Line Luplau
| Line Luplau | |||
|---|---|---|---|
| Født | Nicoline Christine Monrad 22. apr. 1823 Mern[1] | ||
| Død | 10. sep. 1891 Frederiksberg | ||
| Beskjeftigelse | Kvinnesaksforkjemper | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Marie Luplau | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Solbjerg Parkkirkegård | ||
Nicoline Christine Luplau (1823–1891) var en dansk kvinnesaksforkjemper.
Hun var gift med Daniel Carl Erhard Luplau. Han var institutbestyrer[2] i Hillerød da de giftet seg, men ble senere ordinert til prest og arbeidet i Sønderjylland. Da Danmark ble slått i den andre slesvigske krig i 1864, flyttet familien til Varde, der Line Luplau ble medstifter av en filantropisk hjelpeforening for fattige.[3]
Kvinnesaksengasjement
[rediger | rediger kilde]Hennes engasjement for kvinnesaken ble opprinnelig vekket av «Clara Raphael-feiden». Dette var kallenavnet på en heftig debatt i det danske samfunnet etter at Mathilde Fibiger hadde utgitt debutromanen Clara Raphael ved juletider 1850. I romanen tok Fibiger opp banebrytende tanker om kvinnens frigjøring og om kvinners begrensede muligheter for utdannelse, utvikling og uavhengighet.[4]
Dansk Kvindesamfund (DK)
[rediger | rediger kilde]Luplau ble ikke aktivt med i kvinnesaksarbeid før i en alder av 49 år, da hun i 1872 ble medlem av Dansk Kvindesamfund (DK). Etter hvert mente Luplau at DK tok opp saker som ikke var relevante for foreningen. Hennes kvinnepolitiske hjertesak var kvinners stemmerett og valgbarhet. I 1888 leverte hun en liste med 1702 kvinnenavn fra hjemstedet, til støtte for Fredrik Bajers forsøk – i Rigsdagen – på å vinne gehør for kvinners kommunalvalgrett. Bajers forslag ble nedstemt.
Kvindelig Fremskridtsforening (KF)
[rediger | rediger kilde]Da Kvindelig Fremskridtsforening (KF) ble dannet i 1885, fikk den Luplaus støtte, og i 1886 satt hun en tid i styret, under Matilde Bajers ledelse.[3] Samme år flyttet Lupin og mannen til København, da han ble alderspensjonist. Hun var en av arrangørene da KF avhold det første nordiske kvindesagsmøde i København i 1888. Kvinners politiske stemmerett var et av møtets hovedtemaer, og Line Luplau og Johanne Meyer introduserte temaet. Tonen i innlegg og argumentasjon var mer radikal enn tidligere. Luplau mente at kvinners representasjon i Rigsdagen var avgjørende for å sikre en lovgivning i kvinners favør, og at stemmerett var et rettferdig likestillingskrav.[3]
Foreningen utga bladet Hvad vi vil,[5] og Luplau gikk inn i redaksjonen.[3] KF hadde flere mål, foreningen skulle engasjere seg i kvinnesaken («Kvindens Ligeberettigelse med Manden»), fredssaken («Krigs Forebyggelse ved Voldgift») og arbeidersaken («Lige Ret og Adgang for alle til Samfundets Goder»).[6]
Kvindevalgretsforeningen (KVF)
[rediger | rediger kilde]Luplau ønsket en forening som i enda større grad enn KF konsentrerte seg om kvinners stemmerett og valgbarhet, og i 1889 stiftet hun, sammen med Louise Nørlund, Kvindevalgretsforeningen (KVF). KF hadde kun tatt opp kvinner som medlemmer. Dette ønsket Nørlund og Luplau å endre på. De ville føre stemmerettskampen med både menn og kvinner som medlemmer.[3]
Våren 1891 måtte Luplau trekke seg fra ledelsen i KVF på grunn av helseproblemer. Hun døde samme høst. Hun hadde ment at KVF var en bedre modell for kvinnekampen enn organisasjoner som spredte seg på flere saker. DK og KFs ledere så ikke slik på saken, så Luplau ble ikke populær blant dem, da KVF ble stiftet, og én kvinnepolitisk sak, stemmeretten, ble skilt fra andre saker.[3]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Luplau betraktet seg som politiker, men var ikke opptatt av om hun ble omtalt som Venstrekvinne eller sosialdemokrat. Det viktige for henne, var at hun ikke ble kalt Høyre-sympatisør.[3]
Hennes datter, maleren Marie Luplau, mente at moren ikke hadde fått det politiske ettermæle hun hadde fortjent, spesielt fra Dansk Kvindesamfund (DK). I perioden 1891–1897 malte hun det store gruppebildet som kom til å bli hennes mest kjente maleri: Fra Kvindevalgretskampens første dage, som viste moren som en dominerende skikkelse i sentrum av bildet og flere gjenkjennbare personer i gruppen rundt. Etter grunnlovsendringen i 1915, som ga kvinner stemmerett, ble bildet opphengt i Folketinget i 1917.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Wikipedia på spansk[Hentet fra Wikidata]
- ^ I noen kilder står det lærer. Kan institutbestyrer og lærer være det samme?
- ^ a b c d e f g Vammen, Tinne (22. april 2023). «Line Luplau, kvindesagsforkæmper | lex.dk». Dansk Kvindebiografisk Leksikon (på dansk). Besøkt 4. mars 2024.
- ^ Bricka, Carl Frederik. «143 (Dansk biografisk Lexikon / V. Bind. Faaborg - Gersdorff)». runeberg.org (på dansk). Besøkt 4. mars 2024.
- ^ «Tidsskriftprojekt - Søgning». www.kvinfo.dk. 4. mars 2024. Besøkt 4. mars 2024.
- ^ N.N. (14. juli 1888). «HVAD VI VIL». Kvindelig Fremskridtsforening. Besøkt 4. mars 2024. PDF av organets aller første forside
- ^ Sass, Else Kai (18. juli 2011). «Marie Luplau | lex.dk». Dansk Biografisk Leksikon (på dansk). Besøkt 4. mars 2024.