet. Biskop Fallize, som var meget ambisiøs på vegne av den katolske minoritet i Norge, var av den oppfatning at enhver katolsk nasjon med respekt for seg selv skulle ha en nasjonalkirke i Roma. Det var derfor ønskelig at også Norge skulle få sitt eget nasjonale valfartssted.
I 1892 sendte han ut et hyrdebrev til pave Leo XIII i anledning pavens 50-års bispejubileum, hvor han forklarte sitt ønske. Dette ble etterkommet, og Norge fikk tildelt et sidekapell i San Carlo al Corso, som egentlig var lombardenes nasjonalkirke.
Den 9. april 1893 ble St. Olavs kapell innviet av kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903), på femtiårsdagen for den første katolske messe i Norge efter Reformasjonen. Altertavlen, malt av den polsk-litauiske kunstneren Pius Welonski (Pijus Veliuoniškis, 1849-1931) ble avduket under seremonien av baron Wilhelm Wedel-Jarlsberg (1852-1909), som på denne tid var pavens kammerherre.
Kapellet stod i fare for å bli nedlagt og viet til en annen helgen på 1960-tallet, men de norske lutheranerne Cicilie Rieber-Mohn (1890-1978) og Olgese Mowinckel Ringler (1926-2002) gjorde sitt for å redde det, og fikk det dessuten pusset opp. Den katolske biskop John Willem Gran av Oslo (1927-2007) gjenåpnet kapellet i 1980. St. Olavs kapell har idag en egen venneforening, og det feires messe hver 17. mai og økumenisk gudstjeneste på festen for St. Olavs omvendelse (16. oktober).